Tauet er nå hengt opp - Dikt

[coktail]

Tauet er nå hengt opp
Vil kroken bære min kropp?
Eller vil dette bli et mislykket forsøk?
Det hadde vært flaut om tauet røk.
Jeg mislykkes i livet og mislykkes kanskje med å dø.
Hadde det vært bedre å kutte seg opp og forblø?    
Ikke vet jeg.

En pistol jeg skulle ha hatt,
så jeg enkelt kunne livet mitt ha tatt.
Men det har jeg dessverre ikke,
så jeg skal istedet hente flaska å drikke.
Drikke bort angsten for å dø. Drikke bort angsten for å leve.
For jeg orker virkelig ikke lenger å streve.

Kanskje det beste er å hoppe fra ei bro?
Jeg tror mange ville blitt glad om jeg på denne måten dro.
Men hjelp meg da, for jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Jeg vil gjerne finne en utvei. Det føles umulig, og jeg er nå veldig lei.
Skapet er fullt av medisiner. Kanskje jeg tabletter skal svelge.
Mange muligeheter, men det er jeg som må velge.

 "Ikke vær så egoistisk å drepe deg selv"! ... Men jeg gjør det jo for deg og alle sammen.
Det er jeg som er byrden og må bære på denne skammen.
Jeg vil bli kvitt tankene i hodet, og leve livet.
Men det går ikke når jeg ligger her å drukner i sivet.

Jeg skulle ønske mamma aldri meg fødte.
Jeg trenger virkelig hjelp og støtte.

Dette diktet handler ikke om meg. Men jeg tror noen kan kjenne seg igjen i det, dessverre. 
Jeg liker å skrive dikt om løst og fast. 
Ikke meningen å trigge/støte/såre noen med det! 
Grunnen til at jeg legger ut diktene mine på KG,
er for at jeg håper jeg får noen ærlige tilbakemeldinger
 

[Perelandra]

Kjære trådstarter! 

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

 Med vennlig hilsen Perelandra, moderator