Syk av jobben

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg som en syteunge egentlig. Kroppen fungerer ikke normalt men det er det jo ingen som ser. Og er redd for hva folk rundt meg vil si. Hva sjefen vil si. De fleste svarene jeg har fått ellers er at jeg ikke kan finne på å si opp en fast jobb, og at jeg må holde ut til jeg finner noe annet. Men når man ikke klarer å være på den jobben så er det tungt. 

Jeg ble jo som skrevet sykmeldt en liten periode for en god stund siden, men det var bare nok til å få meg opp igjen en liten stund. Så fikk jeg kommet meg litt i sommerferien, men da høsten kom ble det det samme igjen. 

Jeg starter fredag med å grue meg til mandag, og tenker på mandag at det er altfor lenge til fredag. Helgene blir brukt på å grue seg til jobb. 

Vil ikke høres ut som at jeg ikke VIL jobbe. 

Anonymkode: 36e97...262

Du er ingen sytunge -gjetter på at du har hatt det dårlig lenge og ikke sagt så mye om det til noen -ihvertfall ikke til noen på jobben. Slik var jeg også, beit tenna sammen fordi jeg trodde jeg var ei pyse som ikke tålte noen ting - jeg er på sykemeldingsrunde nummer 2 -nå langvarig og alvorlig fordi jeg etter første sykemeldingsrunde ikke tok de hensyna jeg burde ta for meg selv. Heldigvis har jeg en leder som selv har vært utbrent, så har møtt masse forståelse der, når jeg først turde å være ærlig -denne runden har jeg vært så sjuk at jeg har gått til utredning for alvorlig sykdom, men konklusjonen så langt er alvorlig grad av stressymptomer. Så nå er jeg bare dønn ærlig til alle som spør, da har jeg ikke tall på hvor mange som åpner seg om det samme. Jeg har mått slutte å tenke hva andre tenker om meg, samt måttet slutte å bekymre meg om hvilken «muligheter» jeg har for å «klatre» i jobbsysyemet, er for dårlig til det + at helsa kommer først! Håper virkelig du tenker deg litt om og ikke holder ut for lenge så du blir like syk av det som meg!

Anonymkode: ab879...5c3

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Slik er møtet mitt med jobben også. Sitter utenfor og gruer meg for å gå inn. Knyter seg i magen når jeg ser stedet. Var du lenge sykmeldt? 

Anonymkode: 36e97...262

Jeg gikk sykmeldt i nesten ett år, da følte jeg meg litt bedre og fikk ny jobb. Dette er ti år siden og både jobbet og studert etterpå, og aldri følt meg sånn igjen. Det var så tydelig at det var jobben som gjorde meg dårlig. Jeg gikk for lenge, jeg gikk sånn i to år og skulle ha sluttet mye før.

Anonymkode: 2f304...c0d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Duff skrev:

Ikke tenk på hva andre vil si eller tenke. Det er du som har det vanskelig, det er du som må ta grep for å få det bedre. Fortsetter du nå risikerer du å falle ut av arbeidslivet i mange år. Kroppen skriker nå, hvis ikke du tar grep begynner psyken å skrike også. Da blir du psykisk syk. Ikke gå den veien, jeg går der nå og jeg angrer så ufattelig mye på at jeg ikke tok grep før det. 

Psyken har vært dårlig i mange år og det gjør også at jeg hater meg selv for å være så lite i stand til å stå i en jobb. Jeg har ingen intensjoner om å gå hjemme men det er det jeg føler de rundt meg tror. 

Anonymkode: 36e97...262

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ingen sytunge -gjetter på at du har hatt det dårlig lenge og ikke sagt så mye om det til noen -ihvertfall ikke til noen på jobben. Slik var jeg også, beit tenna sammen fordi jeg trodde jeg var ei pyse som ikke tålte noen ting - jeg er på sykemeldingsrunde nummer 2 -nå langvarig og alvorlig fordi jeg etter første sykemeldingsrunde ikke tok de hensyna jeg burde ta for meg selv. Heldigvis har jeg en leder som selv har vært utbrent, så har møtt masse forståelse der, når jeg først turde å være ærlig -denne runden har jeg vært så sjuk at jeg har gått til utredning for alvorlig sykdom, men konklusjonen så langt er alvorlig grad av stressymptomer. Så nå er jeg bare dønn ærlig til alle som spør, da har jeg ikke tall på hvor mange som åpner seg om det samme. Jeg har mått slutte å tenke hva andre tenker om meg, samt måttet slutte å bekymre meg om hvilken «muligheter» jeg har for å «klatre» i jobbsysyemet, er for dårlig til det + at helsa kommer først! Håper virkelig du tenker deg litt om og ikke holder ut for lenge så du blir like syk av det som meg!

