Kompleks PTSD

[AnonymBruker]

Er det noen faste kriterier/symptomer som må være tilstede for å få diagnosen? 

Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse. Sliter også med depresjon og tidvis angst, dissosiering, milde flashbacks (diverse traumatiserende/skremmende/vonde opplevelser popper opp i hodet mitt, jeg blir småkvalm, dissosierer også bare blokkerer jeg det automatisk ute for å slippe å forholde meg til det. Det blir ikke som en film jeg ikke kan stoppe, men jeg "ser/hører" opplevelsen inni hodet mitt, men en eller annen forsvarsmekanisme skrur det av), spiseforstyrrelse som tidvis er symptomfri og tidvis veldig tydelig og tvangspreget, har egentlig store søvnproblemer, men har gått på medisin for søvn i over to år, selvskading for å få fokuset vekk fra meg selv, rusavhengighet for å rømme fra virkeligheten, mye angst og utrygghet rundt framtiden. I tillegg til masse andre bekymringer. "Emosjonell overlast" hvor jeg griper etter første og beste avledningsmetode som gjerne er destruktiv, frykt for å bli bedre fordi alt som har med et vanlig liv skremmer meg minst like mye som jeg ønsker meg det. Store invalidiserende problemer med å bo alene og fungere alene (utrygghet, angst, isolasjon, konstant depressiv sinnsstemning og en trang til å gjøre ting som skaper "storm" i eget liv for å avleses fra det å være og bo alene). Periodevis mareritt og søvnparalyse. Ekstrem angst for å bli avvist eller forlatt, dårlig selvverd. Listen er lang. 

Har ikke fått begynne med traumebehandling på grunn av at jeg er for ustabil. 

Jeg kjenner meg igjen i mye som skrives her, men ingen har nevnt den diagnosen så antar jeg ikke har den. Likevel har det vært mye fram og tilbake på diagnosene jeg har og det gjenstår enda å finne en fungerende behandling. Det som er gjennomgående er at jeg ser ikke ut til å klare å komme meg videre. Fortiden sitter i hver eneste celle i kroppen og veldig mye av livet husker jeg bare bruddstykker fra. 

Jeg visste ikke at det er likhetstrekk mellom personlighetsforstyrrelse og PTSD, men at jeg har utviklet personlighetsforstyrrelser er det ikke tvil om og det kommer av oppvekst og mye dritt som har vært i livet mitt. Når det ikke er personer i livet mitt som skader meg og trykker meg ned, så overtar jeg automatisk den rollen selv. For jeg vet ikke hvordan man lever et liv uten masse belastninger som preger hverdagen. 

Anonymkode: f45b9...8a2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det nederst du skriver; jeg har kompleks PTSD og emosjonelt unnvikende pf (og spiseforstyrrelse)..

Anonymkode: bf183...bab

Da er min anbefaling til deg. Få først hjelp med de ustabile emosjonene og spiseforstyrrelsen, så kan du få hjelp til traumene senere.. 

God bedring og lykke til

Anonymkode: df8dd...082

[AnonymBruker]

On 1/7/2019 at 5:53 PM, Ichiko said:

Det er det nok en del traumeskadede som har fått. Får du ikke noe hjelp for traumene?

 

Får ikke noe hjelp utover fysioterapi for å løse opp spenninger og medisiner så jeg får roet ned nok til å få sove. Kjenner meg igjen veldig mye av det som fortelles om i tråden. Dissosieringen er vel det største problemet sånn i hverdagen siden jeg "faller ut" i korte øyeblikk mentalt  ut hele tiden.

Anonymkode: 1df36...9ac

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er min anbefaling til deg. Få først hjelp med de ustabile emosjonene og spiseforstyrrelsen, så kan du få hjelp til traumene senere.. 

God bedring og lykke til

Anonymkode: df8dd...082

Sier du det samme til folk med andre lidelser også?

 

Få først hjelp med magesmertene og forstoppelsen,  så kan du få hjelp med tarmslyngen senere...

Få først hjelp med den skjeve gangen og bekkensmertene, så kan du få hjelp med skjevheten i bekkenet senere...

Få først hjelp med bihuletettheten og de kløende øynene, så kan du få hjelp til å behandle pollenallergien senere...

