Samboer som «gamer»

[gladsoe]

Er det flere her med samboer som gamer? Så mye at det går ut over forholdet? Min samboer spiller timesvis hver eneste dag. Mange dager har jeg skreket til han helt tårevåt av frustrasjon, og noen ganger har jeg snakket til ham på en rolig, saklig måte. Jeg har også gjort det klart for han at det er hovedproblemet i forholdet vårt, og at jeg ikke klarer å være sammen med ham lenger om han ikke slutter. Eller at han må velge mellom oss og spilling. Men jeg tror ikke det går inn. 

hver eneste kveld sitter jeg alene i sengen og hører på at han sitter og spiller med vennene sine. Idag skulle vi se film, men etter 5 min konkluderte han med at den var kjedelig og satt seg for å spille. 

Nå som barn nr to er på vei, har jeg sagt at spillestasjonen må bort. Ikke bare fordi han ikke kommer til å ha tid til å spille med to små barn, men fordi det er i veien for der babysengen skal stå. (vi bor i en leilighet på 50kvm). han mener det fortsatt er plass til seng, men da vil den bli stående i veien og bli flyttet på hele veien osv. Det orker jeg ikke, og det vil bare se rotete ut. 

Jeg er så utrolig lei av denne spillingen at jeg blir helt gal. Han er så vanvittig avhengig, og han ser det ikke selv. Det går ikke an å snakke til han, for han hører jo ikke. Og om jeg går bort til ham for å få oppmerksomheten hans så blir han sur fordi jeg forstyrrer. Til og med barnet vårt løper bort til ham for å vise ham noe, og da må hun vente for at han skal kunne snu seg bort fra skjermen å se. 

Jeg skjønner jeg er slitsom å ha med å gjøre når jeg hele tiden vil at det skal være ryddig og ting skal bli gjort, og at jeg maser en del på ham om hvor lei jeg er spillinga. Men jeg har jo sagt det på en skikkelig måte, og nå vet jeg ikke hva mer jeg kan si. 

Bare for å legge til:

1. jeg har sagt til han at han kan sette spilleutstyret hjemme hos moren sin slik at han kan gå der hvis han skal spille.

2. Han hjelper så og si ingenting med husarbeid, er elendig økonomisk, sutrer og klager MYE på vondt og trøtthet osv, enda det er jeg som er høygravid og aldri sitter i ro.. han avlaster meg heller aldri og har alltid unnskyldninger. 

Noen andre som har det sånn? Hva hadde dere gjort? Er det noe jeg kan si? Hvordan kan jeg få ham til å forstå at han må ut her i fra om han ikke slutter? 

[Coffee1234]

Synes ikke han trenger å slutte. Heller trappe litt ned. Synes det er egoistisk av deg å kreve dette. Er ikke verre å game noen timer enn å se på netflix. Og avkobling trenger vi alle. 

[AnonymBruker]

Her er det bare å pakke sekken. Gaming trumfer alt. 

Hilsen en gamer🙂

Anonymkode: de9cd...fb9

[AnonymBruker]

Jeg ville ha satt et ultimatum. Enten så velger du gaming, ellers så velger du meg og barna - og trapper ned på gamingen. Virker som at gaming er mye viktigere enn familielivet, og det er ikke bra. 

Anonymkode: 02bb1...f7b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Coffee1234 skrev:

Synes ikke han trenger å slutte. Heller trappe litt ned. Synes det er egoistisk av deg å kreve dette. Er ikke verre å game noen timer enn å se på netflix. Og avkobling trenger vi alle. 

Virker på meg som at du aldri har opplevd avhengighet i eget hjem. 

Ville du sagt det til en alkoholiker også? 

Spillavhengighet er en høyst reell ting. Meg og min x kranglet ofte om dette, og jo mer distansert jeg ble, jo sintere ble han, og jo mer spilte han. Helt til det punktet hvor spilling tok helt overhånd, og han kunne bli både forbanna og irritert om jeg forstyrret han (fordi han snakket med vennene sine). Til det punktet hvor jeg følte jeg ikke kunne være hjemme mer. Først en stund etter bruddet, tok han tak i problemet, å sluttet. Tror ikke han selv innså hva han drev med, eller hvor stort problemer var. 

