Relasjonstraumer og ME/fibromyalgi o.l.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i førtiårene, med tilbakevendende depresjon som diagnose. Har vel slitt med udiagnostisert og skjult angst og depresjon gjennom store deler av livet, men fungerte forholdsvis greit med jobb, venner og familieliv inntil jeg "møtte veggen" for noen år siden. Går i terapi med fokus på relasjonstraumer. På overflaten var vi en tilsynelatende normal familie, struktur og materielle ting var på stell, og jeg tenkte ikke at min oppvekst var særlig ille. 

Det er grundig dokumentert at omsorgssvikt ofte fører til (p)sykdom i voksen alder. Dersom man har blitt utsatt for grov omsorgssvikt som incest, vold eller rusmisbruk blir dette gjerne fanget opp, og man "vet" liksom om det selv. I tilfeller som mitt, hvor forholdene var mer tilslørt blir det straks mer uklart og lettere å fornekte, også ovenfor seg selv, at man faktisk ikke fikk god nok omsorg, og som følge av det er skadet.  

Jeg har den siste tiden undret meg over om en del av dem som har ME- og fibromyalgi-diagnoser egentlig lever med konsekvensene av diffus, men likevel alvorlig omsorgssvikt. Min fastlege sa en gang at jeg trolig oppfylte kritikerene for fibromyalgi, men at han ikke så noen hensikt i å gå videre med det, så lenge jeg gikk i terapi og allerede hadde en diagnose (satt av behandler). 

Jeg har inntrykk av at ME- og fibromyalgi-syke ofte avviser at underliggende psykiske lidelser kan spille inn på deres sykdomsbilde. Kanskje hadde jeg selv vært én av dem, om jeg ikke "tilfeldigvis" ble henvist til psykolog da jeg ble syk? Det var ikke et ønske fra meg, men min fastlege som mente at "Nå er det nok; du må lære deg å sette grenser - jeg sender deg til psykolog!" (satt litt på spissen). Jeg har inntrykk av at det er mange kvinner som blir syke i førtiårene. Kroppen tåler å bli presset en stund, men i lengden går det ikke.  Jeg er glad for at jeg ikke havnet i ME eller Fibromyalgi-kategorien. Og jeg syns det er trist dersom noen går rundt med en diagnose med dårlige utsikter for bedring (og livskvalitet!), dersom relasjonstraumer egentlig er opphavet til symptomene. Da har man bedre muligheter for behandling og bedring. 

Jeg mener ikke å tråkke på noen tær med innlegget. Mener heller ikke å generalisere og si at alle med fibromyalgi eller ME egentlig har en psykisk lidelse i bunn - sånn er det selvsagt ikke! Har bare tenkt mye på dette de siste dagene og det hadde vært interessant å høre om andre har tanker rundt dette. 

Anonymkode: 59ff2...85f

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg med sikkerthet kan si at jeg utviklet ME etter mye stress, angst og flere traumatsike hendelser opp igjennom. Det var riktignok et magevirus som utløste det, men jeg tror det var dråpen som fikk det berømmelige begeret til å renne over.

Anonymkode: 324da...35d

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, har også dette inntrykket av fibromyalgi/ME-pasienter. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen ME etter kyssesyken. 

Men jeg mener også dette henger veldig sammen med det psykiske. To år før jeg fikk kyssesyken gikk jeg gjennom en stor krise i ekteskapet og var konstant deprimert i to år. Immunforsvaret var derfor på bunn. Og pga. den store psykiske belastningen ble jeg aldri frisk. 

Anonymkode: 8847d...1ef

[AnonymBruker]

Jeg kjenner tre med fibromyalgi, 2 av disse 3 har slitt psykisk også før de fikk diagnosen.

Anonymkode: f5d33...adb

[AnonymBruker]

Jeg er enig, boken "krenkende barn gir syke voksne" er et godt eksempel på dette, mange av damene med de diagnosene har vanskelig for å sette grenser for seg selv når det gjelder omgivelsene. 

Anonymkode: 2418e...75d

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd store traumer i barndommen og er ikke i tvil om at det har sammenheng med min ME. Jeg utviklet sykdommen etter et virus, men tror jeg er genetisk disponert, traumene har satt kroppen min i en sårbar situasjon og viruset var det som fikk ME'en til å bryte ut. Utrolig mange av de jeg har pratet med med ME/fibromyalgi har opplevd traumer.

Anonymkode: 6802f...38e

[AnonymBruker]

Det er interessant at også dere som selv har ME setter sykdommen i sammenheng med traumer. Har ellers inntrykk av at dette er tabu innenfor sentrale «stemmer» i det miljøet. 

Håper dere får hjelp med å bearbeide traumene og opplever bedring. 

Anonymkode: 59ff2...85f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er interessant at også dere som selv har ME setter sykdommen i sammenheng med traumer. Har ellers inntrykk av at dette er tabu innenfor sentrale «stemmer» i det miljøet. 

