Sosiale ferdigheter hos barnet mitt

[Ambador]

Har en sønn på 5 år og lurer på om noen kjenner igjen dette i sine erfaringer med barn.

Han har alle evner som er forventet for alderen. Han har godt språk og gode forhold hjemme og i barnehagen. Han er en glad gutt.

Det jeg stusser litt over er at han ikke følger normale sosiale spilleregler. Jeg forventer ikke at han skal kunne alt, men at han skal bry seg om å følge de reglene for sosialt samvær som han kan. Jeg vet han kan reglene fordi han kan forklare reglene og forklare hvorfor regelen er som den er. 

Han følger reglene når han vet han får noen konkrete goder/fordeler av det rett etterpå. Han kan hvis han vil med andre ord. Men han gjør det som et middel mot et mål. 

Hvor vanlig er dette? Vanskelig å være konkret om hvilke sosiale ferdigheter jeg mener, for det er jo så mye. Eksempler er snakke med ordentlig stemme, følge beskjeder fra voksne, kle på seg uten tull, høflig tiltale til andre barn og voksne etc.

Jeg er takknemlig for deres erfaringer. Jeg lurer sånn på om dette er normalt? Jeg ser så mange "oppdragne" og rolige barn rundt meg, og min sønn kan også være sånn. Omtrent 70% av tiden. Men når han først er urolig så glemmer han alt og husker det ikke igjen før han før belønning for det.

[AnonymBruker]

Belønner dere ofte adferd, og på hvilken måte?

Anonymkode: af9d8...6ff

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt normal femåring dette. I den alderen gjør de fremdeles ting bare for egen vinning. Noen barn er mer "veloppdragen" i sin natur slik som min yngste som alltid har sakt takk, er opptatt av å ha rene hender og sette lekene sine på plass mens den andre er egenrådig som tusan og gjør som hun vil. Jeg tenker min elste er mest normal på dette, og barnets empatiutvikling er slik at man  i starten gjør ting bare for egen vinning og kan se at regler gjelder for andre men ikke seg selv. Det blir bedre etter hvert som de blir eldre og klarer bedre å ta andres perspektiv, forskyve eget reaksjonsmønster og ikke minst om å legge nok til at de kan se langsiktige goder for seg selv ved å gjøre noe de ikke vil der og da. 

Anonymkode: a2004...9f5

[AnonymBruker]

Barnet mitt sliter med det samme. Hun har alltid vært langt foran med alt annet. Har et veldig voksent språk og sterk kognitivt, kobler tanker og følelser sammen og ser sammenhenger i det som skjer rundt henne. Men akkurat dette med å ta til seg korreksjoner, kle på seg uten tull og måten man svarer på kan plutselig være ikke eksisterende. 

Jeg tenker at de kanskje ikke være like i utviklingen på alt? 

For noen er det sosiale lett, andre starter å lese tidlig, noen løper fortere enn barn som er to år eldre. 

Jeg blir ofte stressa når hun sliter med det sosiale, men prøver å berolig meg med at det mest sannsynlig blir bedre når hun blir mer moden. 

Anonymkode: 5b79f...35b

[Ambador]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Belønner dere ofte adferd, og på hvilken måte?

Anonymkode: af9d8...6ff

Vi gir positiv tilbakemelding på prososial atferd (ikke konstant, men jevnlig og i situasjonen noen ganger direkte etter). I tillegg gir vi belønning i form av at han får gjøre noe han ønsker med en voksen eller noe han selv vil. (Bruker varierte belønninger så det ikke blir forutsigbart for han hva som blir positivt ved å oppføre seg bra, men han opplever at når han gjør noe fint så opplever han også noe fint. Må jo poengtere i denne sammenheng at vi ikke gjør dette hver bidige gang, men jevnlig og har gjort over tid. Sikkert annenhver dag eller daglig. Vi belønner noen faste ting med extratyggis, men hovedsaklig belønner vi ikke med godteri/mat.

[Liven_]

23 minutter siden, Ambador skrev:

Vi gir positiv tilbakemelding på prososial atferd (ikke konstant, men jevnlig og i situasjonen noen ganger direkte etter). I tillegg gir vi belønning i form av at han får gjøre noe han ønsker med en voksen eller noe han selv vil. (Bruker varierte belønninger så det ikke blir forutsigbart for han hva som blir positivt ved å oppføre seg bra, men han opplever at når han gjør noe fint så opplever han også noe fint. Må jo poengtere i denne sammenheng at vi ikke gjør dette hver bidige gang, men jevnlig og har gjort over tid. Sikkert annenhver dag eller daglig. Vi belønner noen faste ting med extratyggis, men hovedsaklig belønner vi ikke med godteri/mat.

