Ikke fikk fast jobb etter midlertidig arbeid

[black rose]

Hei,

Jeg er snart ferdig med studering og har vært på en midlertidig arbeid ei stund der de hadde mye behov for folk med samme utdanning og kompetanse som meg. Da dukket opp en stilling og jeg søkte på den og var ganske sikkert at jeg får den. Men så sa sjefen at de er etter noen med erfaring og jeg kan søke jobb andre plass hvis jeg vil fast jobb nå!  Hva det betyr? Er jeg ikke god nok? Jeg satt og gråt hele natten i går..Jeg er frustrert og ser ingen sjanse etter så mye innsats i livet mitt :(((((   

[altflyter]

Det er ikke lett å få fast jobb rett etter studier. Du opplever det samme som tusenvis av andre gjør. Arbeidsgiver vil ha en med erfaring. Du må børste det av deg og fortsette å søke. Skjønner du er skuffet, men slik er arbeidslivet. Vil forøvrig også råde deg til å jobbe litt med skrivingen din. Alltid få noen til å lese korrektur på jobbsøknader 😊

[AnonymBruker]

2 timer siden, black rose skrev:

Hei,

Jeg er snart ferdig med studering og har vært på en midlertidig arbeid ei stund der de hadde mye behov for folk med samme utdanning og kompetanse som meg. Da dukket opp en stilling og jeg søkte på den og var ganske sikkert at jeg får den. Men så sa sjefen at de er etter noen med erfaring og jeg kan søke jobb andre plass hvis jeg vil fast jobb nå!  Hva det betyr? Er jeg ikke god nok? Jeg satt og gråt hele natten i går..Jeg er frustrert og ser ingen sjanse etter så mye innsats i livet mitt :(((((   

De aller fleste arbeidsplasser ønsker folk med erfaring, men du må fortsette å søke. Mange må sende hundrevis av søknader før de får napp og kanskje bli kalt inn til intervju. Kan du få fortsette som midlertidig hjelp da så er jo det erfaring det også ?

Anonymkode: efcaf...693

[AnonymBruker]

Om muligheten er der, så bør du fortsette i den midlertidige jobben så lenge. Og søke andre faste jobber, men du må også søke midlertidige jobber. Å få fast rett etter studie er ikke enkelt.

Og som nevnt over her, så må du jobbe med skriving sånn at setningene blir riktige. Det er også viktig på CV.

Anonymkode: a81a6...e5f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Å få fast rett etter studie er ikke enkelt.

 

Anonymkode: a81a6...e5f

Et tragisk samfunn eller iallfall et tragisk arbeidsliv vi har fått. Det viser bare hvor mye "frosken" - ergo "vi" har latt oss "koke". Man skal ikke lenger tilbake enn til 2000-tallet før det var helt vanlig og en selvfølge at man glir rett inn i fast jobb selvsagt. Det er dette Norge tross alt er blitt bygd på etter 1945 - nemlig at faste stillinger skal være regelen og ordnet arb.liv som fokuserer på ansatte og som ikke opphøyer arb.givere til Guder.

Er interessant å se hvordan spesielt høyresiden har fått mange mennesker til å danse etter deres pipe der strikken tøyes lenger og lenger og frustrasjonen blant vanlige arb.søkere øker mer og mer. Når jeg leser uttrykk som "slik er arb.livet" - så koker det rett og slett i toppen. Ikke at du sa dette, men en annen debattant over. 

Spørsmålet som er verdt å følge med på er hvor mye lenger skal vanlige arb.takere la seg kjøre hardt bakfra av arb.givere og høyresiden som tydeligvis har hjernevasket en del til å tro at "sånn er det bare". 

Det minner meg ellers om debatten om automatisering og digitalisering - der man tydeligvis også her skal la seg kjøre hardt bakfra uten politiske tiltak som slår hardere ned på arb.givere og teknologi som fører til at arb.takere mister sine stillinger helt unødvendig. 

For 35 år siden lot man finanskreftene overkjøre hele samfunnet og er blitt helt "sånn er det bare" og de er blitt vant til at de kan utføre milliarder av transaksjoner helt gratis, fremfor å sette inn en skatt på hver transaksjon. 

Iallfall, dette var mine tanker rundt "slik er arb.livet" eller "det er ikke enkelt å få fast jobb".  Dette er ikke noe vi bør bli "vant" til". Vi er ikke USA / India / Kina ennå hva gjelder arb.takerne sine rettigheter, men vi er tydeligvis på vei mot den slags arb.liv de har der borte også. Dette er en farlig utvikling.

 

Anonymkode: ef14a...2c2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er skuffet, men som @altflyter sier så er dette det helt vanlige for nyutdannede.

Selv hadde jeg bra CV og resultater - og var likevel midlertidig i 8 år. Konkurransen er veldig hard på faste jobber, spesielt de attraktive jobbene.

Jeg ser også at du har endel å gå på når det gjelder skriving og norskkunnskaper - det vil være en stor fordel for deg om du samtidig med jobbsøking går på et kurs for å forbedre språket.

Vi har alle våre punkter vi trenger forbedring på, og for deg vil det dessverre gå dårlig i søkeprosessene om du ikke jobber med språk. 

Anonymkode: 0ddfc...b0e

[Gjest Anonymus Notarius]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et tragisk samfunn eller iallfall et tragisk arbeidsliv vi har fått. Det viser bare hvor mye "frosken" - ergo "vi" har latt oss "koke". Man skal ikke lenger tilbake enn til 2000-tallet før det var helt vanlig og en selvfølge at man glir rett inn i fast jobb selvsagt. Det er dette Norge tross alt er blitt bygd på etter 1945 - nemlig at faste stillinger skal være regelen og ordnet arb.liv som fokuserer på ansatte og som ikke opphøyer arb.givere til Guder.

