Når kjefting har blitt en vane

[AnonymBruker]

Må si at jeg er flau å dele dette med nær venninne til og med, så derfor spør om råd her. Jeg sliter..

Jeg er mor til: 6 år jente, og 1  år gutt.

Begge ungene har hatt kolikk, tenner med smerter og feber, mange søvnløse netter, forskjølelser, osv. Jeg har vært så sliten.

Jeg tror jeg har blitt aggressiv. Vet ikke om det er riktig ord å si, men når barna maser, gråter, eller ikke hører på meg, så reagerer jeg med kjefting nå. Jeg får til og med lyst å slå, men gjør det ikke selvfølgelig. Jeg angrer veldig etterpå, gjemmer meg og gråter. 

Jeg lover meg mange ganger,er skal jeg ikke skrike til barna, selv om de roter, maser! Jeg skal være rolig! Etter noen timer, så eksploderer jeg igjen. Jeg klarer bare ikke være rolig eller snakke rolig når de roter eller maser. 

Jeg kan si rolig en gang, to ganger, mener klarer jeg ikke holde. 

Er jeg den eneste sånn? Føler jeg er verdens verste mor.

Anonymkode: 7d448...636

[AnonymBruker]

Vi er mange som har hatt slike perioder. Ikke veldig ålreit, men menneskelig.

Jeg vil anbefale deg å ta et foreldrekurs, hør med helsestasjonen om de tilbyr cos-p kurs. Det er et veldig godt kurs som fokuserer på å møte barnas emosjonelle behov, samt kjenne igjen egne triggere slik at du kan trekke pusten og telle til ti (eller ta en timeout på badet) når du kjenner det koker. Jeg har selv fått dette kurset, og synes det er til stor hjelp i å beholde roen når det er kaotisk.

Anonymkode: 8dc85...dbf

[AnonymBruker]

Jeg kan nesten garantere deg at dersom du klarer å roe deg selv ned, vil ungene også bli roligere og mer harmoniske. Jeg hadde det veldig likt deg, bare at mine er tettere i alder. Kolikk, konstant sutring, ikke en hel natts søvn på over 4 år, og jeg ble sint og sur fordi de kranglet og sloss hele dagen. For meg gikk det egentlig opp for meg at det ikke var særlig ok når en venninne fortalte om barndommen sin, og at hun hadde en far som kunne eksplodere når som helst, og den usikkerheten det har gitt henne oppgjennom at jeg ikke ville gjøre det mot mine barn. Jeg vil ikke at barna mine skal være usikre på om mamma blir sint om de knuser noe med et uhell, eller generelt ha en sur mamma. 

Når det blir litt intenst her synger jeg faktisk den latterlige sangen til Daniel Tiger inni meg (😂) "Hvis du blir så sint at du kan hoppe opp og ned - hold pusten en stund, og tell til 3" og om det ikke hjelper går jeg ut og trekker litt luft og tar en pause. Da innser jeg fort at ingenting blir bedre av å kjefte og smelle og det er jeg som er voksen her, og jeg må oppføre meg slik. Det er den voksne som har ansvar for hvordan relasjonen er. De er tross alt bare barn. Mine elsker også å hjelpe til med alt mulig, så om de får hjelpe til litt blir de veldig stolte, og det blir på magisk vis mye mindre krangling, selv om ting gjerne tar litt ekstra tid når de hjelper. 

Det er veldig deilig og ikke legge seg med en vond klump i magen og dårlig samvittighet ovenfor dagen som har vært.

Jeg ville også tatt et slikt kurs som nevnt ovenfor om du har mulighet. Jeg skulle gjerne tatt det selv, men jeg er alene som gjør det litt mer utfordrende å få fri på kveldstid. 

Anonymkode: 07d44...fc7