 

Pleier du å angripe alle problemene på den måten, i motsatt rekkefølge? Male over fuktflekkene i stua før du fikser lekkasjen i taket, for det kan du alltids gjøre senere? 

 

Anonymkode: a5883...c93

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier du det samme til folk med andre lidelser også?

 

Få først hjelp med magesmertene og forstoppelsen,  så kan du få hjelp med tarmslyngen senere...

Få først hjelp med den skjeve gangen og bekkensmertene, så kan du få hjelp med skjevheten i bekkenet senere...

Få først hjelp med bihuletettheten og de kløende øynene, så kan du få hjelp til å behandle pollenallergien senere...

 

Pleier du å angripe alle problemene på den måten, i motsatt rekkefølge? Male over fuktflekkene i stua før du fikser lekkasjen i taket, for det kan du alltids gjøre senere? 

 

Anonymkode: a5883...c93

Ofte er det den rekkefølgen man får beskjed om. Jeg har fått avslag på behandling på grunn av at jeg har vært for dårlig og ustabil. Så i stedet for å få behandling for det som gjør meg så ustabil og dårlig så har jeg stått uten rett behandling. Synes det er helt feil, men jeg er ikke alene om å være for syk til å få behandlingen jeg trenger. Og dermed har jeg ikke kommet meg noen særlig vel. 

Anonymkode: f45b9...8a2

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er min anbefaling til deg. Få først hjelp med de ustabile emosjonene og spiseforstyrrelsen, så kan du få hjelp til traumene senere.. 

God bedring og lykke til

Anonymkode: df8dd...082

Hva slags utdannelse har du, til å komme med dette rådet?

Jeg har PTSD og spiseforstyrrelse, da jeg startet hos psykolog, en svært god spesialist på traumer. Så sa han at spiseforstyrrelsen måtte bli tatt til sist. Da jeg kom til han, var jeg svært deprimert og, så han sa at først måtte vi ta depresjonen, så traumene, så spiseforstyrrelsen. Før jeg kom til han, gikk jeg til privat psykolog, som prøvde å hjelpe meg med spiseforstyrrelsen, det var jo helt nytteløst, da jeg slet så mye med det andre. 

Og til TS, jeg har PTSD, fordi jeg ble grovt seksuelt misbrukt, utsatt for vold og psykisk terror fra jeg var veldig liten, jeg vokste opp i hat og frykt. Kjærlighet eksisterte ikke. 

Anonymkode: 213e2...168

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags utdannelse har du, til å komme med dette rådet?

Jeg har PTSD og spiseforstyrrelse, da jeg startet hos psykolog, en svært god spesialist på traumer. Så sa han at spiseforstyrrelsen måtte bli tatt til sist. Da jeg kom til han, var jeg svært deprimert og, så han sa at først måtte vi ta depresjonen, så traumene, så spiseforstyrrelsen. Før jeg kom til han, gikk jeg til privat psykolog, som prøvde å hjelpe meg med spiseforstyrrelsen, det var jo helt nytteløst, da jeg slet så mye med det andre. 

Og til TS, jeg har PTSD, fordi jeg ble grovt seksuelt misbrukt, utsatt for vold og psykisk terror fra jeg var veldig liten, jeg vokste opp i hat og frykt. Kjærlighet eksisterte ikke. 

Anonymkode: 213e2...168

Jeg fikk samme beskjed. Jeg har fått spiseforstyrrelsen på grunnlag av PTSD-en. Det ble min måte å takle den på. For meg vil det ikke nytte å behandle spiseforstyrrelsen før man får bukt med årsaken. Så klart blir den også jobbet med, men hovedvekten hos meg ligger på traumene. Vil tro dette er veldig individuelt fra person til person og at det ikke finnes noen fasit.

Anonymkode: 4b78c...3ae

[AnonymBruker]

På 8.1.2019 den 18.04, AnonymBruker skrev:

Da er min anbefaling til deg. Få først hjelp med de ustabile emosjonene og spiseforstyrrelsen, så kan du få hjelp til traumene senere.. 

God bedring og lykke til

Anonymkode: df8dd...082

Her har de satt PTSD som diagnosen som må jobbes med først..

Anonymkode: bf183...bab