Gjest Alia Skrevet 4. april 2005 #1 Skrevet 4. april 2005 Hva tror dere om ånder og gjenferd? Jeg har alltid vært skeptisk. Sagt at jeg tror det ikke før jeg får se det, men har heller ikke utelukket det. For noen dager siden kommuniserte jeg, blant andre (!?) med en nær venn som døde for mange år siden. Kan selvfølgelig ikke være sikker på at det var han, men det føltes slik. Og, nei, det har ikke klikka! Jeg er voksen, jordnær, akademiker og sunn og frisk. Kjenner bare at hvis dette faktisk er slik det så ut, så må jeg redefinere hele mitt begrep om liv og død. Hadde vært interessant å få høre noen meninger og synspunkter, dessuten lurer jeg på om noen vet om det finnes noe forskning på det, tilgjengelig på nettet. Alia
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 4. april 2005 #2 Skrevet 4. april 2005 Egentlig tror jeg ikke på spøkelser i noen form, men av og til kan jeg kjenne døde menneskers nærvær likevel. Bestefaren min er fortsatt i huset til bestemor, han fulgte med da jeg var der før jul og bakte sammen med bestemor. Det var ikke fælt eller skummelt eller noe, jeg bare kjente at han var der. (Så skyggen i øyekroken) Mannen til en kollega av mamma ser gjenferd - og han blir dødsredd. Vet ikke om han stort sett ser de "slemme" som er ute etter å lure ham borti et eller annet fælt (inn i gamle, falleferdige bygninger eller nedi skjulte brønner etc), jage ham bort eller bare skremme ham, men han blir i hvert fall veldig redd når han ser dem.
Gjest Alia Skrevet 5. april 2005 #3 Skrevet 5. april 2005 Det er den teorien jeg har hatt før også. At det er energien til de døde som henger igjen. Og det syns jeg egentlig ikke det er så mye overnaturlig med. Kan legge til at jeg kommuniserte via et ouijabrett. Teorien om at noen flyttet glasset kan i hvertfall utelukkes, men tenkte at det kanskje kunne være deltakernes underbevissthet som ga svarene. Men det stemmer liksom ikke det heller for svarene var til dels overraskende, ofte vanskelige og forstå og de forskjellige "åndene" uttrykte seg på forskjellige måter (dvs dialekter og i koder). Vet fortsatt ikke hva jeg skal tro Forresten så gjorde jeg dette sammen med en dame som absolutt vet hva hun gjør. Til eventuelle nysgjerrige "småhekser": ikke prøv på egenhånd, for man kan i det minste bli vettskremt, i ordets rette forstand!
Gjest Mystisk Skrevet 5. april 2005 #4 Skrevet 5. april 2005 Tror ikke på noe overnaturlig,hvis man føler et nærvær tror jeg selv at det er noe som skjer med en selv,ikke noe rundt deg. Mennesker er like naturlig som resten av denne jordkloden,man lever,og man dør. Men skjer jo flere mystiske ting,som at ting plutselig velter ned fra et bord osv. Men jeg tror det ikke før jeg får se det.
Gjest Violetta Skrevet 7. april 2005 #5 Skrevet 7. april 2005 Jeg tror ikke at noe er "overnaturlig", men tror det finnes sider ved naturen som mennesker bare ikke vet så mye om. Jeg synes faktisk det er arrogant å si at det ikke finnes noe som mennesker ikke kan forklare... Dette være seg det folk kaller ånder og spøkelser, overnaturlige fenomener og annet. Jeg er ikke redd for slikt, har aldri opplevd noe slikt som har skremt meg. Jeg har erfart at jeg har hatt en anelse om noe som har skjedd, før det skulle skje. Men det har vært med folk som sto meg veldig nær, og det tror jeg er naturlig.
Gjest Gjesta Skrevet 12. april 2005 #6 Skrevet 12. april 2005 Jeg tro det finnes mye mere mellom himmel og jord enn vi er klar over.....
Gjest Gjesta Skrevet 25. april 2005 #7 Skrevet 25. april 2005 Har alltid vært veldig intressert i alt åndelig, inkludert spøkelser, men trengte liksom et bevis for at det faktisk eksisterer spøkelser. Det fikk jeg når jeg flyttet til min nåværende bolig. Så ja, jeg tror på spøkelser.
Gjest Mystisk Skrevet 26. april 2005 #8 Skrevet 26. april 2005 Har alltid vært veldig intressert i alt åndelig' date=' inkludert spøkelser, men trengte liksom et bevis for at det faktisk eksisterer spøkelser. Det fikk jeg når jeg flyttet til min nåværende bolig. Så ja, jeg tror på spøkelser.[/quote'] cool,hva har du opplevd som har gjort deg overbevist?
