Vet ikke hva jeg skal gjøre med respektløs snart 15-åring...

[AnonymBruker]

Han blir straks 15 år. Han er så utrolig respektløs og nedlatende mot oss foreldre. Spesielt meg. Han skal diskutere alt og klarer aldri og bare ta i mot en  beskjed. Da skal det diskuteres og han blir frekk, respektløs og nedlatende. Dette skjer OFTE. 

Det vi har gjort til nå fungerer tydeligvis ikke, så jeg vil gjerne høre hvordan dere ville ha håndtert dette om det var deres sønn.

Anonymkode: 9cbf4...b76

[AnonymBruker]

Finnes det noen kurs man kan ta for å håndtere frekk oppførsel hos tenåringer? Et kurs for å få til et best mulig samspill?, noe ala COS-P. Hadde vært fint å vite. Jeg vet ikke hvordan COS-P fungerer på tenåringer. Kanskje noen andre med erfaringer? 

Anonymkode: f8c28...4ef

[AnonymBruker]

har han hatt klare grenser og lært folkeskikk fra han var liten? ungdommer har forøvrig veldige lite konsekvenstekning og kan være ganske så ustabil i humøret. Men det rettferdiggjør ikke nedlatende oppførsel. Kan du fortelle mer om hva dette gjelder, er det plikter han prøver å vri seg unna, innetider? er det sure kommentarer? det er vanskelig å danne seg et bilde, da veldig mange 15åringer er vanskelige, det er pubertet. Jeg kom i konflikt med mamma hele veien. Men det hadde noe med hennes måte å kommunisere på, pappa og jeg kom veldig godt overens. 

Anonymkode: e2ecd...b93

[Kitcat]

Hvordan er han blant andre? For eksempel på besøk hos venner og deres foreldre. 

Hva sier skolen? Henger han med faglig, har venner og viser god oppførsel?

Noen gutter kan være krevende i pubertet, men det går gjerne mest utover foreldrene. Husk at det er utrolig mye som skjer i kropp og sinn, og guttene er ofte sårbare emosjonelt. Mange kan ha behov for mer støtte og aksept fra foreldrene i en vanskelig tid, klare grenser, men dialog og varme i samspillet. Hvordan man skal håndtere det avhenger av hvordan gutten ellers har det. Anbefaler å lese boken "Hjerteforeldre". Kan også varmt anbefale "til ungdommen" av Linn Skåber. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

har han hatt klare grenser og lært folkeskikk fra han var liten? ungdommer har forøvrig veldige lite konsekvenstekning og kan være ganske så ustabil i humøret. Men det rettferdiggjør ikke nedlatende oppførsel. Kan du fortelle mer om hva dette gjelder, er det plikter han prøver å vri seg unna, innetider? er det sure kommentarer? det er vanskelig å danne seg et bilde, da veldig mange 15åringer er vanskelige, det er pubertet. Jeg kom i konflikt med mamma hele veien. Men det hadde noe med hennes måte å kommunisere på, pappa og jeg kom veldig godt overens. 

Anonymkode: e2ecd...b93

Ja, klare grenser og folkeskikk hele veien. Har alltid vært en unge som oppfører seg bra. Mye skryt å få. Skryt å få borte enda, men verre hjemme.

Han gidder ikke gjøre det han får beskjed om bl. annet. Og når han da blir konfrontert med det, kan han svare for eks: spiller det noe rolle for DEG når jeg gjør det?!

Hadde ikke rene boxere i dag. Jeg har jobbet helge helga og nesten ikke vært hjemme. Sier at da kunne han (og far) ha vasket selv. Svarer da, det gidder jeg ikke. Du kan vel vaske du når du kommer hjem fra jobb.

Og absolutt ALLE beskjeder skal kverruleres på. På en nedlatende. Og respektløs måte.

TS

Anonymkode: 9cbf4...b76

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kitcat skrev:

Hvordan er han blant andre? For eksempel på besøk hos venner og deres foreldre. 

Hva sier skolen? Henger han med faglig, har venner og viser god oppførsel?

Noen gutter kan være krevende i pubertet, men det går gjerne mest utover foreldrene. Husk at det er utrolig mye som skjer i kropp og sinn, og guttene er ofte sårbare emosjonelt. Mange kan ha behov for mer støtte og aksept fra foreldrene i en vanskelig tid, klare grenser, men dialog og varme i samspillet. Hvordan man skal håndtere det avhenger av hvordan gutten ellers har det. Anbefaler å lese boken "Hjerteforeldre". Kan også varmt anbefale "til ungdommen" av Linn Skåber. 

Oppfører seg helt fint. Aldri noe å klage på hos venner. På skolen får han en del tilsnakk pga skravling i timen, men gjør det bra faglig og sosialt.