Anonymkode: ab879...5c3

Sjefen vet om det og har prøvd å tilrettelegge for meg. Det "hjalp" jo litt men ikke i lengden når det er jobben jeg ikke vil være på. Prøver å jobbe med meg selv men gjort det i over ett år nå. Tror ikke det er holdninger det går på da. 

Jeg pleier å si til ei anna ei som er sykmeldt akkurat det dere sier til meg, men alt er så mye enklere når det gjelder å støtte andre. Sist jeg var sykmeldt klarte jeg ikke en gang å holde følge med barnet mitt på tur hjem fra skolen. Hele kroppen var sånn den er på tur til å bli nå. 

Anonymkode: 36e97...262

[AnonymBruker]

Da har legen sykmeldt meg. Kjenner den er litt vanskelig, og gruer meg veldig til å ringe sjefen nå. Har jo sagt i det siste at det "går bra" (selv om det ikke har gjort det) så de vil jo få et godt slag i ansiktet der. Uff den tlf er ikke fristende. 

Anonymkode: 36e97...262

[Duff]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har legen sykmeldt meg. Kjenner den er litt vanskelig, og gruer meg veldig til å ringe sjefen nå. Har jo sagt i det siste at det "går bra" (selv om det ikke har gjort det) så de vil jo få et godt slag i ansiktet der. Uff den tlf er ikke fristende. 

Anonymkode: 36e97...262

Det er tungt men det er det eneste rette. Jeg var så nedbrutt at jeg puttet sykemeldingen i en konvolutt og lot min mann kjøre til jobb og levere den for meg. Full av skam og redsel. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Duff skrev:

Det er tungt men det er det eneste rette. Jeg var så nedbrutt at jeg puttet sykemeldingen i en konvolutt og lot min mann kjøre til jobb og levere den for meg. Full av skam og redsel. 

Hva sa sjefen din til det? Føler mest for å sende en melding og si at jeg er sykmeldt og ringer i morgen for en prat. Uff. 

Anonymkode: 36e97...262

[Duff]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sa sjefen din til det? Føler mest for å sende en melding og si at jeg er sykmeldt og ringer i morgen for en prat. Uff. 

Anonymkode: 36e97...262

H*n turte ikke si noe. 

[AnonymBruker]

Ta en lengre sykemelding og let etter andre jobber mens du er sykemeldt. Bruk tiden du er sykemeldt til å være god mot deg selv, det høres ut som at du er overarbeidet.

Anonymkode: 2f07f...936

[Ulrikke]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva sa sjefen din til det? Føler mest for å sende en melding og si at jeg er sykmeldt og ringer i morgen for en prat. Uff. 

Anonymkode: 36e97...262

Kan du sende en mail? Si at du synes dette er ekstremt vanskelig og ikke klarer å snakke akkurat nå, men fortelle at du er sykemeldt, dato sånn og sånn, og evt. forklare litt om symptomer/årsaker du kan si noe om? Også skriver du at du skal ringe sjefen så fort du klarer det (også setter du en tidsfrist for deg selv, feks fredag nå, også ringer du torsdag og får det ut av verden... Erfaringsvis blir du 100 kilo lettere da.....)

Jeg skjønner forøvrig veldig godt hva du mener. Det startet for alvor hos meg med at min sjef spurte i telefonen (da jeg ringte og sa at sykemelding var forlenget igjen): "Mener du seriøst at legen din oppriktig mener at du ikke kan gjøre noe som helst?" Der satt jeg allerede på gråten og kvalm for å ringe og gi beskjed, også møtes man med den....

Jeg har forøvrig heller aldri hatt det sånn verken før eller siden, så det er helt tydelig for meg at det var jobben.... Det verste var egentlig at jeg ikke tenkte på at jeg faktisk kunne skifte jobb før det hadde gått litt for langt. Da jeg fant ut det (ikke spør hvorfor det alternativet ikke åpenbarte seg tidligere) så var det en eneste stor lettelse. 

Du er på vei til å "redde" deg selv! Fortsett med det!