Nye regler ang. barnefordeling etter samlivsbrudd.

[Hr. Aktiv]

Det har kommet nye regler i 2018 der det skal være en tungtveiende grunn til å flytte mindreårige barn til et nytt distrikt.

I teorien skal denne regelen være super da den skal forhindre at barn bare blir tatt med av den ene forelderen ved flytting.

I praksis er virkeligheten en helt annen hvis du gjør dette på riktig måte med en frekk advokat i kulissene. Når man ikke har fått en fast-skriftlig samværsavtale så er det faktisk bare fritt frem til en bortføring. For i jussen heter dette ikke en bortføring når det er egne barn.

Da kan mor bare ta med seg barnet å flytte dit hun vil selv om barnet har startet på skolen sammen med sine kamerater i sitt kjente nærmiljø å i tillegg sette ned en samværsnekt til far. Da vil det komme opp en hastesak å midlertidig avgjørelse i rettssystemet. Men dette tar likevel litt tid slik at barnet rekker å gå på ny skole en tid. Det er skoleplikt i Norge slik at barnet blir tatt inn som gjesteelev inntil saken er blitt avgjort. Skolen kan nekte, men mors advokat klemmer såpass hardt at skolen velger å gi skoleplass. Som far kan du selvsagt bare hente barnet tilbake, men det vil bli sett på som en bortføringssak å sett negativt på i retten når den tid kommer. 

Når da saken kommer opp i rettssystemet så er det en sakkyndig som sitter å bestemmer det meste. Sakkyndig er ofte i favør mor selv om bevis for at far faktisk er en god far kan fremvises. For i en hastesak så blir ikke slike ting vektlagt. Da ser retten bare på hva er barnets beste akkurat nå. Ergo barnet blir til mor inntil videre (selv om hun har bortført barnet). Nå kan ikke mor hindre noe samvær lenger, men det er heller ikke noe hensiktsmessig da mor har fått det slik hun vil. Far får samvær annenhver helg eller tredjehver helg inntil hovedsak kommer opp i rettssystemet, men hovedsaken tar det ofte et halvt år å få opp. Men den haster det heller ikke lenger med da midlertidig avgjørelse er fattet. Denne avgjørelsen går jo i favør mor. 

I påvente hovedsak så blir det et nytt midlertidig rettsmøte for å prøve å finne en løsning. Selv om far har sterke kort så gjør dommeren det krystallklart at barnet blir ikke flyttet fordi det skal en tungtveiende grunn til flytte et barn fra der det har tilhørighet. Nå har barnet gått flere mnd. på en ny skole å dannet seg et miljø der. Så da må man som far bare akseptere at barnet vil forbli til mor å prøve å inngå et forlik med best mulig samvær. For retten vil aldri fatte f.eks. en 50/50 løsning. Der er det bare enten eller.

Man kan jo selvfølgelig gjøre seg opp noen tanker på om dette er til barnets beste eller til MORS beste for det retten gjør i dag er helt klart ikke til barnets beste.

[AnonymBruker]

Dette kan en far på lik linje gjøre. 

Anonymkode: d5817...e2a

[AnonymBruker]

Det beste er nok å få barn med en vettug dame, og være en skikkelig kar både i forholdet og i bruddet. 

Da minimerer man sjansen for at slikt skjer. 😉

Anonymkode: 423a0...871

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Det har kommet nye regler i 2018 der det skal være en tungtveiende grunn til å flytte mindreårige barn til et nytt distrikt.

I teorien skal denne regelen være super da den skal forhindre at barn bare blir tatt med av den ene forelderen ved flytting.

I praksis er virkeligheten en helt annen hvis du gjør dette på riktig måte med en frekk advokat i kulissene. Når man ikke har fått en fast-skriftlig samværsavtale så er det faktisk bare fritt frem til en bortføring. For i jussen heter dette ikke en bortføring når det er egne barn.