Er interessant å se hvordan spesielt høyresiden har fått mange mennesker til å danse etter deres pipe der strikken tøyes lenger og lenger og frustrasjonen blant vanlige arb.søkere øker mer og mer. Når jeg leser uttrykk som "slik er arb.livet" - så koker det rett og slett i toppen. Ikke at du sa dette, men en annen debattant over. 

Spørsmålet som er verdt å følge med på er hvor mye lenger skal vanlige arb.takere la seg kjøre hardt bakfra av arb.givere og høyresiden som tydeligvis har hjernevasket en del til å tro at "sånn er det bare". 

Det minner meg ellers om debatten om automatisering og digitalisering - der man tydeligvis også her skal la seg kjøre hardt bakfra uten politiske tiltak som slår hardere ned på arb.givere og teknologi som fører til at arb.takere mister sine stillinger helt unødvendig. 

For 35 år siden lot man finanskreftene overkjøre hele samfunnet og er blitt helt "sånn er det bare" og de er blitt vant til at de kan utføre milliarder av transaksjoner helt gratis, fremfor å sette inn en skatt på hver transaksjon. 

Iallfall, dette var mine tanker rundt "slik er arb.livet" eller "det er ikke enkelt å få fast jobb".  Dette er ikke noe vi bør bli "vant" til". Vi er ikke USA / India / Kina ennå hva gjelder arb.takerne sine rettigheter, men vi er tydeligvis på vei mot den slags arb.liv de har der borte også. Dette er en farlig utvikling.

 

Anonymkode: ef14a...2c2

Helt enig med deg, men det er jo greit å påpeke at sånn er det, for det er viktig å være klar over når man skal ut i arbeidslivet, ellers blir man fort skuffet eller tror det er en selv det er noe galt med.

Det er dessverre slik at de færreste nyutdannede får fast jobb, man må regne med et år eller to i midlertidige stillinger. Vi kan like det eller ei, men sånn er det...

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig utdannet i 1995 og fikk min første faste jobb i 2003. 

Ting var ikke alltid mye bedre før. 

Men vet du hvordan jeg så på det? Jeg visste at jeg fikk bedre erfaring og mer lærdom av å ha flere vikariater rett etter studiet. 

Rett og slett fordi jeg fikk jobber som midlertidig, som jeg aldri ville fått om de hadde lyst den ut som fast. 

Sånn er det fortsatt, lyser vi ut en fast jobb får vi mye mer kvalifiserte søkere enn til en midlertidig stilling. Så vi ender opp med å ansette noen som strengt talt er underkvalifiserte, som får en veldig fin jobb på cv’n sin!

De som fikk fast jobb den gang for 20 år siden, satt på en måte litt fast.

Fra kullet mitt er det de som tok alle «strøjobbene» som sitter i de beste jobbene nå. Fordi de lærte så utrolig mye mer. 

Anonymkode: 44a81...bc4

[gudbevaremegvel]

På 9.1.2019 den 19.09, AnonymBruker skrev:

Et tragisk samfunn eller iallfall et tragisk arbeidsliv vi har fått. Det viser bare hvor mye "frosken" - ergo "vi" har latt oss "koke". Man skal ikke lenger tilbake enn til 2000-tallet før det var helt vanlig og en selvfølge at man glir rett inn i fast jobb selvsagt. Det er dette Norge tross alt er blitt bygd på etter 1945 - nemlig at faste stillinger skal være regelen og ordnet arb.liv som fokuserer på ansatte og som ikke opphøyer arb.givere til Guder.

Er interessant å se hvordan spesielt høyresiden har fått mange mennesker til å danse etter deres pipe der strikken tøyes lenger og lenger og frustrasjonen blant vanlige arb.søkere øker mer og mer. Når jeg leser uttrykk som "slik er arb.livet" - så koker det rett og slett i toppen. Ikke at du sa dette, men en annen debattant over. 

Spørsmålet som er verdt å følge med på er hvor mye lenger skal vanlige arb.takere la seg kjøre hardt bakfra av arb.givere og høyresiden som tydeligvis har hjernevasket en del til å tro at "sånn er det bare". 

Anonymkode: ef14a...2c2

Dette!!! Når jeg er ferdig med min femåringe utdanning har jeg forkunnskaper. Akkurat som at jeg trenger et par realfag fra vgs for å kunne studere det jeg skal studere, men ingen forventer at jeg begynner med masteroppgaven min dag to av bachelorstudiet mitt. 

Men sånn virker det nesten som det er i arbeidslivet. Erfaring, erfaring, erfaring. Men jesus kristus, da har jeg jo brukt fem år fulltid på å studere, når skulle jeg hatt mulighet til å lære meg 100% den jobben jeg søker? Jeg skal ikke utdanne meg til den ene bestemte stillingen i den ene bestemte bedriften, jeg skal utdanne meg til arbeidslivet generelt. Og der kommer jeg til å trenge opplæring, beklager bryderiet. Døgnet mitt har bare 24 timer, gitt.

Å få en relevant stilling, selv med et attraktivt studie, er jo en øvelse i å vinne Norske Talenter. Synes heller ikke det er så voldsomt storforlangende å be om en fast, 100% stilling med mastergrad. (Løsarbeid er en uting uansett, men når man faktisk har nedlagt fem år på forhånd...) Jeg blir helt matt.

