"Bare han/hun har venner er alt bra"

[AnonymBruker]

Har hørt uttrykk som dette ganske ofte blant kollegaer på jobb og i andre sammenhenger. De snakker da om barna deres. Dette er typisk i diskusjoner rundt skole og hvordan det går med barna deres på skolen. De fleste sier da at de ikke bryr seg om at barnet ikke gjør det så godt faglig, bare de har venner. Venner er viktigst. Jeg blir litt lei meg av å høre dette. Jeg har en sønn som er såkalt skoleflink. Han har dessverre få venner, da han så langt ikke har funnet noen former for idrett han trives med og har falt litt utenfor fellesskapet. I bygda vi bor driver de fleste med ballsport og det er ikke min sønn laget for. Han har noen få venner, men er helst sosial med dem online ifbm dataspilling, så det er sjelden han er på besøk eller har besøk hjemme hos oss. Gutten min har det bra, slik jeg oppfatter det. Han er ganske lik meg egentlig, og både jeg og han blir fort slitne av å være sosiale over lengre tid. I følge mine kollegaer og mange andre, er han mislukket, siden han ikke helt fikser det sosiale. At han er skoleflink, det er ikke viktig.

Er det virkelig slik? Er det viktigere med venner enn å klare seg bra faglig på skolen? Jeg ser ikke på meg selv som mislukket. selv om jeg sosialt sett ikke er noen vinner. Jeg har utdanning, god jobb, barn osv og lever et godt liv. Savner innimellom noen flere nære venner, men mesteparten av tida er jeg fornøyd med tingenes tilstand. Man kan da virkelig klare seg godt i livet uten å helt fikse det sosiale også?

Anonymkode: cf9a1...1ac

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke overanalyserer det folk sier og snakker om? Høres mer ut som de forsøker tone ned at egne barn kanskje gjør det dårlig, enn at de rakker ned på at sønnen din har få venner. Jeg tviler på at kollegaene og alle du kjenner i det hele tatt vet det. 

Anonymkode: e3268...c2c

[AnonymBruker]

Trykket før jeg var ferdig. 

Det er vanskelig å klare seg bra uten venner. Mange ender opp som sære enstøinger som sitter på pc-en hele dagen. Senere dropper de gjerne ut av skole, utvikler kanskje angst, kanskje depresjon, i det minste vanskeligheter med å forholde seg til mennesker i hverdagen. Dette har kanskje blitt et enda større problem nå da man kan mure seg inne på pc-en. Mange ungdommer havner i den enstøing-data-fellen. Noen ender opp med å sitte der til de er 50

Anonymkode: e3268...c2c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikker på at du ikke overanalyserer det folk sier og snakker om? Høres mer ut som de forsøker tone ned at egne barn kanskje gjør det dårlig, enn at de rakker ned på at sønnen din har få venner. Jeg tviler på at kollegaene og alle du kjenner i det hele tatt vet det. 

Anonymkode: e3268...c2c

De rakker ikke ned på sønnen min. De vet ikke hvordan han er, da jeg ikke har fortalt om det til mine kollegaer. Jeg sier vel bare at han klarer seg greit på skolen, men utbroderer ikke. Det er mer på generell basis ved snakk om skole at det stadig blir sagt slike ting og jeg får litt vondt i magen av å høre det. Jeg føler at jeg har mislukkes som mor som ikke har klart å hjelpe sønnen min til å bli mer sosial og få flere venner, for jeg har absolutt prøvd. Han har gått på sikkert 10 ulike aktiviteter opp igjennom, men ingenting har falt i smak og det å tvinge han til å gå på noe han ikke liker, føles ikke godt. Jeg har ofte forlangt at han i alle fall fullfører semesteret på det han går på i håp om at han skal finne en glede og indre motivasjon for å fortsette, men det skjer aldri. Jeg har også ofte sendt han ut for å leke, fått han til å gå på besøk til klassekamerater og bedt ham invitere noen hjem, men de nære vennskapene uteblir. Nå er han ungdomskoleelev og de jevnaldrende er ikke ute å leker lenger. De spiller kanskje fotball på "løkka", men det er ikke noe min sønn trives med, og vil ikke være der.

Min trøst opp i dette, er at han er skoleflink og mest sannsynlig får seg en utdannelse og jobb han trives i. Venner kan han også få seg senere da han forhåpentligvis treffer noen likesinnede under utdannelse eller på arbeidsplassen.