Da kan mor bare ta med seg barnet å flytte dit hun vil selv om barnet har startet på skolen sammen med sine kamerater i sitt kjente nærmiljø å i tillegg sette ned en samværsnekt til far. Da vil det komme opp en hastesak å midlertidig avgjørelse i rettssystemet. Men dette tar likevel litt tid slik at barnet rekker å gå på ny skole en tid. Det er skoleplikt i Norge slik at barnet blir tatt inn som gjesteelev inntil saken er blitt avgjort. Skolen kan nekte, men mors advokat klemmer såpass hardt at skolen velger å gi skoleplass. Som far kan du selvsagt bare hente barnet tilbake, men det vil bli sett på som en bortføringssak å sett negativt på i retten når den tid kommer. 

Når da saken kommer opp i rettssystemet så er det en sakkyndig som sitter å bestemmer det meste. Sakkyndig er ofte i favør mor selv om bevis for at far faktisk er en god far kan fremvises. For i en hastesak så blir ikke slike ting vektlagt. Da ser retten bare på hva er barnets beste akkurat nå. Ergo barnet blir til mor inntil videre (selv om hun har bortført barnet). Nå kan ikke mor hindre noe samvær lenger, men det er heller ikke noe hensiktsmessig da mor har fått det slik hun vil. Far får samvær annenhver helg eller tredjehver helg inntil hovedsak kommer opp i rettssystemet, men hovedsaken tar det ofte et halvt år å få opp. Men den haster det heller ikke lenger med da midlertidig avgjørelse er fattet. Denne avgjørelsen går jo i favør mor. 

I påvente hovedsak så blir det et nytt midlertidig rettsmøte for å prøve å finne en løsning. Selv om far har sterke kort så gjør dommeren det krystallklart at barnet blir ikke flyttet fordi det skal en tungtveiende grunn til flytte et barn fra der det har tilhørighet. Nå har barnet gått flere mnd. på en ny skole å dannet seg et miljø der. Så da må man som far bare akseptere at barnet vil forbli til mor å prøve å inngå et forlik med best mulig samvær. For retten vil aldri fatte f.eks. en 50/50 løsning. Der er det bare enten eller.

Man kan jo selvfølgelig gjøre seg opp noen tanker på om dette er til barnets beste eller til MORS beste for det retten gjør i dag er helt klart ikke til barnets beste.

Feil! Norge har IKKE skoleplikt men UNDERVISNINGSplikt!

Anonymkode: 6e117...bb5

[AnonymBruker]

Dette kan vel også far gjøre? Så det er vel ikke slik at denne bestemmelsen alltid går i favør av mor?

Dessuten stusser jeg på en ting. Dette scenariet du beskriver sier egentlig veldig lite om hva som er det beste for barnet. Det er jo ikke slik at det alltid er det beste for barnet å bli boende på samme sted hele barndommen. Det er jo heller ikke slik at det alltid er til det beste for barnet å ha 50/50. Det er forøvrig heller ikke slik at det alltid er til det beste for barnet å ha samvær med begge foreldrene i det hele tatt. Det finnes like mange familiesituasjoner og livssituasjoner som det finnes barn. 

Så det er synd hvis du har opplevd det scenariet som du beskriver, men jeg klarer ikke utifra dette å lese om det nødvendigvis er så ille for barnet. Til det står det alt for lite om familiesituasjonen/livssituasjonen til barnet.

Og om far og mor er like gode foreldre, men bor forskjellige steder pga. f.eks. jobb, så er det vel knakende likegyldig for barnet om det bor hos mor og må reise på besøk til far, eller om det bor hos far og må reise på besøk til mor? Det er jo like langt begge veier?

Er det forresten vanlig å ha dokumentasjon på at man er en god forelder? Blir ikke det omtrent det samme som å ha papirer på at man ikke er gal? (Underforstått: hvis egnetheten har blitt evaluert og godkjent, må det jo på et tidspunkt faktisk ha blitt vært tvil om egnetheten?)