Endret 10. januar 2019 av gudbevaremegvel
La til noe.

[AnonymBruker]

3 timer siden, gudbevaremegvel skrev:

Dette!!! Når jeg er ferdig med min femåringe utdanning har jeg forkunnskaper. Akkurat som at jeg trenger et par realfag fra vgs for å kunne studere det jeg skal studere, men ingen forventer at jeg begynner med masteroppgaven min dag to av bachelorstudiet mitt. 

Men sånn virker det nesten som det er i arbeidslivet. Erfaring, erfaring, erfaring. Men jesus kristus, da har jeg jo brukt fem år fulltid på å studere, når skulle jeg hatt mulighet til å lære meg 100% den jobben jeg søker? Jeg skal ikke utdanne meg til den ene bestemte stillingen i den ene bestemte bedriften, jeg skal utdanne meg til arbeidslivet generelt. Og der kommer jeg til å trenge opplæring, beklager bryderiet. Døgnet mitt har bare 24 timer, gitt.

Å få en relevant stilling, selv med et attraktivt studie, er jo en øvelse i å vinne Norske Talenter. Synes heller ikke det er så voldsomt storforlangende å be om en fast, 100% stilling med mastergrad. (Løsarbeid er en uting uansett, men når man faktisk har nedlagt fem år på forhånd...) Jeg blir helt matt.

Nja....Jeg synes det er noe rart med de som ikke har jobbet noe ila de årene de har studert. Det vitner om latskap og du kunne opparbeidet deg 5 års erfaring fra arbeidslivet imens, men det er jo lettere å klage over at man må ha erfaring? Enn å gidde å skaffe seg det?

Anonymkode: b93c7...ad2

[AnonymBruker]

3 hours ago, gudbevaremegvel said:

Dette!!! Når jeg er ferdig med min femåringe utdanning har jeg forkunnskaper. Akkurat som at jeg trenger et par realfag fra vgs for å kunne studere det jeg skal studere, men ingen forventer at jeg begynner med masteroppgaven min dag to av bachelorstudiet mitt. 

Men sånn virker det nesten som det er i arbeidslivet. Erfaring, erfaring, erfaring. Men jesus kristus, da har jeg jo brukt fem år fulltid på å studere, når skulle jeg hatt mulighet til å lære meg 100% den jobben jeg søker? Jeg skal ikke utdanne meg til den ene bestemte stillingen i den ene bestemte bedriften, jeg skal utdanne meg til arbeidslivet generelt. Og der kommer jeg til å trenge opplæring, beklager bryderiet. Døgnet mitt har bare 24 timer, gitt.

Å få en relevant stilling, selv med et attraktivt studie, er jo en øvelse i å vinne Norske Talenter. Synes heller ikke det er så voldsomt storforlangende å be om en fast, 100% stilling med mastergrad. (Løsarbeid er en uting uansett, men når man faktisk har nedlagt fem år på forhånd...) Jeg blir helt matt.

Av og til har rett og slett bedrifter behov for noen med erfaring. Det er ikke alltid de har tid til å lære opp noen nye, og av og har de ikke de kunnskapene de trenger for å lære opp den nye; de ser etter noen som allerede kan feltet/oppgavene. Noen ganger har man ansatt to nyutdannede på rad, og trenger faktisk noen som allerede har erfaring.

Vi som har jobber nå har jo også selv engang vært nyutdannede, men vi fikk alle jobb til slutt.

Anonymkode: de50d...fa7

[AnonymBruker]

10 timer siden, gudbevaremegvel skrev:

Dette!!! Når jeg er ferdig med min femåringe utdanning har jeg forkunnskaper. Akkurat som at jeg trenger et par realfag fra vgs for å kunne studere det jeg skal studere, men ingen forventer at jeg begynner med masteroppgaven min dag to av bachelorstudiet mitt. 

Men sånn virker det nesten som det er i arbeidslivet. Erfaring, erfaring, erfaring. Men jesus kristus, da har jeg jo brukt fem år fulltid på å studere, når skulle jeg hatt mulighet til å lære meg 100% den jobben jeg søker? Jeg skal ikke utdanne meg til den ene bestemte stillingen i den ene bestemte bedriften, jeg skal utdanne meg til arbeidslivet generelt. Og der kommer jeg til å trenge opplæring, beklager bryderiet. Døgnet mitt har bare 24 timer, gitt.

Å få en relevant stilling, selv med et attraktivt studie, er jo en øvelse i å vinne Norske Talenter. Synes heller ikke det er så voldsomt storforlangende å be om en fast, 100% stilling med mastergrad. (Løsarbeid er en uting uansett, men når man faktisk har nedlagt fem år på forhånd...) Jeg blir helt matt.

Men slik har det alltid vært: Selvsagt foretrekker arbeidsgiver noen med erfaring hvis det er mulig å få tak i noen som har det. 

Å gå rett ut i en fast 100% jobb som nyutdannet er i mange bransjer urealistisk, og det er ikke slik at fem år på universitetet gjør at du «fortjener» en fast jobb fra dag en. Det ser ut til at noen her inne tror at faste jobber (der man ønsket det) var normen som nyutdannet tidligere, men det stemmer ikke. Man må jobbe seg opp og få erfaring. Sånn er det. 

Anonymkode: 9dd59...062

[Gjest Blondie65]

Hadde det vært opp til arbeidsgiver ville de ansatt en nyutdannet med relevant mastergrad tidlig i tyveårene med 5 års erfaring som var ferdig med barn og som ikke på noe som helst tidspunkt har tenkt å bli syk eller skifte jobb.