Jeg syns du skal si i fra til han, FØR han rekker å sette seg ned å spille, at dere må snakke sammen. Si rett ut, uten filter, at dette er et så stort problem for deg, at du vurderer å pakke ned sakene, ta med barna, å avslutte forholdet med han (eller at han må ut, avhengig av hvem som har boligen). Si også hva du føler, at du sitter dag ut og dag inn å venter på at han skal bli ferdig å spille, at du er utsultet på oppmerksomhet, og at du stort sett er ensom, alene, og kjeder deg mens du venter på han. At det går ut over barna også. Og at dette gidder du ikke, om det ikke blir drastisk endring. Si at du er villig til å gi det feks 3 uker, og at skjer ikke *det og det* innen da, så må du avslutte forholdet, for å beskytte deg selv. Spør han så om han er innforstått med det du akkurat sa, og om han er enig i at dere skal prøve å løse det, eller om han egentlig bare ønsker forholder over (vær klar over at det kan skje). Det er i alle fall det jeg hadde gjort. 

Min x var også skakk deprimert, og det var derfor han søkte til spill. Jeg satte som et krav at han måtte søke hjelp, men om det er riktig i ditt tilfelle, er det kun du som vet. Har han alltid vært slik, eller blitt sånn nå, og har det i så fall skjedd noe i tiden han tok opp spilling? 

Ønsker deg alt vel, håper du finner en løsning på dette. 

 

 

Anonymkode: bc908...5f5

[AnonymBruker]

Dump han.

Anonymkode: d2966...ca3

[AnonymBruker]

Fatter ikke at du velger å få et nytt barn med han.

Anonymkode: ab754...ea8

[AnonymBruker]

57 minutter siden, gladsoe skrev:

Mange dager har jeg skreket til han helt tårevåt av frustrasjon

Han gamer for å få fri fra deg og personlighetsforstyrrelsene dine. 

 

57 minutter siden, gladsoe skrev:

 

1. jeg har sagt til han at han kan sette spilleutstyret hjemme hos moren sin slik at han kan gå der hvis han skal spille.

Eier du 100% av leiligheten dere bor i? Hvis ikke, hvem tror du at du er? 

 

59 minutter siden, gladsoe skrev:

 

2. Han hjelper så og si ingenting med husarbeid, er elendig økonomisk, sutrer og klager MYE på vondt og trøtthet osv, enda det er jeg som er høygravid og aldri sitter i ro.. han avlaster meg heller aldri og har alltid unnskyldninger. 

Du prøver å legge skylden på gamingen hans fordi du er for svak til å forlate han. Dersom det du sier stemmer er det jo klart at mannen selv er problemet. 

Anonymkode: 1d348...6c2

[AnonymBruker]

Hei TS - jeg er også samboer med en som bruker all sin tid på gaming (såfremt at han ikke er på jobb, så klart). Det har blitt en slags distanse mellom oss, der vi tilbringer mesteparten av tiden hver for oss, og som oftest føles det ut som om vi bor i et kollektiv sammen. Jeg har dog ingen særlig gode råd (dessverre), men vil bare si at jeg forstår deg. 

Anonymkode: 4a8f0...ac2

[gladsoe]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke at du velger å få et nytt barn med han.

Anonymkode: ab754...ea8

Jeg ble gravid i vår. Han begynte å spille i sommer 

[gladsoe]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han gamer for å få fri fra deg og personlighetsforstyrrelsene dine. 

 

Eier du 100% av leiligheten dere bor i? Hvis ikke, hvem tror du at du er? 

 

Du prøver å legge skylden på gamingen hans fordi du er for svak til å forlate han. Dersom det du sier stemmer er det jo klart at mannen selv er problemet. 

Anonymkode: 1d348...6c2

Men i alle dager 😂

han har hatt et par perioder hvor spillingen har vært minimal. Da har jeg vært sprudlende, glad og jeg får enormt mye energi. Da har vi det veldig bra sammen og det blir som et helt annet liv. Jo mer han spiller, jo verre blir jeg. (Atferden Hans endres også bare så det er sagt). Og det vet han godt.

Vi leier en studentbolig sammen, det er jeg som er student så han kan ikke bo her alene uansett. Pga dumme økonomiske valg har han ikke hatt penger til å betale leie på flere mnd, og skylder meg veldig veldig mye penger. 

Jeg har bedt ham om å flytte ut, og prøvd å gjøre det slutt flere ganger. Det er han som ikke vil. 

[Trolltunge]

6 minutter siden, gladsoe skrev:

Men i alle dager 😂

han har hatt et par perioder hvor spillingen har vært minimal. Da har jeg vært sprudlende, glad og jeg får enormt mye energi. Da har vi det veldig bra sammen og det blir som et helt annet liv. Jo mer han spiller, jo verre blir jeg. (Atferden Hans endres også bare så det er sagt). Og det vet han godt.

