Hvor mange trøkker tillater man seg selv å tåle?

[Gjest kenneth]

Nå kan jeg kun skilte med 3 brudd. De 2 første var gode, i den forstand at det var befriende og positivt - sett fra mitt/begges ståsted.

Nr. 3 derimot, sånn ca. 24 timer gammel av dato, gjorde at det smalt stygt på det emosjonelle plan. Og da sitter man der og synes synd på seg selv og vender og vrir på det meste.

Det jeg lurer på er hvor mange som tenker som så at "dette vil jeg rett og slett ikke oppleve igjen, så da velger jeg heller å bli gammel på egen hånd".

Eller er det som det så fint heter i klisjeen om at tiden leger alle sår? Tidsfaktoren er selvsagt relevant her, og 24 timer er ikke mye, men særlig nusselig tilstand er det ihvertfall ikke pr. nu.

[Popcorn]

:trøste: Tiden leger sårene, men det er nok helt vanlig å tenke at man ikke vil prøve mer når man har kjærlighetssorg.

[Gjest Gjesta]

Tror nok mange tenker slik etter ett brudd,...

Det som ikke ødelegger deg, gjør deg sterkere

[mandarin]

Føler med deg

Er nå i en situasjon der jeg ikke vet hvordan dette ender. Han har bedt om å få være litt alene for å tenke, og her sitter jeg som et spørsmålstegn

Magen min sier at et brudd ikke er langt unna, og det gjør så innmari vondt. Nesten som jeg har en sånn ut av kroppen-opplevelse. Jeg er tilstede fysisk, men psykisk er jeg nok et helt annet sted.

Akkurat nå tenker jeg at går dette til h......, så skal jeg ikke utsette meg selv for denne smerten flere ganger.

MEN, jeg har tenkt det før også, og her er jeg igjen. Og jeg vet at jeg ville ikke gått glipp av ett minutt av de fine stundene jeg og min kjære har hatt, selv om det kansje ikke vil fortsette.

Gi d litt tid sier jeg til meg selv, og det sier jeg til deg også. Tror det er noe i at tiden leger alle sår. :klem2:

[Gjest Anonymous]

Personlig har jeg troen på at det kommer noe bedre ut på den andre siden av en lang og mørk tunnel, enn et kjapt hopp over gjerdet.

Det er i beste fall en fattig, fattig trøst for deg akkurat nå, men personlig har jeg erfart mye mer etter et slikt hardt brudd, særlig når det kommer til hva jeg faktisk ønsker og ikke ønsker, enn lette brudd.

Men lett blir ikke ferden, men ta den tiden som trengs for å komme fram

[Gjest Anonymous]

Jeg tror i hvert fall man lærer noe, enten om hva som ikke funker i et forhold, eller at man kan ta "forhåndsregler" i forhold til det å involvere seg. Noen blir sikkert også så skadeskutt at de ikke klarer å involvere seg igjen. Men er du en normalt sterk psykisk person, har et liv utenom Forholdet (og det tror jeg jo du har, husker jeg dine innlegg rett), i tillegg til å kunne reflektere over det som skjedde, tror jeg du er godt rustet til å komme over dette bruddet og våge å prøve deg på kjærlighet igjen.

[Gjest gjesten]

Det jeg lurer på er hvor mange som tenker som så at "dette vil jeg rett og slett ikke oppleve igjen, så da velger jeg heller å bli gammel på egen hånd".

Det har jeg tenkt hver gang når det har vært vonde brudd. Men slike følelser utsagn ligger nok ikke noe særlig mye dypere hos meg enn "Jeg skal aldri drikke mer"-utsagn på dårlige dagen-derpå dager. For jeg har faktsik gått inn i nye forhold hver gang jeg har følt det slik. Men det viktigste for meg er at man "behandler" slike følelser. Ved vonde brudd, så er man jo minst en livserfaring rikere, som gjør at man kan unngå visse ting eller visse personer. Men samtidig så er det litt farlig, fordi man etter slike erfaringer kan enten bli bitre eller for forsiktige og innadvendte. Eller trekke for raske konklusjoner og bli fordomsfulle.

Men akkurat rett etter et brudd så skal du få føle akkurat det du vil. Om det så er sinne, sorg, frustrasjon, forvirring, glede eller hva-det-nå-enn-er.

[Gjest friesia]

Det er når man er lengst nede at det kan begynne å gå oppover igjen.

Vi ønsker alle å være lykkelige så ofte som mulig, men dette er ikke så realistisk. Vi bør være glad over at dagene er jevne og at vi ikke opplever de katastrofale tingene.

Det jeg kan si er at brudd gjør vondt. Men når tiden går, har du mulighet for å treffe en som passer deg mye bedre enn det som var. Og for å gi deg selv en bedre mulighet, må du faktisk være single (da jeg ikke bifaller utroskap).

Jeg ble sveket og var veldig fortvilet og lei meg. men noen mnd senere traff jeg mannen i mitt liv (tror jeg!) og han hadde jeg aldri truffet hvis jeg fortsatt var kjæreste med han første.

[Gjest kenneth]

(...)Men samtidig så er det litt farlig' date=' fordi man etter slike erfaringer kan enten bli bitre eller for forsiktige og innadvendte. Eller trekke for raske konklusjoner og bli fordomsfulle.[/quote']

Nettopp. Det var liksom denne vinklingen jeg var ute etter å få i gang en liten diskusjon på. (Ikke primært å få masse sympati - selv om det selvsagt er koselig også).

Mitt inntrykk er vel at dette også er aldersavhengig. Man legger liksom ikke kjærleiksskoene på hylla etter et brudd når man er 20 år. Men blir man mer forsiktig når man passerer eks. 30? Eller er det andre faktorer som strengt tatt gjør seg gjeldende når man blir litt mer voksen/moden. (Eller tar jeg helt feil når jeg sier at man blir mer passiv i voksen alder?)

[Gjest gjesta]

Tenker det ofte hver gang det gikk galt.

Men så dukker det alltid opp en ny.

Heldigvis kom den beste tilslutt, som jeg aldri gir slipp på..

Håper du føler deg bedre snart!!

[Gjest Nefertiti]

Jeg tror at jo eldre man blir (og jo mer seriøse forholdene er) jo mer innvirkning har det på personen.

Man blir gjerne lettere innadvendt når man er eldre og har vanskligere for å få kontakt med noen.

Men det kommer jo helt an på personen i utgangspuntet og situasjonen.