Siden slikt ikke finnes i den reelle verden må man vise seg frem. Og det gjør man ved å gjøre en kjempeinnsats i enhver midlertidig stilling man har i mellomtiden. Disse gir nemlig erfaring. Og det er ikke bare relevant erfaring innenfor yrket som er interessant her. Hvis arbeidsgiver opplever deg som en punktlig og pliktoppfyllende person, med lite fravær så kan det telle stort til din fordel den dagen det dukker opp en relevant stilling. Men noen ganger krever stillingen at en også har relevant arbeidserfaring.

Jeg har også lyst å legge til at jeg synes det er litt rart at en arbeidsgiver velger å ansette en helt ny som må læres opp i bedriftens kultur, verdier og metoder fremfor å ansette en de har der som har lært dette. Jeg føler vel kanskje at dette er en annen måte å si at du av en eller annen grunn ikke når helt opp? Det kan det være mange grunner til - men jeg blir alltid skeptisk til denne typen forbigåelser som kun er begrunnet med erfaring. Eller som en jeg kjenner opplevde. Stillingen skulle ikke besettes nå likevel - dermed var vedkommende arbeidsledig. Jeg synes det er en smule uhederlig at en ikke klarer å fortelle den det gjelder at de ikke når helt opp grunnet X, Y eller Z - det gir ikke denne personen mulighet til å forbedre seg til neste jobb.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Blondie65 skrev:

Hadde det vært opp til arbeidsgiver ville de ansatt en nyutdannet med relevant mastergrad tidlig i tyveårene med 5 års erfaring som var ferdig med barn og som ikke på noe som helst tidspunkt har tenkt å bli syk eller skifte jobb.

Hadde det vært opp til arbeidsgiveren så ville de ansatt en robot som aldri er syk, som ikke trenger barn, som ikke trenger ferie, som jobber 24/7 og som ikke organiserer seg

På 9.1.2019 den 19.09, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet som er verdt å følge med på er hvor mye lenger skal vanlige arb.takere la seg kjøre hardt bakfra av arb.givere og høyresiden som tydeligvis har hjernevasket en del til å tro at "sånn er det bare". 

Det minner meg ellers om debatten om automatisering og digitalisering - der man tydeligvis også her skal la seg kjøre hardt bakfra uten politiske tiltak som slår hardere ned på arb.givere og teknologi som fører til at arb.takere mister sine stillinger helt unødvendig. 

Helt enig!

Det er så mye mas ang. automatisering at jeg blir gal. Og det som er skremmende er at det bare blir verre og verre. Det er ikke akkurat at Norge kryr av selskaper som ønsker å etablere seg her pga høye kostnader og lite marked. Som resultat blir arbeidsmarkedet mer og mer vanskelig og konkurransen om plassene blir enorm.

Og så husk på en ting: Spiller ingen rolle hvor flink du er og om du jobber som en robot med 2 mastergrader, flere språk, internasjonal erfaring etc...har du ikke venner/kjente i selskapet som kan sikre deg en jobb så er du like mye verdt som en boms fra gata (eller en innsatt) som prøver å skaffe seg en jobb i utenriksdepartementet.

Men vi aksepterer det og "sånn er det bare". Mange gidder ikke å tenkte på det fordi de allerede har en jobb og "det er ikke vårt problem at andre ikke har jobb så lenge jeg kan kjøpe denne LV veska/den nyeste iPhone etc.".

 

Slik som jeg ser det vil ikke noe som helst endre seg i den positive retningen i det norske arbeidsmarkedet: Vi er vant til å ha en høy kjøpeevne, høye lønninger (sammenlignet med resten av Europa), enkle arbeidsoppgaver og kort arbeidsdag, fantastisk velferdsstat etc. Men dette har sin pris i form av høye skatter (inkl. sosiale avgifter arb.givere betaler til staten) --> Selskaper velger å flytte til Polen, Latvia/Estland/etc. --> Ingen jobber i Norge

Spør hvem som helst på gata: Er du villig å gå ned i inntekt og redusere visse offentlige goder (som utdanning etc.) for å tiltrekke flere selskaper til Norge og skape arbeidsplasser?

De aller aller aller fleste vil nok ikke gå med på det.

 

Anonymkode: 2f9b9...6d8

[gudbevaremegvel]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nja....Jeg synes det er noe rart med de som ikke har jobbet noe ila de årene de har studert. Det vitner om latskap og du kunne opparbeidet deg 5 års erfaring fra arbeidslivet imens, men det er jo lettere å klage over at man må ha erfaring? Enn å gidde å skaffe seg det?

Anonymkode: b93c7...ad2

Nå bekrefter du jo akkurat det jeg sier. Smak på ordet fulltidsstudier. Det betyr at man allerede har en full uke der man burde få fokusere på studier. Jobbe skal man gjøre i årevis etterpå. Relevante sommerjobber vokser heller ikke på trær. 
Selvfølgelig skal jeg jobbe ved siden av studier, men jeg ligger an til å måtte legge inn 50 timer i uka og fortsatt leve under fattigdomsgrensa. Men jada, studenter er forferdelig late.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 en fast 100% jobb som nyutdannet er i mange bransjer urealistisk, og det er ikke slik at fem år på universitetet gjør at du «fortjener» en fast jobb fra dag en. Det ser ut til at noen her inne tror at faste jobber (der man ønsket det) var normen som nyutdannet tidligere, men det stemmer ikke. Man må jobbe seg opp og få erfaring. Sånn er det. 

