Miste følelser for partner under graviditet

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har ei datter.. i 2018 ble jeg og barnefar sammen igjen etter noen år fra hverandre. Jeg ble da etter kort stund gravid og vi flyttet sammen. Alt var kjempebra og var ingen annet jeg heller ville enn å være sammen med barnefar og være en familie igjen. 

 

Jeg er nå gravid i 3 trimester.. mistet alle følelsene for min partner bare kort stund etter vi flyttet sammen.. så vi har nå i 5 mnd gitt det tid til at ting kan endre seg og ordne seg, men det gjorde ikke det, det ble heller en byrde å være sammen. Følte at hele forholdet var en bløff. Han gjør/gjorde alt for meg at jeg skal ha det bra, enda han visste hvordan jeg tenkte. Dette gikk utover et typisk kjæresteforhold, selvom det å være en familie gikk greit.. 

 

for par dager siden tok vi valget.. og jeg føler plutselig et slags savn og en sorg at det er slutt..selvom jeg ikke følte det når vi tok valget. er bare 2,5 mnd igjen til termin og er redd for at det hele bare skal være hormoner, og at jeg skal angre meg etter barnet er født, men da kanskje det er for sent...Noen som har vært i lignende situasjon? KAN det være hormoner som «lurer» huet mitt? Husk at dette har pågått ca 5 mnd, uten noe opphold i det følelsesmessige..har vanskeligheter for å tro at hormoner fungerer på en så ekstrem måte at det tar bort alt av følelser 😳 

Anonymkode: 0a58e...d61

[AnonymBruker]

Jeg taklet ikke samboeren min. Klarte ikke lukten av han engang. Heldigvis gikk det over etter at jeg føda..

Anonymkode: e20dd...336

[solmåneogstjerner]

Vanligvis er det litt dumt å ta slike store beslutninger når du er gravid og alle er helt på tuppa, det er å annerledes hvis han har vært ordentlig stygg mot deg da. Men dere har gjort dette før... 

Prøv så godt du kan å tenke over hvordan det hadde vært hvis situasjonen var annerledes. Hva da?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Vanligvis er det litt dumt å ta slike store beslutninger når du er gravid og alle er helt på tuppa, det er å annerledes hvis han har vært ordentlig stygg mot deg da. Men dere har gjort dette før... 

Prøv så godt du kan å tenke over hvordan det hadde vært hvis situasjonen var annerledes. Hva da?

Ja, egentlig.. men greia er at det ikke virker som bare vanlig hormoner/irritasjon , men det er sånn at jeg tenker «ser ikke for meg et liv med deg» , hvertfall når vi var sammen. Jul og nyttår var supervanskelig følelsesmessig pga situasjonen.. 

Men han savner å føle kjærlighet og nærhet, noe jeg ikke klarer å gi han. Men det å gi han en klem var plutselig helt greit nå som det er slutt😳 Er redd for at hormoner ødelegger for familielivet..

Anonymkode: 0a58e...d61

[solmåneogstjerner]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, egentlig.. men greia er at det ikke virker som bare vanlig hormoner/irritasjon , men det er sånn at jeg tenker «ser ikke for meg et liv med deg» , hvertfall når vi var sammen. Jul og nyttår var supervanskelig følelsesmessig pga situasjonen.. 

Men han savner å føle kjærlighet og nærhet, noe jeg ikke klarer å gi han. Men det å gi han en klem var plutselig helt greit nå som det er slutt😳 Er redd for at hormoner ødelegger for familielivet..

Anonymkode: 0a58e...d61

Klarer du å vente noen måneder og så ta avgjørelsen da? Eller er det slik at det er helt akutt nå?

Jeg tror at slike ting ofte henger sammen med hormoner og endring i livssituasjon. Vanligvis vil slike problemer roe seg litt når man kommet inn i den nye fasen.  Men enkelte ganger kan det være større ting som ligger bak, og da kan det være lurt å ta oppgjøret nå og dra hjem for å hvile litt hos mamma og pappa.  

Jeg vet ikke helt hvor du er nå. Jeg synes du skal tenke litt igjennom det. 