Håper dere får hjelp med å bearbeide traumene og opplever bedring. 

Anonymkode: 59ff2...85f

Har også inntrykk av at dette ellers er tabu ja, ME/fibromyalgi-pasienter pleier heller å benekte eventuelle underliggende psykiske vansker, traumer, dårlige familie- og oppvekstvilkår og lignende. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne i førtiårene, med tilbakevendende depresjon som diagnose. Har vel slitt med udiagnostisert og skjult angst og depresjon gjennom store deler av livet, men fungerte forholdsvis greit med jobb, venner og familieliv inntil jeg "møtte veggen" for noen år siden. Går i terapi med fokus på relasjonstraumer. På overflaten var vi en tilsynelatende normal familie, struktur og materielle ting var på stell, og jeg tenkte ikke at min oppvekst var særlig ille. 

Det er grundig dokumentert at omsorgssvikt ofte fører til (p)sykdom i voksen alder. Dersom man har blitt utsatt for grov omsorgssvikt som incest, vold eller rusmisbruk blir dette gjerne fanget opp, og man "vet" liksom om det selv. I tilfeller som mitt, hvor forholdene var mer tilslørt blir det straks mer uklart og lettere å fornekte, også ovenfor seg selv, at man faktisk ikke fikk god nok omsorg, og som følge av det er skadet.  

Jeg har den siste tiden undret meg over om en del av dem som har ME- og fibromyalgi-diagnoser egentlig lever med konsekvensene av diffus, men likevel alvorlig omsorgssvikt. Min fastlege sa en gang at jeg trolig oppfylte kritikerene for fibromyalgi, men at han ikke så noen hensikt i å gå videre med det, så lenge jeg gikk i terapi og allerede hadde en diagnose (satt av behandler). 

Jeg har inntrykk av at ME- og fibromyalgi-syke ofte avviser at underliggende psykiske lidelser kan spille inn på deres sykdomsbilde. Kanskje hadde jeg selv vært én av dem, om jeg ikke "tilfeldigvis" ble henvist til psykolog da jeg ble syk? Det var ikke et ønske fra meg, men min fastlege som mente at "Nå er det nok; du må lære deg å sette grenser - jeg sender deg til psykolog!" (satt litt på spissen). Jeg har inntrykk av at det er mange kvinner som blir syke i førtiårene. Kroppen tåler å bli presset en stund, men i lengden går det ikke.  Jeg er glad for at jeg ikke havnet i ME eller Fibromyalgi-kategorien. Og jeg syns det er trist dersom noen går rundt med en diagnose med dårlige utsikter for bedring (og livskvalitet!), dersom relasjonstraumer egentlig er opphavet til symptomene. Da har man bedre muligheter for behandling og bedring. 

Jeg mener ikke å tråkke på noen tær med innlegget. Mener heller ikke å generalisere og si at alle med fibromyalgi eller ME egentlig har en psykisk lidelse i bunn - sånn er det selvsagt ikke! Har bare tenkt mye på dette de siste dagene og det hadde vært interessant å høre om andre har tanker rundt dette. 

Anonymkode: 59ff2...85f

 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er interessant at også dere som selv har ME setter sykdommen i sammenheng med traumer. Har ellers inntrykk av at dette er tabu innenfor sentrale «stemmer» i det miljøet. 

Håper dere får hjelp med å bearbeide traumene og opplever bedring. 

Anonymkode: 59ff2...85f

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har også inntrykk av at dette ellers er tabu ja, ME/fibromyalgi-pasienter pleier heller å benekte eventuelle underliggende psykiske vansker, traumer, dårlige familie- og oppvekstvilkår og lignende. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

Derfor holder man kjeft om slikt. Fordi det blir vinklet til at man ikke har ME eller at ME ikke eksisterer. TS innrømmer jo selv hun ikke tror at ME er ekte... Det finens dem som ikke har opplevd traumer, og dem som har opplevd traumer. Selv har jeg opplevd traumer og tror at kroppen min og immunforsvaret mitt var så lavt/svakt at jeg var mottakelig for sykdom, som i dette tilfellet falt på ME. Derfor kan kanskje psykisk belastning være grobunn for enkelte ME pasienter, fordi kroppen var for svak/sårbar for å bekjempe sykdom til å begynne med. Man kan undres om jeg/vi ville ha utviklet ME uansett, da man ser flere som aldri har opplevd psykisk belastning som også får ME. Tror dere normale, friske og aktive BARN har psykisk belastning? Nei. Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig.

Anonymkode: 3eb93...7ec

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig.

Anonymkode: 3eb93...7ec

Nettopp for å unngå at sånne som deg skulle bli trigget skrev jeg innlegget så balansert jeg bare kunne. Noen blir visst trigget uansett. Klarer du ha to tanker i hodet samtidig? 