Anonymkode: 9dd59...062

Det er du som ikke holder deg oppdatert og er blant disse som mener at "slik er det bare". Norge er bygd på sterke stillingsvern, faste stillinger og høyt andel av arb.takere som er organisert.

Du må gjerne sitte og late som dette ikke er under angrep fra de med høyreorientert ideologi, men vi som følger med ved at både det sterke stillingsvernet, og reglene rundt fast stilling har vært under angrep fra visse partier som idag sitter ved makta. Videre har de til og med prøvd seg på å gjøre sitt ytterste slik at prosentandelen av organiserte arb.takere skal gå ned, og på den måten vil arb.takere bli mer fritt vilt for arb.givere. De høyreorienterte partiene bruker flosker som "det gir mer fleksibilitet å forhandle sin egen lønn" og bla bla, men vi vet at det ikke er annet enn tomme ord for de aller fleste andre arb.takere som altså ikke er organisert og som er langt mer utsatt med tanke på ugunstige arb.tider og svakere stillingsvern.

Når hele 50% nå ikke lenger er organisert, så ser vi negative konsekvenser som har begynte å spre seg i alle ledd av søknadsprosessen. Arb.givere har mer makt, mens arb.søkere kjemper helt desperat som bikkjer siden de som mener det samme som deg, har hjernevasket andre til å tro at dette bør være en "normal" situasjon.

https://www.nrk.no/norge/en-av-to-arbeidstakere-er-ikke-organisert-1.13497051

Sammenlignet med 1990-tallet, var organisasjonsgraden 60%. Nå er den altså under 50%.

Fakta er at ingenting av dette er "normalt" - dette er en bevisst villet politikk som er bestemt i Stortinget når det gjelder hvor sterkt stillingsvernet skal være. Hvor lett eller vanskelig det skal være å få fast stilling og hvor mye eller hvor lite man skal kunne trekke av på skatten for fagforeningskontigenten. 

På samme måte som det er en villet politikk det å la arb.givere introdusere selvbetjeningskasser i matbutikker, slik at vanlige folk i kassa får sparken uten at arb.giveren trenger å betale straffeskatt eller avgift etter å ha innført denne latterlige selvbetjeningskassen, og dermed sendt en person ut i arb.ledighet, noe som igjen fører til at den personen blir en utgiftspost i statsbudsjettet for den arb.ledige personen må selvsagt ha dagpenger, osv, mens arb.giveren derimot kan bare kose seg, le hele veien og tenke på enda mer profitt enn det han allerede har. Altså, dette er en bevisst politikk og IKKE "sånn er det bare". 

Den såkalte "sånn er det bare" holdningen er for folk som lar seg kjøre hardt bakfra av arb.givere og politikere og som mener at det bare er å akseptere alle stygge trender fra arb.livet fra USA, Kina og India. Fakta er at vi trenger ikke å akseptere denne trenden om velgere begynner faktisk å stemme på partier som ønsker å bevare velferdsstaten og som har ellers politiske tiltak klare mot andre truende trender i arb.livet som skadelig og unødvendig automatisering.

Jeg kan ta frem en yrkesgruppe, f eks politistudenter. Det blir sagt hele tiden at disse er viktige og at man bør søke seg inn her som student og man vil kunne få jobb ganske lett. Men her er altså fasiten:

I tidsrommet 2006 - 2014, fikk 99% fast jobb. 

I 2018, fikk 12% fast jobb.

https://www.politiforum.no/artikler/kun-en-av-ti-nyutdannede-i-fast-jobb/451650

Så har vi en annen yrkesgruppe, der politikere forteller er veldig bra og attraktiv å være i - nemlig sykepleier. 

Sykepleiere sliter med å få fast jobb:

https://studenttorget.no/index.php?show=4631&expand=4631&artikkelid=10475

Så kan jeg ta frem igjen en annen gruppe som politikere babler om at vi må ha flere av - nemlig ingeniører.

Her er tallene for ingeniører bedre enn for politistudenter og sykepleiere, men likevel er det hele 40% av nyutdannede ingeniører som altså ikke får fast jobb, mens 60% får det, der 60% er en nedgang fra 63,3% året tidligere i denne undersøkelsen.

https://www.nito.no/politikk/undersokelser/kandidatundersokelsen/

Som vi ellers ser av denne ferske artikkelen, så driver en betydelig andel av arb.givere og vrir seg unna og nekter å betale overtid til sine nyutdannede ansatte.

Ellers så stor det at arb.giver har plikt til å gi tilstrekkelig oppfølging og opplæring til en ansatt i prøvetiden. Som nyutdannet i prøvetiden, har man altså rett til å få god innføring i bedriftens kultur og systemer. Men arb.givere liker å vri seg unna dette også.

https://www.nito.no/organisasjon/nito-studentene/avgangsstudent/

Dette er bare noen eksempler, blant mange flere.

Jeg nevnte dette med 2000-tallet og at det var selvsagt lettere å få fast jobb og det stemmer. Så jeg skjønner ikke hvor du har dette ifra at det angivelig "ikke stemmer". 

Både på 1990-tallet og utover på 2000-tallet hadde vi en mer sosialdemokratisk tilstedeværelse og ikke minst konsensus på Stortinget. Sterkere stillingsvern og høyere andel av organiserte (60% på 1990-tallet, sammenlignet med under 50% idag).

Hva har skjedd de siste 15 - 20 årene? Jo det som har skjedd er:

1. Norge har flere hundre tusen innbyggere. Spesielt etter EU sin utvidelse Østover fra og med 1.mai 2004.

2. Vi har fått et mer kynisk høyreorientert samfunn som ellers har gitt ekstreme markedskrefter og bemanningsbyråer mye mer makt innenfor økonomien.

3. Den teknologiske fremgangen har også sin del av skylden, men som alltid kunne de negative konsekvensene av både dette punktet og både punkt 1) og punkt 2) ha blitt nøytralisert gjennom politiske vedtak.

Alle disse punktene er systematisk bevisst-implementert politikk og ikke noe "sånn er det bare". 

Så dette er faktisk noe vi som velgere kan gjøre noe med og trenger ikke å falle i denne fellen at "sånn er det bare".

Løsarbeid er en uting på absolutt alle måter. Svakere stillingsvern er en uting. Det at færre er organisert er en uting. Det at flere er ellers midlertidig ansatt er også en uting. Men ingenting av dette skjer av seg selv a la "sånn er det bare". Dette oppstår fordi vi har en implementering av en bevisst politikk fra visse politiske partier.

Når man har slitt og studert i 5 år og ha fått veldig gode karakterer, så ja, man bør da kunne regne med å i det minste være konkurransedyktig når det gjelder faste stillinger og det bør være slik at de aller aller fleste stillinger som utlyses skal være faste. 

Du som argumenterer for at "løsarbeid er bra" - for det er det du gjør når du forsvarer dette med å slite rundt i en rekke midlertidige vikariater, så finnes det forskning som viser hvor mye individet taper på dette, for det har seg nemlig slik at det er den "ansatte" som taper på dette. Men dette ser det ut til at du gir lang blaffen i, for ikke sant, det viktigste er jo hvor mye arb.giveren (vårt nye Gud liksom ifølge høyresiden) tjener på "meg" ! 

For å forklare litt mer detaljert: I bunn og grunn betyr det at hvis man ikke får en såkalt "god start på karrieren" rett etter studiene og havner i vikariatfella, så taper man enorme summer videre fremover, for det har seg nemlig slik at når man skal søke jobb neste gang igjen, så må man ha et økonomisk referansepunkt der man skal kunne vise til hva slags lønn man ønsker. Er man "løsarbeider" på diverse vikariater (bare se på den gigantiske tråden vi som søker jobb her på forumet), så faller man fort utenfor og får dermed betydelig dårligere lønnsutvikling i forhold til de som fikk en "pang start" på karrieren rett etter studier.

I tillegg ofrer studenter som studerer i 5 år ganske mye av seg selv og det er utrolig trist når man må sette seg i en slik sårbar situasjon som dette:

Nyutdannede er økonomisk sårbare

https://studenttorget.no/index.php?show=4518&expand=4518,4631&artikkelid=11729

Sånn var det ikke på 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet som jeg henviste til da studiestøtten på den tiden strakk betydelig lenger enn det den gjør idag (1,5 G VS rett under 1,2 G idag).

Her har du en artikkel fra 2004 som ellers viser at vi har hatt en meget god og høy ekspansiv ansettelsespolitikk innenfor det offentlige på 1990-tallet og frem mot tidlig 2000-tallet. Hele 240.000 flere ansettelser.

https://www.dagbladet.no/nyheter/offentlig-sektor-har-eksplodert/65941074

Det var selvsagt en selvfølge på denne tiden å få ganske raskt en fast jobb i det offentlige. 

Selv i det private var de mer tilbøyelige for å ansette fast før i tiden, men så fikk bemanningsbyråer fritt spillerom parallelt med utvidelsen Østover og det topper seg nå med den situasjonen vi har idag - der folk tydeligvis bare skal akseptere at det er blitt mer en regel og ikke et unntak, at man skal holde på med "løsarbeid", for det er det midlertidige vikariater er i praksis - løsarbeid og i mange tilfeller får man ikke den utviklingen og oppbyggingen av kompetansen i vikariater, da man er der midlertidig og bare skal gjøre minimum til den "fast ansatte" er kommet tilbake.

Dette er høyresiden i et nøtteskall - de rike skal visst motiveres ved å gis enda flere skattelettelser, mens de sårbare og utsatte i samfunnet skal "motiveres" av det motsatte - å ta de siste lille restene av penger de har til minimum opphold. Å forsvare en slik trend i samfunnet er ikke annet enn kvalmt og man kan bare tenke seg hva slags situasjon arb.takere / arb.ledige og andre grupper vil være i om ti år hvis de fortsetter å tro oppe i hodet sitt at "sånn er det bare" og bare la seg overkjøre ved å akseptere at en dårlig "situasjon" for diverse grupperinger i samfunnet skal være "normalt". For dette er ikke normalt - dette er en bevisst politikk som implementeres på bakgrunn av valgresultater. Hva en arb.giver kan gjøre bestemmer altså av politikere og det er det mange som ser ut til å glemme. 

 

Anonymkode: ef14a...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2019 den 11.31):

Det er du som ikke holder deg oppdatert og er blant disse som mener at "slik er det bare". Norge er bygd på sterke stillingsvern, faste stillinger og høyt andel av arb.takere som er organisert.

Du må gjerne sitte og late som dette ikke er under angrep fra de med høyreorientert ideologi, men vi som følger med ved at både det sterke stillingsvernet, og reglene rundt fast stilling har vært under angrep fra visse partier som idag sitter ved makta. Videre har de til og med prøvd seg på å gjøre sitt ytterste slik at prosentandelen av organiserte arb.takere skal gå ned, og på den måten vil arb.takere bli mer fritt vilt for arb.givere. De høyreorienterte partiene bruker flosker som "det gir mer fleksibilitet å forhandle sin egen lønn" og bla bla, men vi vet at det ikke er annet enn tomme ord for de aller fleste andre arb.takere som altså ikke er organisert og som er langt mer utsatt med tanke på ugunstige arb.tider og svakere stillingsvern.