Gjest Gjesta Skrevet 26. april 2005 #9 Skrevet 26. april 2005 cool' date='hva har du opplevd som har gjort deg overbevist?[/quote'] Lysestaker som blir dytta ned fra TV`en, og fyker langt bortover før de lander på gulvet (2 stk på likt) Dette har skjedd 2 ganger. Man hører skritt oppe i huset om man er nede i kjelleren og home alone. Tempraturen på badet og kjøleskapet stiller seg selv. Lamper faller i gulvet. Jeg har sett skygger. Og flere ting som jeg ikke kommer på nå. Selvsagt, tror du ikke på spøkelser, så tror du ikke, men jeg er ihvertfall overbevist.
Gjest Mystisk Skrevet 26. april 2005 #10 Skrevet 26. april 2005 Selvsagt, tror du ikke på spøkelser, så tror du ikke, men jeg er ihvertfall overbevist. Men rart jeg ikke har opplevd noe da,at bare noen opplever sånnt lissom. Og opplever du det bare alene? Får komme til deg da,så får vi se om jeg blir overbevist
Cherubino Skrevet 26. april 2005 #11 Skrevet 26. april 2005 8) En dame jeg kjenner forteller at hennes lille sønn på to år engang pekte bort mot en dør i et gammelt hus de leide i ferien, og sa: "Mamma., se mannen!" Hun visste at de to var alene i huset men turde ikke å snu seg for å se. Kanskje barn som har helt åpne sinn fornemmer lettere slikt vi stenger oss ute fra?
Gjest Anonymous Skrevet 26. april 2005 #12 Skrevet 26. april 2005 Jeg tro det finnes mye mere mellom himmel og jord enn vi er klar over.....
BayliZ Skrevet 27. april 2005 #13 Skrevet 27. april 2005 En uhyggelig historie: En jente tok bilde av seg selv hjemme på mobilen, sendte det til typen sin og fikk tilbake...Fint bilde, men hvem er den gutten bak deg? Da stod det en liten gutt i trusa, kanskje sånn 8 år etter høyde å bedømme og tittet på henne når hun tok bilde. Han syntes i speilet bak henne, dvs at han faktisk stod foran henne og så på at hun tok bilde. Og jeg så bilde selv, og man ser tydelig at det er en gutt. Etter det så vet jeg jammen ikke hva jeg tror, men merkelig å faktisk se det selv med egne øyne. da kan man liksom ikke si at det bare er tull. Og sånn som bilde var tatt, så skulle gutten egentlig ha vært noe skjult pga at jenta burde ha skygget over gutten litt, men neida hele gutten syntes - merkelig greier
Gjest Gjesta Skrevet 27. april 2005 #14 Skrevet 27. april 2005 Men rart jeg ikke har opplevd noe da,at bare noen opplever sånnt lissom. Og opplever du det bare alene? Får komme til deg da,så får vi se om jeg blir overbevist Enkelte ting opplever jeg alene, som skritt i huset når jeg er hjemme alene. Men lysestaker som fyker og tempraturforandringer skjer når foreldre og bror også er hjemme. Det hender itillegg at det plutselig oppstår en parfymelukt, dameparfyme, men dette har aldri jeg opplevd, kun foreldrene mine. Ja, bare å komme!
metteflette Skrevet 28. april 2005 #15 Skrevet 28. april 2005 8) En dame jeg kjenner forteller at hennes lille sønn på to år engang pekte bort mot en dør i et gammelt hus de leide i ferien, og sa: "Mamma., se mannen!" Hun visste at de to var alene i huset men turde ikke å snu seg for å se. Kanskje barn som har helt åpne sinn fornemmer lettere slikt vi stenger oss ute fra? Barn har ikke fått alle de "logiske" tankene vi voksne har, så de er ganske åpne og mottagelige ja. Så aldri le av barn når de sier de har sett slikt....
Gjest Anonymous Skrevet 29. april 2005 #16 Skrevet 29. april 2005 Barn har ikke fått alle de "logiske" tankene vi voksne har, så de er ganske åpne og mottagelige ja. Så aldri le av barn når de sier de har sett slikt.... Ja, de har en livligere fantasi enn oss.
Superlammet Skrevet 29. april 2005 #17 Skrevet 29. april 2005 Det er ikke meningen å erte noen når jeg skriver dette, men: Jeg begynner å fatte poenget med Peter Pan's "I believe in fearies.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå