Når fosterbarna skal tilbake..

[Carrot]

Usikker på poenget med denne tråden sånn egentlig, men here it goes:

Som fosterforeldre er det å ta inn barn og gi dem trygghet, stabilitet, kjærlighet og hjelp på veien en selvfølge, det er givende og samtidig ikke til å legge skjul på i noen tilfeller utfordrende - men for min egen del har det vært mye mer positivt enn negativt bare så det er helt klart. Samarbeidet med foreldrene var i starten veldig problematisk, men etterhvert ble det et godt samarbeid, og foreldrene har hatt en utrolig positiv utvikling så nå skal barna på sikt tilbake og da starter en ny prosess. De har bodd hos oss over lang tid så tilvenningen tilbake vil selvsagt bli både og for alle parter men jeg tror barnas beste på lang sikt er å få bo hos sine biologiske foreldre nå som de vet hva det å være forelder er og hvordan de kan be om hjelp om de skulle trenge det.

Jeg ser at mange er redde for at når barnet først er fosterbarn og "tatt" så ser de dem aldri igjen - vel, mitt hjerte akkurat nå når dette er avgjort er såklart knust på en måte men også utrolig glad på en anne, vanskelig å beskrive.

Så på sikt nå skal barna bo fulltid hos sine foreldre og komme på avlasting hos ossen helg i mnd slik at ikke kontakten brytes helt den første tiden. Vi har som familie snakket mye om dette og vi føler vi er forberedt.

Så til alle dere som tror at barna aldri kommer hjem igjen når barnevernet har "tatt dem" og at fosterforeldrene kjemper for å beholde dem pga penger og andre konspirajsoner; mine fine fosterbarn skal nå tilbake til sine foreldre og jeg skal selv om det knuser hjertet mitt hjelpe dem slik at overgangen går fint og jeg skal gjøre det med kjærlighet fordi DET er min rolle som fostermor.

 

[AnonymBruker]

Du gjør en veldig fin jobb. SoSom oftest hører man jo bare fra sinte foreldre uten så mye selvinnsikt hvor fosterforeldre blir framstilt dårlig. 

Mine barn har bodd hos far siste to år på grunn av sykdom og etter hvert rusmisbruk hos meg. Jeg er fortsatt ikke frisk nok, men skulle virkelig ønske faren hadde hatt en sånn innstilling som du har. Dessverre lar han sitt hat mot meg komme i veien for barnas beste. Han har hatt mistillit til meg hele veien til tross for at jeg aldri har utsatt barna for problemene mine. Jeg har skjermet de. Det er en grunn til at barnevernet avsluttet saken og det er fordi jeg handler ut fra barnas beste med tanke på tilstanden min. 

Så når barna skal begynne å bo hos meg igjen så er det ikke barnevernet som vil komme til å være uenig, men faren. Selv om jeg fortsatt har foreldreansvar så stenger han meg ute og prater ikke med ungene om meg eller hvordan de har hatt det på samvær osv. Vi burde hatt en god dialog og et godt samarbeid for å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon. 

At han er en meget stor årsak til at jeg ble så syk det evner han ikke å se heller. 

Anonymkode: 1b408...dd4

[Carrot]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør en veldig fin jobb. SoSom oftest hører man jo bare fra sinte foreldre uten så mye selvinnsikt hvor fosterforeldre blir framstilt dårlig. 

Mine barn har bodd hos far siste to år på grunn av sykdom og etter hvert rusmisbruk hos meg. Jeg er fortsatt ikke frisk nok, men skulle virkelig ønske faren hadde hatt en sånn innstilling som du har. Dessverre lar han sitt hat mot meg komme i veien for barnas beste. Han har hatt mistillit til meg hele veien til tross for at jeg aldri har utsatt barna for problemene mine. Jeg har skjermet de. Det er en grunn til at barnevernet avsluttet saken og det er fordi jeg handler ut fra barnas beste med tanke på tilstanden min. 

Så når barna skal begynne å bo hos meg igjen så er det ikke barnevernet som vil komme til å være uenig, men faren. Selv om jeg fortsatt har foreldreansvar så stenger han meg ute og prater ikke med ungene om meg eller hvordan de har hatt det på samvær osv. Vi burde hatt en god dialog og et godt samarbeid for å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon. 

At han er en meget stor årsak til at jeg ble så syk det evner han ikke å se heller. 

Anonymkode: 1b408...dd4

Følelser er ofte det man ikke så lett klarer styre, og det er sikkert også vanskelig for far å stole på deg på grunn av egne følelser. Kan jeg spørre - når BV var inne og gjorde sine vurderinger, fikk dere tilbud om hjelp til samarbeid? Der har BV i den senere tid blirr veldig flinke, i allefall her vi bor - de tilbyr foreldre som ikke bor sammen og som har en konflikt på et nivå som påvirker barna direkte eller indirekte veiledning og råd for hvordan de kan samarbeide bedre - kanskje du kan ta kontakt med BV der du bor og spørre om de har et slikt tilbud?

Grunnen til at jeg spør er at det ER vanskelig å samarbeide om barn i utgangspunktet om man har felles mål også.

Jeg sier ikke at far har rett altså, så vi er klar på det området - jeg syns det er flott at du er så åpen og jobber så bra med dine problemer og jeg er sikker på at du er en god mor siden du både erkjente utfordringene dine, lot barna no hos far OG ser at det er problemer i samarbeidet og hvorfor.

Endret 9. januar 2019 av Carrot