TS

Anonymkode: 9cbf4...b76

[Kitcat]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppfører seg helt fint. Aldri noe å klage på hos venner. På skolen får han en del tilsnakk pga skravling i timen, men gjør det bra faglig og sosialt.

TS

Anonymkode: 9cbf4...b76

Siden det er deg han responderer mest med frekke kommentarer, nedlatenhet osv så kanskje den andre forelderen kan ta hovedtyngden av grensesetting en periode. Så kan du fokusere mer på positive tilbakemeldinger, finne de små tingene å framheve, inkludere gutten i lystbetonte aktiviteter. Forsøk å overse dårlig adferd litt mer, gi ham litt slakk. Ha litt is i magen. Kanskje det kan bringe relasjonen deres inn i et bedre spor, når du ikke responderer på hans løsrivelse slik som han forventer. Plutselig får du kanskje den gode gutten din tilbake  Så lenge han vet å oppføre seg utenfor hjemmet ville jeg ikke vært veldig bekymret. 

[AnonymBruker]

Har møtt lignende oppførsel fra 13-åringen. Det har bedret seg en del etter at jeg gjentatte ganger har forklart rolig at det er viktig å møte andre med respekt og normal høflighet. At jeg er veldig glad i ham og blir lei meg når han snakker til meg på den måten. 

Har også gitt negative konsekvenser som å ta inn mobil, ikke lov å spille PS resten av dagen mm. når han ikke skjerpet tone og væremåte etter tilsnakk. 

Anonymkode: 83b89...97e

[Lykkehjerte]

Ville startet med tydelig grensesetting, med oppfølging av konsekvenser. Ta vekk eller begrens tilgang på goder, som eks spilleutstyr, tilgang på netflix osv. Er han en som har mye skjermbruk? Spiller med venner på playstation ol? Skjerm i seg selv, kan føre til overstimuli, og derav frekkheter som.følge av dette. Samme gjelder ps spilling, kobling, ungdommen har ofte nedlatende kommentarer til hverandre underveis i spillingen, og det overføres lett til andre som gjerne foreldre og familie. Dette med overstimuli med svært negativt resultat, kan ofte komme av film og spill med høyere aldersgrense enn det ungdommen er. Sett utallige eksempler på det, at 15 åringer som spiller 18års grense på spill/film, avreagerer med svært ufin adferd, spesielt verbalt og mot sine foreldre og nære. Når det er sagt, er en 15åring midt i pubertet og oppgjørfase, forsøker å løsrive seg og finne seg selv. Det er ikke unormalt med hormoner som svinger, at adferden kan endres til det veldige negative. Gjelder all ungdom. Anbefaler å kjøre på med klare grenser og konsekvenser! Ta med 15åringen i samtale om dette og evt nye kjøreregler i en rolig hyggelig stund, la han være med på å bestemme konsekvenser. Føles det ikke rett med medbestemmelse akkurat nå, kan det utsettes til senere. Hvordan han er på skolen og blant andre, indikerer om han har et virkelig utfordring av noe slag, eller bare er opprørsk hjemme. Er han fin ute blant andre, er det nok bare å senke skuldrene og legge det i tenåringsboksen med alt som fører med. Sett ord på hva hans oppførsel gjør med dere, er sikker på han blir sliten av det selv også. Tar mye energi å spre surheter. Viktig å huske på at ungdom i pubertet må få ut sitt temperament på en eller annen måte, og tenker at dere som foreldre har handlet helt riktig, dersom det bare er hjemme han holder på slik. For noen ganger må det bare ut, og da er det best å ta det ut hjemme. Og det er til og med et stort kompliment til dere foreldre, for det handler nemlig om tryggheten han har rundt dere, samt evt sperrer han har tilegnet seg mht slik negativ adferd utenfor hjemmet. Slik du beskriver situasjonen, ville jeg ikke bekymret meg stort, selv om selvsagt kan både være slitsomt og tyngende. Ville tatt noen grep mht tydeligere grenser/konsekvenser, samt tenkt at dette er en rimelig normaladferd fra en 15åring i utvikling! 😊

Endret 6. januar 2019 av Lykkehjerte

[Gjest BearMama]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, klare grenser og folkeskikk hele veien. Har alltid vært en unge som oppfører seg bra. Mye skryt å få. Skryt å få borte enda, men verre hjemme.

Han gidder ikke gjøre det han får beskjed om bl. annet. Og når han da blir konfrontert med det, kan han svare for eks: spiller det noe rolle for DEG når jeg gjør det?!

