Arv- når en dement arver. Hvem har rett?

[Saeria]

For ikke så lenge siden døde min bestemor. Bestefar er fortsatt i live, men han er desverre blitt dement og bor nå på aldershjem hvor han blir godt tatt vare på av profesjonelle.

Nå er, som det så ofte hender, full krangel i familien om arven.

Min mamma mener at bestefar nå sitter i uskiftet bo. Alt er hans. Barna hans kan derfor ikke begynne å dele tingene (innboet) i huset, som han og bestemor bodde i og hadde i felleseie, mellom seg. Hvis de får han umyndiggjort (den ene tanten min vil være vergen) kan de selge huset og sette pengene på en sperret konto som tilhører bestefar. Innboet må de enten sette på lager, eller selge og sette de pengene inn på en sperret konto i bestefars navn.

Mammas søsken mener de kan dele tingene mellom seg alt nå. Huset kan selges og pengene settes inn på en sperret konto i bestefars navn.

Hvem har rett?

[liv]

Så lenge det ikke fins særkullbarn har bestefaren din rett til å sitte i uskiftet bo. (antar at de var gift da). Skal se om jeg finner noen paragrafer om du vil ha.

Så lenge han er myndig så har det ingen ting å si at han er dement i allefall.

Det her fant jeg på lovdata:

§ 9. Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.

Tilsvarende rett har attlevande ektemake med omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt (jfr lov om ekteskap § 43) eller når arvingane gir samtykke. Nyttar ektemaken denne retten, høyrer også hans eiga særeige til uskiftebuet om ikkje anna er fastsett i ektepakt eller i avtale med arvingane, eller særeiga har grunnlag i påbod av givar eller arvelatar. For arving som er umyndig, må samtykke etter første punktum gis av overformynderiet, som i tilfelle også må samtykkje i avtale med arvingane som nemnd i andre punktum. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten.

[Gjest Tristessa]

Moren din har rett, såfremt tingretten er opplyst om at bestefaren din skal sitte i uskiftet bo, jfr. Arveloven § 14,1 og dette er godkjent.

Men så lenge uskiftet er gyldig, kan kun bestefaren din kreve at boet skal skiftes før han dør, jfr. al. § 24. Dersom søsknene til moren din skal kunne kreve skifte, må det foreligge grunner som bl.a de i § 24,2.

[Saeria]

Takk, jenter!

Det er skammelig at det skal bli full krig i familien over dette. Mamma er helt fra seg, stakkar. Hadde bestemor sett dette hadde nok hun også grått av fortvilelse.

[Gjest gjest1]

:trøste:

Håper deg ordner seg for deg og familien din, og at det ikke blir noe varig splid i familien pga. dette. Utrolig dumt at arv skal skape splid i familien! Rart med det, penger har en tendens til å få frem det værste i folk..

[Gjest Melk]

Har han hjelpeverge eller verge som ordner med hans økonomi?

[Saeria]

Han har ikke hjelpeverge enda. Tror den ene tanta mi vil være det.

[Gjest Melk]

Han har ikke hjelpeverge enda. Tror den ene tanta mi vil være det.

Tror denne vil kunne bestemme en del mht verdifordeling, så hvis det er krangling om arv ville jeg vert obs på hvem som blir hjelpeverge.

Min bestemor er dement, og de fleste av hennes verdier er alt fordelt. Alt hun har igjen er en del penger på bok som brukes i det daglige. Men uten krangling.

[liv]

en hjelpeverge vil vel ikke ha mulighet til å f.eks selge hus og ordele arv uten at formynderiet er enige?

[diddi]

Jeg skjønner ikke helt problemene. Jeg kan ikke forstå at det er noe vits i å sitte med et hus og utgiftene på dette når din bestefar ikke kan benytte det.

Fordelen med å skifte nå er jo at barna får noe penger nå, og slipper å vente i kansje mange år.

Ulempen er at bestefar da vil arve 1/4 av bestemors del, slik at arven fra han vil bli større senere. Dette kan ha betydning dersom arven ligger i grenseland for arveavgift fra hver av dem. Da vil det være mer fordelaktig å arve først etter at bestefar er død, siden det da vil bli 1/2 del fra hver av dem.

Jeg er sjeleglad for at min bestemor fordlete arven og solgte huset da hun havnet på sykehjem. Men nå var hun ved sine fulle fem, og bestemte en hel del. Slik blir det som hun ville og ikke krangel i en periode der alle er triste og følelsesmessig tilknyttet ethvert lite møbel. (Som jo lett skjer rett etter et dødfall.)

Men arveloven sier:

§ 13. Attlevande ektemake har ikkje rett til uskifte dersom det blir gjort sannsynleg at utsikta til dekning for den som hadde krav på avdøde, eller arveutsiktene for arvingane til førstavdøde, vil bli vesentleg ringare på grunn av skyldnadene til attlevande ektemake. Det same gjeld når ektemaken på ein måte han kan klandrast for, har påført eller utsett seg sjølv eller andre for vesentleg formuestap og retten finn at ein ikkje kan rekna med at han vil styre buet på forsvarleg måte.

Ektemake som er umyndiggjord, har ikkje rett til uskifte. Så langt det er nødvendig for at ektemaken og heimeverande barn kan få forsvarleg underhald og halde heimen oppe, kan retten likevel med samtykke frå overformynderiet gjere vedtak om at ektemaken skal ta over buet eller ein del av det uskift.

§ 14. Attlevande ektemake som vil nytte retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet, jfr. skifteloven § 81, sende melding til tingretten med opplysning om namn og alder på arvingane og om oppholdsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eignelottar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde ektemaken.

§ 24. Attlevande ektemake kan når som helst krevje heilt eller delvis skifte av buet med samsvarande oppgjer til alle arvingar.

Ein arving kan krevje skifte av buet når attlevande ektemake forsømer oppfostringsplikta si mot han eller fer misleg åt så buet minskar unødig eller blir utsett for vesentleg minking.

Har attlevande ektemake overtatt buet uskift med førstavdødes særskilde livsarvingar som er umyndige, kan desse krevje skifte for seg sjølve når dei er blitt myndige. Døyr ein umyndig særskild livsarving, plikter ektemaken å skifte med livsarvingene hans dersom dei ikkje samtykkjer i at uskiftet held fram. Paragraf 10 andre og tredje punktum gjeld tilsvarende. Om ein særskilt livsarving kan krevje arveoppgjer etter desse føresegnene, fører ikkje det til at attlevande ektemake mister retten til å sitje i uskifte med resten av buet.

For umyndig ektemake eller umyndig arving er det verja som med samtykke frå overformynderiet reiser krav om skifte.

Vel, han er jo ennå ikke umyndiggjort. Men blir han det må det skiftes.

[diddi]

Jeg mente at det må skiftes dersom han blir erklært umydiggjort før han tar over uskiftet.

Men desom han tar over, så kan det senere bli skiftet dersom vergen og overformynderiet blir enige om dette.

[Saeria]

Takk, folkens! :D