Jeg ser jo poenget med at venner er viktig og er redd han skal bli en enstøing, men håper bare at det finnes flere veier til "Rom" og at ikke det å være sosial og ha mange venner er det viktigste, som mange sier.

Anonymkode: cf9a1...1ac

[AnonymBruker]

Skjønner at du blir lei deg. Men hvordan har han det ellers? Er han en trygg gutt med selvtillit? Eller er han engstelig og med personlighetstrekk som vil kunne hindre ham i å nå målene sine som voksen?

Anonymkode: c86ee...cea

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til to gamere, og selv om det virker som om sønnen din ikke har mange venner, kan jeg nesten love deg med 100% sikkerhet at det er nettopp det han har. Min eldste er voksen nå, og fordi han var skoleflink, og har så stort nettverk gjennom gamingverden, ordnet han seg jobb allerede før han var ferdig utdannet. Gaming er en hobby på lik linje med fotball osv, forskjellen er bare at de møtes online, og at nettverket deres blir enormt, med store muligheter👍🏻Så lenge gutten din ser ut til å trives, er det absolutt ingenting å bekymre seg for. Slik jeg unødvendig gjorde i maaange år før jeg skjønte at vennskap gjennom nettet er like normalt for gamerne som å møtes på løkka.

Anonymkode: 1098e...ddb

[Ginny]

TS, har sønnen din det kjipt? Plager det ham at han ikke har så mange venner på skolen? Eller har han det helt greit og er godt fornøyd med de vennene han har online feks? Du sier du tror han har det bra, og kanskje han rett og slett har det bra?

Jeg hadde lite venner i oppveksten, men var veldig skoleflink. Jeg trivdes ikke sammen med de jeg hadde å velge mellom der jeg vokste opp, og trivdes bedre alene. Fikk likevel masse venner på videregående og universitetet, da vi hadde mer felles. Mannen min hadde det helt likt, han måttet og bare komme seg bort fra de folkene han vokste opp med, og finne flere som hadde samme interesser. Vi har flere gode venner i dag, ikke kjempemange, men en fin liten gjeng som vi tilbringer mye tid med.  Og mange av dem har samme erfaring 😛

At man ikke er supersosial trenger ikke å være noe negativt. Jeg var skoleflink og leste bøker framfor å henge med jevnaldrende som ville byttelåne klær og sminke hverandre. Har likevel kommet meg fint fram i livet

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er nok en av de som har sagt det du skriver, nemlig at det viktigste er st barna har venner. For min del tror jeg det skyldes at skoleprestasjonene aldri har gitt oss grunn til bekymring, men vi har hatt noen flere tanker rundt det sosiale for vårt barn. Dermed har det for oss vært viktig å ha fokus der, mens det faglige har gått av seg selv. Det kan godt hende vi hadde vært mer bekymret for skolen dersom han hadde strevd faglig. Uansett er det mine egne barn jeg har i tankene når jeg uttaler meg. Jeg mener aldri å rakke ned på andre og deres preferanser. 

Anonymkode: 300c5...354

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er mamma til to gamere, og selv om det virker som om sønnen din ikke har mange venner, kan jeg nesten love deg med 100% sikkerhet at det er nettopp det han har. Min eldste er voksen nå, og fordi han var skoleflink, og har så stort nettverk gjennom gamingverden, ordnet han seg jobb allerede før han var ferdig utdannet. Gaming er en hobby på lik linje med fotball osv, forskjellen er bare at de møtes online, og at nettverket deres blir enormt, med store muligheter👍🏻Så lenge gutten din ser ut til å trives, er det absolutt ingenting å bekymre seg for. Slik jeg unødvendig gjorde i maaange år før jeg skjønte at vennskap gjennom nettet er like normalt for gamerne som å møtes på løkka.

Anonymkode: 1098e...ddb

Hvordan er sønnene dine utenom gamingen? Har de venner?

Det er mange som ikke spiller spill med andre, eller som ikke får særlig med norske venner gjennom spillingen. Jeg tror faktisk det er unormalt at det ordner seg slik det gjorde for din sønn. Om man ikke har noe venner der man utvikler sosial kompetanse, så vil dette også ofte vise seg når man chatter og da vil det ikke hjelpe med nettverk. For om man merker at noen er sær, så vil man ikke hjelpe dem få jobb. Dersom man er annerledes, så vil man også gjerne søke til andre utskudd i den digitale verdenen, andre som ikke fungerer i den virkelige verden

Anonymkode: e3268...c2c