Vi leier en studentbolig sammen, det er jeg som er student så han kan ikke bo her alene uansett. Pga dumme økonomiske valg har han ikke hatt penger til å betale leie på flere mnd, og skylder meg veldig veldig mye penger. 

Jeg har bedt ham om å flytte ut, og prøvd å gjøre det slutt flere ganger. Det er han som ikke vil. 

Her tror jeg at du bare må sette hardt mot hardt. Du flytter Playstation til moren hans, så flytter han nok etter skal du se. Kanskje mor kan snakke litt fornuft i ham når han driver på slik der? 

[AnonymBruker]

Jeg forstår problemet ditt og jeg forstår også han. Jeg er selv gamer, kjæresten min er ikke det, men han har aldri bedt meg om å slutte for det. Det er mange som har hobbyer (for det er det det er) som tar mye tid, flere timer om dagen. Jeg var tidligere en aktiv hestejente og kunne fint bruke 3-5 timer i stallen, hver dag! Da var det ingen som kritiserte, snarere tvert imot, men så fort hobbyen inkluderer en skjerm, da er man plutselig usosial og avhengig. Hadde du ment det samme om han hadde kjøpt seg hest og brukt timesvis på den?

Anonymkode: 8aa77...a26

[AnonymBruker]

17 minutter siden, gladsoe skrev:

Men i alle dager 😂

han har hatt et par perioder hvor spillingen har vært minimal. Da har jeg vært sprudlende, glad og jeg får enormt mye energi. Da har vi det veldig bra sammen og det blir som et helt annet liv. Jo mer han spiller, jo verre blir jeg. (Atferden Hans endres også bare så det er sagt). Og det vet han godt.

Vi leier en studentbolig sammen, det er jeg som er student så han kan ikke bo her alene uansett. Pga dumme økonomiske valg har han ikke hatt penger til å betale leie på flere mnd, og skylder meg veldig veldig mye penger. 

Jeg har bedt ham om å flytte ut, og prøvd å gjøre det slutt flere ganger. Det er han som ikke vil. 

Litt trist å være så avhengige av andre for å styre egne følelse. 

Anonymkode: bf691...a8b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår problemet ditt og jeg forstår også han. Jeg er selv gamer, kjæresten min er ikke det, men han har aldri bedt meg om å slutte for det. Det er mange som har hobbyer (for det er det det er) som tar mye tid, flere timer om dagen. Jeg var tidligere en aktiv hestejente og kunne fint bruke 3-5 timer i stallen, hver dag! Da var det ingen som kritiserte, snarere tvert imot, men så fort hobbyen inkluderer en skjerm, da er man plutselig usosial og avhengig. Hadde du ment det samme om han hadde kjøpt seg hest og brukt timesvis på den?

Anonymkode: 8aa77...a26

Folk er dessverre ikke normale når det kommer til dette.

Å lese bøker i timesvis = flott

å se på tv i timesvis = allment akseptert

Å game i timesvis = fy skam.

Alt dette går ut på å sitte dønn rolig og bare se foran seg. Go figure.

Anonymkode: de9cd...fb9

[gladsoe]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår problemet ditt og jeg forstår også han. Jeg er selv gamer, kjæresten min er ikke det, men han har aldri bedt meg om å slutte for det. Det er mange som har hobbyer (for det er det det er) som tar mye tid, flere timer om dagen. Jeg var tidligere en aktiv hestejente og kunne fint bruke 3-5 timer i stallen, hver dag! Da var det ingen som kritiserte, snarere tvert imot, men så fort hobbyen inkluderer en skjerm, da er man plutselig usosial og avhengig. Hadde du ment det samme om han hadde kjøpt seg hest og brukt timesvis på den?

Anonymkode: 8aa77...a26

Jeg skjønner hva du mener. Men han trener utenom. Han har treninger 3 faste dager i uken, alt fra 2 til 5 timer hver dag, mange treningshelger og går mye på frivillige treninger. Så at han har to hobbyer som tar alt av fritid synes jeg blir i overkant mye når han har samboer og snart to barn. Hadde han klart å kombinere det med å hjelpe til hjemme, støtte økonomisk og avlaste meg i et tungt svangerskap hadde det vært en ting, men han sier fra seg alt ansvar og oppfører seg helt ærlig som en pubertal tenåring. Han går tidlig fra middagsbordet for å spille, han sitter oppe hele natten og spiller slik at jeg aldri får sove ut i helgene (han har ikke stått opp med barnet vårt på flere måneder), fordi han må sove ut. 