Anonymkode: 47610...e7c

[Hr. Aktiv]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan vel også far gjøre? Så det er vel ikke slik at denne bestemmelsen alltid går i favør av mor?

Dessuten stusser jeg på en ting. Dette scenariet du beskriver sier egentlig veldig lite om hva som er det beste for barnet. Det er jo ikke slik at det alltid er det beste for barnet å bli boende på samme sted hele barndommen. Det er jo heller ikke slik at det alltid er til det beste for barnet å ha 50/50. Det er forøvrig heller ikke slik at det alltid er til det beste for barnet å ha samvær med begge foreldrene i det hele tatt. Det finnes like mange familiesituasjoner og livssituasjoner som det finnes barn. 

Så det er synd hvis du har opplevd det scenariet som du beskriver, men jeg klarer ikke utifra dette å lese om det nødvendigvis er så ille for barnet. Til det står det alt for lite om familiesituasjonen/livssituasjonen til barnet.

Og om far og mor er like gode foreldre, men bor forskjellige steder pga. f.eks. jobb, så er det vel knakende likegyldig for barnet om det bor hos mor og må reise på besøk til far, eller om det bor hos far og må reise på besøk til mor? Det er jo like langt begge veier?

Er det forresten vanlig å ha dokumentasjon på at man er en god forelder? Blir ikke det omtrent det samme som å ha papirer på at man ikke er gal? (Underforstått: hvis egnetheten har blitt evaluert og godkjent, må det jo på et tidspunkt faktisk ha blitt vært tvil om egnetheten?)

Anonymkode: 47610...e7c

Hvorfor ender de fleste saker da med mor som vinner?

Er alle fedre noen naut som ikke kan være en god forelder?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Hvorfor ender de fleste saker da med mor som vinner?

Er alle fedre noen naut som ikke kan være en god forelder?

Skal love deg at de fleste saker med mor IKKE vinner nei. Likestillingen står jammen meg sterkt idag. Og selv om jeg har en rævva ex som er slem mot meg, ikke klarer å passe tiden, ikke klarer å følge barna skikkelig opp - så endte vi opp med 50/50 takket være det nøytrale f.v.kontoret som ikke har myndighet til å ta en avgjørelse som er best for barna. Jeg får nå hjelp av bv for å klare å samarbeide greit med far, som er storfornøyd med at han får tviholde på sin 50% slik at han slipper å betale meg barnebidrag. For det er det eneste som står i hodet hans.

Anonymkode: de310...8a4

[AnonymBruker]

Hvor står den bestemmelsen??

Anonymkode: e3140...11d

[AnonymBruker]

Det stemmer at far kan gjøre det samme, har opplevd det på nært hold. Stakkars unger. Jeg ville gått for frivillig plassering i fosterhjem, lettere for alle parter.

Anonymkode: 41733...74a

[Villa2000]

Er ikke noe nytt dette? Slik har det vært så lenge jeg husker. 

Når det er sagt så blir vel aldri barnefordeling helt rettferdig. Alle har sine skrekkhistorier. 

Har det først skjært seg mellom mor og far så finnes det liksom ikke særlig mange løsninger som fungere for alle parter. 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal love deg at de fleste saker med mor IKKE vinner nei. Likestillingen står jammen meg sterkt idag. Og selv om jeg har en rævva ex som er slem mot meg, ikke klarer å passe tiden, ikke klarer å følge barna skikkelig opp - så endte vi opp med 50/50 takket være det nøytrale f.v.kontoret som ikke har myndighet til å ta en avgjørelse som er best for barna. Jeg får nå hjelp av bv for å klare å samarbeide greit med far, som er storfornøyd med at han får tviholde på sin 50% slik at han slipper å betale meg barnebidrag. For det er det eneste som står i hodet hans.

Anonymkode: de310...8a4

Vel, her fikk mor lov å ta ungene å flytte  30mil bort etter 2 år med 50/50 og at de er født og oppvokst på samme plass hadde ingenting å si. Bott i samme byen i 10år. 

