Bo borte fra foreldre når man er enebarn

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og har nettopp flyttet til en annen kant av landet pga jobb. Jeg bodde tidligere på hjemstedet mitt og vet at foreldrene mine satte stor pris på det, men pga. dårlige jobbmuligheter og lite nettverk der valgte jeg å flytte bort. Nå savner jeg dem veldig og har så dårlig samvittighet for at jeg har flyttet fra dem. Samtidig begynner de å bli gamle (snart 70) og selv om de foreløpig er spreke og i god form er jeg livredd for at noe skal skje med dem mens jeg er borte. Jeg tenker i utgangspunktet å bare bli her jeg bor nå i 1-2 år, men jeg vet jo ikke når jeg evt. får jobb igjen på hjemstedet, eller om jeg vil ha noe annet å flytte tilbake til/med enn foreldrene mine. Er det egoistisk av meg å prioritere jobb og egen lykke når jeg er enebarn? Foreldrene mine er jo pensjonister, så tenker at de kan komme på besøk så ofte de vil, men i praksis blir det jo dyrt i lengden, og jeg har ikke tid/råd til å reise hjem oftere enn kanskje 7-8 ganger i året. 

Anonymkode: d351f...8af

[AnonymBruker]

Barn skal fly ut av redet.. De klarer seg foreløpig ut fra det du skriver.. med barn selv så må jeg si at jeg ønsker den beste fremtiden for barnet mitt, betyr det at barnet må flytte for å få seg en karriere så blir det sånn.. man får ikke barn fordi at barna skal bo tett innpå resten av livet ..

Anonymkode: 3275c...0cb

[Arkana]

Jeg tenker at det å være tilgjengelig for å hjelpe gamle foreldre ikke er ditt ansvar alene, selv om du er enebarn. De har også valget om å flytte nærmere deg hvis det er viktig for dem. I tillegg har du ditt liv, dine ønsker og dine planer og jeg tror heller ikke foreldrene dine ønsker at du skal sette alt dette til side for å ta vare på dem. Jeg synes du skal legge bekymringene til side og hvis eller når foreldrene dine blir i så dårlig form at de ikke klarer seg uten deg i nærheten kan dere heller da snakke sammen om hva som er den beste løsningen videre. Ikke ha dårlig samvittighet.