Anonymkode: 59ff2...85f

[AnonymBruker]

Jeg vet at de fleste som blir henvist til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ME, ikke får den diagnosen. Mange har nok også fått den diagnosen på feil grunnlag og satt av leger som ikke har god nok kompetanse. Har man psykiske lidelser, kan man ha symptomer som ligner ME, men ME blir da utelukket. 

Jeg har en sønn og en mann men ME. Ingen av dem har vært gjennom traumatiske hendelser, begge har en trygg tilknytningsstil med gode relasjoner. De fikk begge ulike virusinfeksjonerbsom utløste ME. Depresjon og noe angst kom etter sykdommen. Det å gå fra å være et helt vanlig barn (eller voksen) til plutselig være syk med uviss fremtid kan være et traume i seg selv som trenger behandling. 

Anonymkode: b77bf...97d

[AnonymBruker]

Med mindre man har påvist immunsvikt eller medfødte immunsykdommer (feks. IgE deprivasjon), har ikke vanlige, friske personer «lavt immunsystem», selv om det er en populær frase som altfor mange slenger rundt seg. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at de fleste som blir henvist til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ME, ikke får den diagnosen. Mange har nok også fått den diagnosen på feil grunnlag og satt av leger som ikke har god nok kompetanse. Har man psykiske lidelser, kan man ha symptomer som ligner ME, men ME blir da utelukket. 

Jeg har en sønn og en mann men ME. Ingen av dem har vært gjennom traumatiske hendelser, begge har en trygg tilknytningsstil med gode relasjoner. De fikk begge ulike virusinfeksjonerbsom utløste ME. Depresjon og noe angst kom etter sykdommen. Det å gå fra å være et helt vanlig barn (eller voksen) til plutselig være syk med uviss fremtid kan være et traume i seg selv som trenger behandling. 

Anonymkode: b77bf...97d

I slike tilfeller høres det ut som post-infeksiøs fatigue/malaise, en tilstand som kan oppstå etter sterke virusinfeksjoner. Dette kaller man i dag ofte for «ME» og setter det i samme bås som andre uavklarte utmattelses/smertetilstander. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

[AnonymBruker]

Har aldri skjønt dette med fibromyalgi. Fikk den diagnosen en gang og kroppen er stort sett ugrei, men er i full jobb. Hvorfor er det sånn at noen blir fullstendig uføre, mens andre kan være i full jobb med den samme diagnosen. Det er ikke lett, men handler det ikke noe om å tåle å holde ut å ha det vondt til tross for smerter, dissiosiering, relasjonstraumer og null oppføging fra det elendige helsevesenet?

Anonymkode: 1e501...b6a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke forskningen fremfor meg nå, men det er en tydelig sammenheng mellom gode relasjoner i barndom og sykdom som voksen. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I slike tilfeller høres det ut som post-infeksiøs fatigue/malaise, en tilstand som kan oppstå etter sterke virusinfeksjoner. Dette kaller man i dag ofte for «ME» og setter det i samme bås som andre uavklarte utmattelses/smertetilstander. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

Ett av kriteriene for at det skal være ME er at det er en klar identifiserbar begynnelse på sykdommen. Det får man gjerne ved en virusinfeksjon. 

Anonymkode: b77bf...97d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp for å unngå at sånne som deg skulle bli trigget skrev jeg innlegget så balansert jeg bare kunne. Noen blir visst trigget uansett. Klarer du ha to tanker i hodet samtidig? 

Anonymkode: 59ff2...85f

Da bør du øve på formulering fordi du sier rett ut at du ikke tror ME eksisterer eller at ME egentlig er en psykisk sykdom. Det er forskjell på at tidligere psykisk belastning kan føre til sårbarhet for utvikling av sykdom, i dette tilfellet ME, og det at ME egentlig er en psykisk sykdom.

Anonymkode: 3eb93...7ec

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke forskningen fremfor meg nå, men det er en tydelig sammenheng mellom gode relasjoner i barndom og sykdom som voksen. 

Ett av kriteriene for at det skal være ME er at det er en klar identifiserbar begynnelse på sykdommen. Det får man gjerne ved en virusinfeksjon. 

Anonymkode: b77bf...97d

Dette stemmer jo ikke. Man trenger absolutt ikke ha en «identifiserbar begynnelse på sykdommen» for å få en ME-diagnose. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer jo ikke. Man trenger absolutt ikke ha en «identifiserbar begynnelse på sykdommen» for å få en ME-diagnose. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

Det kommer vel an på kriteriene som ligger til grunn for diagnosen. Nå er ikke jeg helsepersonell, men dette er ett av kriteriene som måtte være til stede før min sønn fikk diagnosen. 

Anonymkode: b77bf...97d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer jo ikke. Man trenger absolutt ikke ha en «identifiserbar begynnelse på sykdommen» for å få en ME-diagnose. 

Anonymkode: 4bbb0...b69

Som regel har man det, og ofte er det virusutløst. Jeg husker virusinfeksjonen som satte i gang min ME svært godt, og det er 10 år siden.

Anonymkode: 3eb93...7ec