Mor fikk medhold på grunn av at hun gått hjemme med dem 80% av tiden og far har jobbet og forsørget familien.

Så så mye for den likestillingen...

Anonymkode: 1aca2...ddc

[AnonymBruker]

16 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Det har kommet nye regler i 2018 der det skal være en tungtveiende grunn til å flytte mindreårige barn til et nytt distrikt.

I teorien skal denne regelen være super da den skal forhindre at barn bare blir tatt med av den ene forelderen ved flytting.

I praksis er virkeligheten en helt annen hvis du gjør dette på riktig måte med en frekk advokat i kulissene. Når man ikke har fått en fast-skriftlig samværsavtale så er det faktisk bare fritt frem til en bortføring. For i jussen heter dette ikke en bortføring når det er egne barn.

Da kan mor bare ta med seg barnet å flytte dit hun vil selv om barnet har startet på skolen sammen med sine kamerater i sitt kjente nærmiljø å i tillegg sette ned en samværsnekt til far. Da vil det komme opp en hastesak å midlertidig avgjørelse i rettssystemet. Men dette tar likevel litt tid slik at barnet rekker å gå på ny skole en tid. Det er skoleplikt i Norge slik at barnet blir tatt inn som gjesteelev inntil saken er blitt avgjort. Skolen kan nekte, men mors advokat klemmer såpass hardt at skolen velger å gi skoleplass. Som far kan du selvsagt bare hente barnet tilbake, men det vil bli sett på som en bortføringssak å sett negativt på i retten når den tid kommer. 

Når da saken kommer opp i rettssystemet så er det en sakkyndig som sitter å bestemmer det meste. Sakkyndig er ofte i favør mor selv om bevis for at far faktisk er en god far kan fremvises. For i en hastesak så blir ikke slike ting vektlagt. Da ser retten bare på hva er barnets beste akkurat nå. Ergo barnet blir til mor inntil videre (selv om hun har bortført barnet). Nå kan ikke mor hindre noe samvær lenger, men det er heller ikke noe hensiktsmessig da mor har fått det slik hun vil. Far får samvær annenhver helg eller tredjehver helg inntil hovedsak kommer opp i rettssystemet, men hovedsaken tar det ofte et halvt år å få opp. Men den haster det heller ikke lenger med da midlertidig avgjørelse er fattet. Denne avgjørelsen går jo i favør mor. 

I påvente hovedsak så blir det et nytt midlertidig rettsmøte for å prøve å finne en løsning. Selv om far har sterke kort så gjør dommeren det krystallklart at barnet blir ikke flyttet fordi det skal en tungtveiende grunn til flytte et barn fra der det har tilhørighet. Nå har barnet gått flere mnd. på en ny skole å dannet seg et miljø der. Så da må man som far bare akseptere at barnet vil forbli til mor å prøve å inngå et forlik med best mulig samvær. For retten vil aldri fatte f.eks. en 50/50 løsning. Der er det bare enten eller.

Man kan jo selvfølgelig gjøre seg opp noen tanker på om dette er til barnets beste eller til MORS beste for det retten gjør i dag er helt klart ikke til barnets beste.

Det er ikke skoleplikt i Norge nei. Les opplæringsloven. 

Anonymkode: 58b38...107

[AnonymBruker]

11 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Hvorfor ender de fleste saker da med mor som vinner?

Er alle fedre noen naut som ikke kan være en god forelder?