Tenk litt, slapp av litt. Hjernen og hjertet fungerer bedre da ♥️

[AnonymBruker]

12 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Klarer du å vente noen måneder og så ta avgjørelsen da? Eller er det slik at det er helt akutt nå?

Jeg tror at slike ting ofte henger sammen med hormoner og endring i livssituasjon. Vanligvis vil slike problemer roe seg litt når man kommet inn i den nye fasen.  Men enkelte ganger kan det være større ting som ligger bak, og da kan det være lurt å ta oppgjøret nå og dra hjem for å hvile litt hos mamma og pappa.  

Jeg vet ikke helt hvor du er nå. Jeg synes du skal tenke litt igjennom det. 

Tenk litt, slapp av litt. Hjernen og hjertet fungerer bedre da ♥️

Takk for svar❤️ Men greia er nemlig at vi allerede har gått fra hverandre for 2 dager siden etter mye diskutering frem og tilbake i månedsvis.. vi har hatt et ganske turbulent forhold tidligere, så er mye faktorer som har spilt inn her.. men selvsagt, igjen, det rare er at dette skjedde etter jeg ble gravid. Noe jeg ble ca 1 mnd etter vi ble kjærester igjen..

Anonymkode: 0a58e...d61

[lalaB]

Kanskje dere kan tenke litt på om dere syns det kan være verdt å være en familie akkurat i denne fasen, for så å kunne se om kjæresteforholdet er liv laga etterhvert? Det å være småbarnsforeldre er tøft, og det kan gå ut over følelsene og man kan miste romantikken.. Nå har det imidlertid vært slutt mellom dere en gang før, og det var sikkert en grunn til det. Men hvis dere får familielivet til å gå bra, så syns jeg dere burde holde ut litt og prøve litt lenger.. Ikke minst for barna sin skyld.

Jeg mener ikke man skal holde sammen kun for barna for en hver pris, men hvis familielivet dere har det fint, så syns jeg det å gi opp etter fem mnd er litt synd. Hadde det vært mye krangling, og barna lider under dårlige omstendigheter så har de best om foreldrene skiller lag, men hvis dere klarer å være en lykkelig familie, selv om dere ikke har de store romantiske følelsene for hverandre, så er det jo verdt et forsøk i en stund til.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg taklet ikke samboeren min. Klarte ikke lukten av han engang. Heldigvis gikk det over etter at jeg føda..

Anonymkode: e20dd...336

Samme her. Husker jeg satt i sofaen og han tok på meg og jeg synes det var skikkelig heslig. Likte han ikke som person engang. Men, det var bare hormoner og nå skammer jeg meg over de tankene i etterkant- Men man skal ikke kødde med hormoner, de kan fucke deg opp ganske bra så ikke ta drastiske avgjørelser under graviditeten. Prøv å lev som gode venner isteden, og ta det etterpå.

Anonymkode: a3bb2...5cb

[AnonymBruker]

Jeg fikk det sånn i svangerskapet. Klarte ikke lukten av ham,ble provosert av at alt han sa var feil/teit og ja..rett og slett mista følelser. Prøvde så godt jeg kunne å ikke la det gå over styr,og ikke gjøre noe nummer av det. Ikke ta forhastede beslutninger...Lest en del om temaet og innsett det er veldig normalt,og enkelte blir tom.nyforelsket tvert baby er ute og de ser den i armene på far...hadde jeg bare snakket med kjæresten om det og fått ham til å lese det samme som meg...

Var invalidiserende kvalm første halvdel av svangerskapet og slet skikkelig. Innen det var det for sent. Avstanden hadde blitt for stor og typen var sur for at han ikke fikk sex,at jeg bare tenkte på meg selv og hva jeg ville,og at babyen hadde ødelagt alt mellom oss. Han sa mye ufint og oppførte seg så umodent at jeg aner ikke hvordan det skal gå videre. Han knuste hvertfall håpet om at det blir bedre etter svangerskapet! Nå VIL jeg ikke engang ha tilbake følelsene for ham. Lettet og glad for at vi ikke rakk å flytte sammen før baby kom...

Anonymkode: 40bdd...656