Hadde ikke rene boxere i dag. Jeg har jobbet helge helga og nesten ikke vært hjemme. Sier at da kunne han (og far) ha vasket selv. Svarer da, det gidder jeg ikke. Du kan vel vaske du når du kommer hjem fra jobb.

Og absolutt ALLE beskjeder skal kverruleres på. På en nedlatende. Og respektløs måte.

TS

Anonymkode: 9cbf4...b76

Da får han gå kommando eller gå i skitne boxere. En 15 åring ka;vaske egne klær.

Hadde ungen min oppført seg sånn så hadde jeg dratt inn goder. Gaming, telefon, Internett, lommepenger, husarrest etc.

Og så ville jeg satt meg ned med han og tatt en skikkelig prat. Det at han er så sint har nok en grunn. Det er ikke enkelt å være tenåring med alle hormoner, forelskelser og det å begynne å kjenne på det å bli voksen og alt ansvaret det medfører. 

 

[AnonymBruker]

K O N S E K V E N S E R 

Anonymkode: 62112...211

[AnonymBruker]

Er redd for at dette kanskje er noe alle foreldre må igjennom? Jeg vet ikke for jeg er ikke forelder selv , men var ganske utakknemlig ovenfor foreldrene mine i den alderen selv. Jeg skjønte liksom ikke at de var mennesker de også, de var bare foreldre! Det som endret min innstiling var når moren min begynte å vise bilder fra sitt liv, fortelle om besteforeldrene mine sitt liv, gjorde at jeg forstod de også hadde en historie, hadde følelser, var mennesker og ikke bare til for å gi meg mat og kjøre meg dit jeg krevde. Og når hun fortalte at grunnen til at hun jobbet var fordi jeg skulle få mat og ha fritidsaktiviteter, og at pga jobb var hun sliten, at hun stod på så mye uten at jeg så det. Men når jeg fikk det inn med teskje over tid så forstod jeg det. Ikke når hun ropte men når hun prøvde å skape et bånd å fortelle om sin hverdag, sitt liv, sin opplevelse av livet og av det å være menneske og forelder. Kanskje det kan funke for deres 15 åring også? 

Anonymkode: 907d5...a6f

[AnonymBruker]

Hvis du jobbet hele helgen: hvorfor tar ikke far over ansvaret hjemme når du er opptatt? Dere virker rimelig inkosekvente om det er sånn at guttungen kan forvente rene klær noen dager, men andre dager ikke. Jeg mener: om faren forventer at du vasker alles klær, hvorfor skal ikke guttungen kunne forvente det?

Anonymkode: e3d93...dab

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, klare grenser og folkeskikk hele veien. Har alltid vært en unge som oppfører seg bra. Mye skryt å få. Skryt å få borte enda, men verre hjemme.

Han gidder ikke gjøre det han får beskjed om bl. annet. Og når han da blir konfrontert med det, kan han svare for eks: spiller det noe rolle for DEG når jeg gjør det?!

Hadde ikke rene boxere i dag. Jeg har jobbet helge helga og nesten ikke vært hjemme. Sier at da kunne han (og far) ha vasket selv. Svarer da, det gidder jeg ikke. Du kan vel vaske du når du kommer hjem fra jobb.

Og absolutt ALLE beskjeder skal kverruleres på. På en nedlatende. Og respektløs måte.

TS

Anonymkode: 9cbf4...b76

vasker han ikke sine egne klær? det høres jo ut som dere ikke behandler ham som en voksen. Da svarer du tilbake ta du er voksen nok til å vaske egne klær og så kjøper du en skittentøyskurv til ham. Det der hadde jeg aldri akseptert, han ser på deg som en hushjelp. Og det hadde jeg sagt også. Det høres ut som om han har fått litt mye i fanget uten at dere setter krav. 

Kan du og mannen din sette dere ned med gutten og ha en samtale om hvordan man kommuniserer med hverandre? At dere ikke godtar frekke og respektløse svar, men fokuser og på positive ting i samtalen, ikke bare negativt. Spør ham, hvordan kan vi få det bedre hjemme. Hvordan vil du ha det her. Og så forteller dere hvordan dere vil ha det. 

Anonymkode: e2ecd...b93

[AnonymBruker]

Mine barn var også sånn til tider i den alderen. Jeg boikottet og de lærte fort at det å sette på en vaskemaskin var fort gjort når favorittklærne ikke ble vasket av meg. 

Da kom de og spurte om jeg kunne vise de hbordan vaskemaskinen ble brukt. Samme skjedde med mye annet her hjemme også. 

Nå skal jeg ikke si at de sto på som helter, mesteparten falt på meg, men bare det at de hjalp til litt innimellom var godt for meg.

La sønnen din gå med møkkete underbukser og klær generelle, da må han til slitt vaske selv eller bruke lommepenger på å kjøpe nytt.