Min erfaring er motsatt. Veldig mange barn ender opp med to hjem der det ene åpenbart ikke fungerer godt. Det er ofte en grunn til bruddet i utgangspunktet. Kan bare snakke for meg selv og sakene jeg kjenner til. Mine foreldre skilte seg. Jeg var ganske stor, så skulle ifølge regelverket lyttes til mtp ønsket bosted. Ønsket å bo kun hos mamma da pappa gjennom oppveksten har skreket, krenket, slått og vært truende. I likestillingens navn ble det likevel 50/50. Jeg måtte gå med telefonen på meg hjemme hele tiden og ofte bli hentet av mamma da ting hjemme hos pappa var verre enn noen gang. Venninnen min måtte bo 50/50 med en far som var veldig psykisk syk tross eget ønske om å bo hos mor og anbefaling fra barnevernet og skole. Jeg kjenner til minst fem andre slike saker. Noen ganger går denne likestillingen hardt utover barna. Disse fedrene i disse sakene har en ting til felles: de mener de er gode og trygge omsorgspersoner og har krav på samvær med barna. Min far innrømmer aldri å ha vært voldelig, krenkende eller en dårlig oppdrager tross vitner til flere av hendelsene og diverse annet. Min erfaring er at foreldrene tror samvær er noe de har krav på uansett og lar det gå prestisje i det ved et brudd, og de har lite eller ingen selvinnsikt på hvordan deres fungering som foreldre faktisk er. 

 

Anonymkode: d5817...e2a

[AnonymBruker]

Bitterheten din og kvinnegatet ditt lyser av hele teksten. Og påstandene dine har ikke rot i virkeligheten.. Hva med å jobbe med deg selv og egne holdninger, så kanskje livet ditt blir litt mer levelig.

Anonymkode: b2122...05b

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Hvorfor ender de fleste saker da med mor som vinner?

Er alle fedre noen naut som ikke kan være en god forelder?

Mor er hovedomsorgs personen.. dette er ren biologi, se på naturen

Den dagen mannen kan gå gravid, føde og amme blir de likestilte.  

 

Anonymkode: 5af82...bcc

[Rucula]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er motsatt. Veldig mange barn ender opp med to hjem der det ene åpenbart ikke fungerer godt. Det er ofte en grunn til bruddet i utgangspunktet. Kan bare snakke for meg selv og sakene jeg kjenner til. Mine foreldre skilte seg. Jeg var ganske stor, så skulle ifølge regelverket lyttes til mtp ønsket bosted. Ønsket å bo kun hos mamma da pappa gjennom oppveksten har skreket, krenket, slått og vært truende. I likestillingens navn ble det likevel 50/50. Jeg måtte gå med telefonen på meg hjemme hele tiden og ofte bli hentet av mamma da ting hjemme hos pappa var verre enn noen gang. Venninnen min måtte bo 50/50 med en far som var veldig psykisk syk tross eget ønske om å bo hos mor og anbefaling fra barnevernet og skole. Jeg kjenner til minst fem andre slike saker. Noen ganger går denne likestillingen hardt utover barna. Disse fedrene i disse sakene har en ting til felles: de mener de er gode og trygge omsorgspersoner og har krav på samvær med barna. Min far innrømmer aldri å ha vært voldelig, krenkende eller en dårlig oppdrager tross vitner til flere av hendelsene og diverse annet. Min erfaring er at foreldrene tror samvær er noe de har krav på uansett og lar det gå prestisje i det ved et brudd, og de har lite eller ingen selvinnsikt på hvordan deres fungering som foreldre faktisk er. 

 

Anonymkode: d5817...e2a

Enig! Jeg har hørt om mange lignende tilfeller med ekstremt egoistiske fedre.

Søsteren til min mann feks. Da min svigermor ble skilt fra sin mann ønsket datteren sterkt å bo mest hos mor. Men dette tillot ikke far... her skulle det være likt! De var igjennom x antall runder hos familie kontoret osv.. og jenta ble nærmest psykisk syk.

Det endte med at datteren nektet å ha noe med far å gjøre i mange mange år etterpå

En mannelig kollega av meg har to barn. Jeg har alltid oppfattet han som en egoistisk og lite tilstedeværende far som heller dyrket egne interesser. Blant annet var det festing hver helg og i pappa permen dro han til Lasvegas. 

Han brøy seg ikke om ungene sin før det ble brudd og da skulle han plutselig ha 50/50 og eksen var en gruuuuusom dame og alt var sååååå urettferdig!

Jadda...