Jeg tenker umiddelbart gi konsekvenser for uønsket adferd snarere enn å belønne ønsket adferd. Ønsket adferd er jo noe som er vanlig, sånn skal det være. Man gjør barnet en bjørnetjeneste mener jeg, tenk i voksen alder, Inger gir OSS belønning for å gjøre de riktige tingene.  

 

Ikke rart det blir angst og depresjoner når en vokser opp og livet er tøffere enn hva en kunne forvente utifra sine erfaringer. 

[Ambador]

15 minutter siden, Liven_ skrev:

Jeg tenker umiddelbart gi konsekvenser for uønsket adferd snarere enn å belønne ønsket adferd. Ønsket adferd er jo noe som er vanlig, sånn skal det være. Man gjør barnet en bjørnetjeneste mener jeg, tenk i voksen alder, Inger gir OSS belønning for å gjøre de riktige tingene.  

 

Ikke rart det blir angst og depresjoner når en vokser opp og livet er tøffere enn hva en kunne forvente utifra sine erfaringer. 

Spørsmålet jeg svarte på var "belønner der ofte atferd-på hvilken måte". Enig i at uønsket atferd skal reageres på og få negative konsekvenser for barnet. Derfor har vi også et eget system for dette.

Jeg lurer bare på om barnet mitt har uvanlig måte å være på, eller om dette er normalt? 

Vil gjerne ha svar fra de med like typer barn. Mitt barn er utadvendt, liker litt herjing og tør å gjøre mer enn han bør.

[AnonymBruker]

1 time siden, Ambador skrev:

Vi gir positiv tilbakemelding på prososial atferd (ikke konstant, men jevnlig og i situasjonen noen ganger direkte etter). I tillegg gir vi belønning i form av at han får gjøre noe han ønsker med en voksen eller noe han selv vil. (Bruker varierte belønninger så det ikke blir forutsigbart for han hva som blir positivt ved å oppføre seg bra, men han opplever at når han gjør noe fint så opplever han også noe fint. Må jo poengtere i denne sammenheng at vi ikke gjør dette hver bidige gang, men jevnlig og har gjort over tid. Sikkert annenhver dag eller daglig. Vi belønner noen faste ting med extratyggis, men hovedsaklig belønner vi ikke med godteri/mat.

Kan du gi noen eksempler på hvordan dere belønner?

Jeg ville prøvd å kun gi positiv oppmerksomhet som «belønning». Forklar hva som var bra og hvorfor - f.eks. «så fint at du hørte på beskjeden om å kle på deg, da får vi god tid til barnehagen i dag. Jeg liker å ha god tid.» Å belønne med ting eller mat kan fungere veldig godt der og da, men min erfaring er at barna ikke lærer så mye av det.

39 minutter siden, Liven_ skrev:

Jeg tenker umiddelbart gi konsekvenser for uønsket adferd snarere enn å belønne ønsket adferd. Ønsket adferd er jo noe som er vanlig, sånn skal det være. Man gjør barnet en bjørnetjeneste mener jeg, tenk i voksen alder, Inger gir OSS belønning for å gjøre de riktige tingene.  

 

Ikke rart det blir angst og depresjoner når en vokser opp og livet er tøffere enn hva en kunne forvente utifra sine erfaringer. 

Her er jeg uenig. Det er mye mer effektivt å gi positiv respons på det som er bra, heller enn å straffe når noe ikke er bra. Men da mener jeg positiv oppmerksomhet, ikke belønningssystemer.

Man får ikke angst og depresjon av å få høre av mamma og pappa at man har gjort noe bra.

Anonymkode: af9d8...6ff

[Liven_]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du gi noen eksempler på hvordan dere belønner?

Jeg ville prøvd å kun gi positiv oppmerksomhet som «belønning». Forklar hva som var bra og hvorfor - f.eks. «så fint at du hørte på beskjeden om å kle på deg, da får vi god tid til barnehagen i dag. Jeg liker å ha god tid.» Å belønne med ting eller mat kan fungere veldig godt der og da, men min erfaring er at barna ikke lærer så mye av det.

Her er jeg uenig. Det er mye mer effektivt å gi positiv respons på det som er bra, heller enn å straffe når noe ikke er bra. Men da mener jeg positiv oppmerksomhet, ikke belønningssystemer.

Man får ikke angst og depresjon av å få høre av mamma og pappa at man har gjort noe bra.

Anonymkode: af9d8...6ff

Nei. Man får depresjon av at ingen løper rundt deg og gir deg masse positive respons for hver enkel VANLIG ting du gjør.

[Ambador]

5 timer siden, Liven_ skrev:

 

Jeg er ikke bekymret for depresjon og angst hos barnet. Jeg er ute etter andres erfaringer og synspunkt. Kom gjerne med fler 😊