Når hele 50% nå ikke lenger er organisert, så ser vi negative konsekvenser som har begynte å spre seg i alle ledd av søknadsprosessen. Arb.givere har mer makt, mens arb.søkere kjemper helt desperat som bikkjer siden de som mener det samme som deg, har hjernevasket andre til å tro at dette bør være en "normal" situasjon.

https://www.nrk.no/norge/en-av-to-arbeidstakere-er-ikke-organisert-1.13497051

Sammenlignet med 1990-tallet, var organisasjonsgraden 60%. Nå er den altså under 50%.

Fakta er at ingenting av dette er "normalt" - dette er en bevisst villet politikk som er bestemt i Stortinget når det gjelder hvor sterkt stillingsvernet skal være. Hvor lett eller vanskelig det skal være å få fast stilling og hvor mye eller hvor lite man skal kunne trekke av på skatten for fagforeningskontigenten. 

På samme måte som det er en villet politikk det å la arb.givere introdusere selvbetjeningskasser i matbutikker, slik at vanlige folk i kassa får sparken uten at arb.giveren trenger å betale straffeskatt eller avgift etter å ha innført denne latterlige selvbetjeningskassen, og dermed sendt en person ut i arb.ledighet, noe som igjen fører til at den personen blir en utgiftspost i statsbudsjettet for den arb.ledige personen må selvsagt ha dagpenger, osv, mens arb.giveren derimot kan bare kose seg, le hele veien og tenke på enda mer profitt enn det han allerede har. Altså, dette er en bevisst politikk og IKKE "sånn er det bare". 

Den såkalte "sånn er det bare" holdningen er for folk som lar seg kjøre hardt bakfra av arb.givere og politikere og som mener at det bare er å akseptere alle stygge trender fra arb.livet fra USA, Kina og India. Fakta er at vi trenger ikke å akseptere denne trenden om velgere begynner faktisk å stemme på partier som ønsker å bevare velferdsstaten og som har ellers politiske tiltak klare mot andre truende trender i arb.livet som skadelig og unødvendig automatisering.

Jeg kan ta frem en yrkesgruppe, f eks politistudenter. Det blir sagt hele tiden at disse er viktige og at man bør søke seg inn her som student og man vil kunne få jobb ganske lett. Men her er altså fasiten:

I tidsrommet 2006 - 2014, fikk 99% fast jobb. 

I 2018, fikk 12% fast jobb.

https://www.politiforum.no/artikler/kun-en-av-ti-nyutdannede-i-fast-jobb/451650

Så har vi en annen yrkesgruppe, der politikere forteller er veldig bra og attraktiv å være i - nemlig sykepleier. 

Sykepleiere sliter med å få fast jobb:

https://studenttorget.no/index.php?show=4631&expand=4631&artikkelid=10475

Så kan jeg ta frem igjen en annen gruppe som politikere babler om at vi må ha flere av - nemlig ingeniører.

Her er tallene for ingeniører bedre enn for politistudenter og sykepleiere, men likevel er det hele 40% av nyutdannede ingeniører som altså ikke får fast jobb, mens 60% får det, der 60% er en nedgang fra 63,3% året tidligere i denne undersøkelsen.

https://www.nito.no/politikk/undersokelser/kandidatundersokelsen/

Som vi ellers ser av denne ferske artikkelen, så driver en betydelig andel av arb.givere og vrir seg unna og nekter å betale overtid til sine nyutdannede ansatte.

Ellers så stor det at arb.giver har plikt til å gi tilstrekkelig oppfølging og opplæring til en ansatt i prøvetiden. Som nyutdannet i prøvetiden, har man altså rett til å få god innføring i bedriftens kultur og systemer. Men arb.givere liker å vri seg unna dette også.

https://www.nito.no/organisasjon/nito-studentene/avgangsstudent/

Dette er bare noen eksempler, blant mange flere.

Jeg nevnte dette med 2000-tallet og at det var selvsagt lettere å få fast jobb og det stemmer. Så jeg skjønner ikke hvor du har dette ifra at det angivelig "ikke stemmer". 

Både på 1990-tallet og utover på 2000-tallet hadde vi en mer sosialdemokratisk tilstedeværelse og ikke minst konsensus på Stortinget. Sterkere stillingsvern og høyere andel av organiserte (60% på 1990-tallet, sammenlignet med under 50% idag).

Hva har skjedd de siste 15 - 20 årene? Jo det som har skjedd er:

1. Norge har flere hundre tusen innbyggere. Spesielt etter EU sin utvidelse Østover fra og med 1.mai 2004.

2. Vi har fått et mer kynisk høyreorientert samfunn som ellers har gitt ekstreme markedskrefter og bemanningsbyråer mye mer makt innenfor økonomien.

3. Den teknologiske fremgangen har også sin del av skylden, men som alltid kunne de negative konsekvensene av både dette punktet og både punkt 1) og punkt 2) ha blitt nøytralisert gjennom politiske vedtak.

Alle disse punktene er systematisk bevisst-implementert politikk og ikke noe "sånn er det bare". 

Så dette er faktisk noe vi som velgere kan gjøre noe med og trenger ikke å falle i denne fellen at "sånn er det bare".