Anonymkode: 05544...0e8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du jobbet hele helgen: hvorfor tar ikke far over ansvaret hjemme når du er opptatt? Dere virker rimelig inkosekvente om det er sånn at guttungen kan forvente rene klær noen dager, men andre dager ikke. Jeg mener: om faren forventer at du vasker alles klær, hvorfor skal ikke guttungen kunne forvente det?

Anonymkode: e3d93...dab

Dette tenkte jeg også på. Er det slik at han plutselig burde ha tatt ansvar for ting uten å vite om det på forhånd? Da hadde jeg også blitt rimelig irritert og følt det urettferdig. Si at det alltid var min samboer som fylte bensin på bilene. Så en morgen når jeg skulle på jobb lyste lampen i bilen. Da hadde det ikke vært kult om han ga meg skyldfølelse for at jeg ikke hadde fylt selv. Jeg hadde jo ikke visst om det før "det var for sent". Hvis det er slik at du/ dere plutselig kan finne på å si "du må jo skjønne at du kan vaske klær selv" når han aldri har trengt å tenke over det og dere aldri har tatt han med på det og vist han det, så er det faktisk bare urettferdig mot ham. 

Anonymkode: 9d118...7af

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis du jobbet hele helgen: hvorfor tar ikke far over ansvaret hjemme når du er opptatt? Dere virker rimelig inkosekvente om det er sånn at guttungen kan forvente rene klær noen dager, men andre dager ikke. Jeg mener: om faren forventer at du vasker alles klær, hvorfor skal ikke guttungen kunne forvente det?

Anonymkode: e3d93...dab

Jeg er enig. «Du skulle hatt vasket klær» er ikke en beskjed, men Ts legger skyld på gutten for noe han ikke har fått beskjed om å gjøre(?). Må du reise bort, setter du deg ned med han og snakker om hva han må gjøre i helga. Lag gjerne en liste som kan henge på kjøleskapet. Da har han ingenting han skulle sagt om han faktisk ikke gjør det og du gir han tilsnakk. 

15-åringer er enda vant med at mamma gjør alt av husarbeid. Du må lære han til det og minne han på det. Jeg er enig i det noen andre her har skrevet. Kjøp en skittentøyskurv til gutten, og krev at han nå begynner å ta ansvar for egen klesvask. Gi han fullstendig opplæring, heng gjerne huskelapper på vaskemaskinen om hvordan han skal vaske. Gjør ting klart og tydelig så han ikke kan sluntre unna.

Ang frekke kommentarer, så sett deg ned med han og prat om det! Si at fra nå av blir det konsekvenser for å være stygg i munnen. Og gjennomfør det. Ikke diskuter det med han. 

Om han skal diskutere beskjeder, så ikke diskuter tilbake. Gi en kort og grei grunn, «du er stor nok til å vaske dine egne klær nå». Skal han diskutere det så si noe sånt som «Jeg har sagt hvorfor, dette kan ikke diskuteres». Du kan godt bare gå, eller bare overse og svare «ja, mhm, nei...» om han fortsetter. Ikke gjør det til en konkurranse å diskutere med deg. Stå på ditt! Slenger han drit kan du og godt si at du ikke vil snakke med han når han prater på den måten. 

Ellers, pass på å finne på ting med han. Gjør noe koselig! Ta han med ut på noe gøy.

Anonymkode: e31b9...d88

[AnonymBruker]

Når jeg jobber helg vet alle veldig godt hva de skal gjøre. De har fått beskjed x-antall ganger. Dette er ikke noe nytt. De vet at jeg jobber fra morgen til kveld og ikke har mulighet til husarbeid.

TS

Anonymkode: 9cbf4...b76

[AnonymBruker]

Høres ut som om mannen din må oppdras først. 

Anonymkode: c44e4...49c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han blir straks 15 år. Han er så utrolig respektløs og nedlatende mot oss foreldre. Spesielt meg. Han skal diskutere alt og klarer aldri og bare ta i mot en  beskjed. Da skal det diskuteres og han blir frekk, respektløs og nedlatende. Dette skjer OFTE. 

Det vi har gjort til nå fungerer tydeligvis ikke, så jeg vil gjerne høre hvordan dere ville ha håndtert dette om det var deres sønn.

Anonymkode: 9cbf4...b76

Altfor sent å skulle begynne å oppdra en nesten femtenår gammel gutt. Oppdragelse begynner når barnet er født. Når gode grunnlag, verider og respekt for foreldrene er innarbeidet så sliter man ikke med denne typen problemer. 

Hva du gjør nå? Nei, det er ikke godt å si. Men foreldreveiledning er kanskje på tide? 

Anonymkode: aa009...63e