Men helt ærlig synes jeg det å finne seg hobbyer midt i travle, sårbare situasjoner ikke er et smart valg uansett. Her er jeg student og jobber deltid, han er lærling, og vi klarer oss akkurat, men det er jo tungt. Da synes jeg det blir dumt at han skal begynne med trening OG gaming. Hadde han holdt på med en av delene i flere år er det en ting, men å finne seg en hobby når tiden ikke egentlig strekker til slik at det går ut over andre ting, da blir jeg skeptisk samme hva. 

[gladsoe]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt trist å være så avhengige av andre for å styre egne følelse. 

Anonymkode: bf691...a8b

Ja, men hadde jeg vært alene tror jeg jeg hadde hatt det mye bedre. For da hadde jeg vært innstilt på å gjøre alt selv. Men det er frustrerende å sove lite, gjør alt av husarbeid og innkjøp og underholde barnet, mens han sitter og gamer/ sover, når jeg er utslitt. Og jeg får et nei når jeg ber om hjelp eller avlastning. At jeg hver eneste kveld skal sitte alene fordi han heller vil spille med vennene sine. Til og med i jula. Da sier det seg vel selv at jeg blir gladere de gangene han spiller mindre, og selv blir en «bedre person», som ikke blir like fort sint og som hjelper litt mer til. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, gladsoe skrev:

Ja, men hadde jeg vært alene tror jeg jeg hadde hatt det mye bedre. For da hadde jeg vært innstilt på å gjøre alt selv. Men det er frustrerende å sove lite, gjør alt av husarbeid og innkjøp og underholde barnet, mens han sitter og gamer/ sover, når jeg er utslitt. Og jeg får et nei når jeg ber om hjelp eller avlastning. At jeg hver eneste kveld skal sitte alene fordi han heller vil spille med vennene sine. Til og med i jula. Da sier det seg vel selv at jeg blir gladere de gangene han spiller mindre, og selv blir en «bedre person», som ikke blir like fort sint og som hjelper litt mer til. 

Ok, skjønner litt mer. Jeg hadde nok ikke klart det. 

Anonymkode: bf691...a8b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, gladsoe said:

Jeg skjønner hva du mener. Men han trener utenom. Han har treninger 3 faste dager i uken, alt fra 2 til 5 timer hver dag, mange treningshelger og går mye på frivillige treninger. Så at han har to hobbyer som tar alt av fritid synes jeg blir i overkant mye når han har samboer og snart to barn. Hadde han klart å kombinere det med å hjelpe til hjemme, støtte økonomisk og avlaste meg i et tungt svangerskap hadde det vært en ting, men han sier fra seg alt ansvar og oppfører seg helt ærlig som en pubertal tenåring. Han går tidlig fra middagsbordet for å spille, han sitter oppe hele natten og spiller slik at jeg aldri får sove ut i helgene (han har ikke stått opp med barnet vårt på flere måneder), fordi han må sove ut. 

Men helt ærlig synes jeg det å finne seg hobbyer midt i travle, sårbare situasjoner ikke er et smart valg uansett. Her er jeg student og jobber deltid, han er lærling, og vi klarer oss akkurat, men det er jo tungt. Da synes jeg det blir dumt at han skal begynne med trening OG gaming. Hadde han holdt på med en av delene i flere år er det en ting, men å finne seg en hobby når tiden ikke egentlig strekker til slik at det går ut over andre ting, da blir jeg skeptisk samme hva. 

Hvorfor kritiserer du ikke treningen hans like mye som spillingen?  Begge deler er for hans egen del og inkluderer ikke deg eller familien. Trening koster også mer om han går til ett fitnessenter. 

Anonymkode: cf610...8e6

[AnonymBruker]

Hvorfor er gaming så gale hos alle kvinnfolk ??

Hadde han vert i garasja i flere timer, hadde du vert like sur da? Eller om han måtte lese bok? Ja listen er lang.

hvorfor ikke møtes på midten? Du vil jo at han skal se på TV med deg. Da kan vel du spille med han? Det skal gå begge veier 😉

Jeg og mannen gamer i lag hver kveld, og fy flate så gøy det er!  Du burde prøve... 

 

 

Anonymkode: 95ce7...a6f