Løsarbeid er en uting på absolutt alle måter. Svakere stillingsvern er en uting. Det at færre er organisert er en uting. Det at flere er ellers midlertidig ansatt er også en uting. Men ingenting av dette skjer av seg selv a la "sånn er det bare". Dette oppstår fordi vi har en implementering av en bevisst politikk fra visse politiske partier.

Når man har slitt og studert i 5 år og ha fått veldig gode karakterer, så ja, man bør da kunne regne med å i det minste være konkurransedyktig når det gjelder faste stillinger og det bør være slik at de aller aller fleste stillinger som utlyses skal være faste. 

Du som argumenterer for at "løsarbeid er bra" - for det er det du gjør når du forsvarer dette med å slite rundt i en rekke midlertidige vikariater, så finnes det forskning som viser hvor mye individet taper på dette, for det har seg nemlig slik at det er den "ansatte" som taper på dette. Men dette ser det ut til at du gir lang blaffen i, for ikke sant, det viktigste er jo hvor mye arb.giveren (vårt nye Gud liksom ifølge høyresiden) tjener på "meg" ! 

For å forklare litt mer detaljert: I bunn og grunn betyr det at hvis man ikke får en såkalt "god start på karrieren" rett etter studiene og havner i vikariatfella, så taper man enorme summer videre fremover, for det har seg nemlig slik at når man skal søke jobb neste gang igjen, så må man ha et økonomisk referansepunkt der man skal kunne vise til hva slags lønn man ønsker. Er man "løsarbeider" på diverse vikariater (bare se på den gigantiske tråden vi som søker jobb her på forumet), så faller man fort utenfor og får dermed betydelig dårligere lønnsutvikling i forhold til de som fikk en "pang start" på karrieren rett etter studier.

I tillegg ofrer studenter som studerer i 5 år ganske mye av seg selv og det er utrolig trist når man må sette seg i en slik sårbar situasjon som dette:

Nyutdannede er økonomisk sårbare

https://studenttorget.no/index.php?show=4518&expand=4518,4631&artikkelid=11729

Sånn var det ikke på 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet som jeg henviste til da studiestøtten på den tiden strakk betydelig lenger enn det den gjør idag (1,5 G VS rett under 1,2 G idag).

Her har du en artikkel fra 2004 som ellers viser at vi har hatt en meget god og høy ekspansiv ansettelsespolitikk innenfor det offentlige på 1990-tallet og frem mot tidlig 2000-tallet. Hele 240.000 flere ansettelser.

https://www.dagbladet.no/nyheter/offentlig-sektor-har-eksplodert/65941074

Det var selvsagt en selvfølge på denne tiden å få ganske raskt en fast jobb i det offentlige. 

Selv i det private var de mer tilbøyelige for å ansette fast før i tiden, men så fikk bemanningsbyråer fritt spillerom parallelt med utvidelsen Østover og det topper seg nå med den situasjonen vi har idag - der folk tydeligvis bare skal akseptere at det er blitt mer en regel og ikke et unntak, at man skal holde på med "løsarbeid", for det er det midlertidige vikariater er i praksis - løsarbeid og i mange tilfeller får man ikke den utviklingen og oppbyggingen av kompetansen i vikariater, da man er der midlertidig og bare skal gjøre minimum til den "fast ansatte" er kommet tilbake.

Dette er høyresiden i et nøtteskall - de rike skal visst motiveres ved å gis enda flere skattelettelser, mens de sårbare og utsatte i samfunnet skal "motiveres" av det motsatte - å ta de siste lille restene av penger de har til minimum opphold. Å forsvare en slik trend i samfunnet er ikke annet enn kvalmt og man kan bare tenke seg hva slags situasjon arb.takere / arb.ledige og andre grupper vil være i om ti år hvis de fortsetter å tro oppe i hodet sitt at "sånn er det bare" og bare la seg overkjøre ved å akseptere at en dårlig "situasjon" for diverse grupperinger i samfunnet skal være "normalt". For dette er ikke normalt - dette er en bevisst politikk som implementeres på bakgrunn av valgresultater. Hva en arb.giver kan gjøre bestemmer altså av politikere og det er det mange som ser ut til å glemme. 

 

Anonymkode: ef14a...2c2

Utrolig bra innlegg.

Anonymkode: 75ae7...10e

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med ts tro? Håper det ordnet seg med fast jobb etterhvert. Jeg jobbet midlertidig på prosjekter i 8 år før jeg fikk fast jobb.  Det passet meg egentlig godt pga variasjonen og all erfaringen jeg fikk, men om du vil kjøpe bolig lønner det seg med fast jobb selvfølgelig...

Anonymkode: 73b68...a99

[AnonymBruker]

black rose skrev (På 9.1.2019 den 10.53):

Hei,

Jeg er snart ferdig med studering og har vært på en midlertidig arbeid ei stund der de hadde mye behov for folk med samme utdanning og kompetanse som meg. Da dukket opp en stilling og jeg søkte på den og var ganske sikkert at jeg får den. Men så sa sjefen at de er etter noen med erfaring og jeg kan søke jobb andre plass hvis jeg vil fast jobb nå!  Hva det betyr? Er jeg ikke god nok? Jeg satt og gråt hele natten i går..Jeg er frustrert og ser ingen sjanse etter så mye innsats i livet mitt :(((((   

Hvis dette er en jobb der det kreves at du skriver feilfritt norsk så kan det være grunnen, siden du har skrivefeil både i overskriften og i Innlegget ditt.

Anonymkode: b3f3d...f43