Bør jeg høre varselklokker?

[Gjest i.i.bruker]

Jeg har møtt en mann. En mann jeg er forferdelig tiltrukket av. Han trigger mine feminine sider, tenner meg, er god mot meg, er morsom omtenksom, guttete mannete og mye jeg har drømt om, og mye jeg ikke har kommet på å drømme om!

Han har hele tida sagt at han ikke leker, vi er for gamle til det og han har latt meg være trygg i at det er meg han vil ha, og han har vært forelska/tiltrukket av meg lenge.

Vi krangler. Jeg er ikke vant til å krangle, jeg er vant til å gi meg. Jeg blir redd når vi krangler for han blir sinna og sier mange unødvendige og usannsynlig tåpelige ting, også stryker'n på dør. Jeg trenger en times tid på å finne motargumenter, og da er'n jo borte.

Det jeg tror har skjedd, er at tiltrekkinga kom veldig fort, før vi ble kjent. Det vi har er så fint at vi er redde for å miste det. Det er vi enige om. Han mener jeg er så fin at alle vil ha meg, og hvorfor vil jeg da ha ham? Dermed blir han usikker. Jeg blir usikker på om jeg vil ha en som stryker på dør når han blir sint.

Det toppa seg igår. Da kranglet vi om en eller annen bagatell, han forsvant. Så fikk jeg melding om at dette ikke kom til å funke. Jeg sa fra at hvis han ville miste meg, så måtte han gjøre det på skikkelig vis, og ikke drive å sende tekstmeldinger. Han sendte masse svadameldinger om hvor teit jeg var, som jeg satte rett på sinnakontoen hans. Så begynte "redd for å miste deg" "Kan falle dypt" "hele meg er i opprør når ikke du er her" Til slutt kom han. Helt knust, og det var jeg også, selvsagt. Vi har prata ut, og ordna opp.

Men for meg blir det en liten redsel i magen. Innrømmer det, blir redd for at han bare skal gå, og bli borte.

Vet ikke helt hva slags råd jeg ber om her, men er dette sånn noen menn er? Opp som en løve og ned som en fell? Jeg vil kjempe nebb og klør for denne mannen, men hvor mye kjemper man etter forholdsvis kort bekjentskap? Er jeg for sta for tidlig? Er det vanlig å krangle sånn?

Tanker, råd og annet mottas med takk!

[Gjest Pjusk]

Sikkert veldig lett for meg å si, men jeg tror ikke jeg ville satset på ham.

Tenk når hverdagen og de virkelig problemene kommer - vil du da ha en som krangler, sier stygge ting, stryker på dør og kommuniserer som en fjortis via SMS?

[Gjest Madam Felle]

Jeg kan også bli fort sint, men det kommer ikke usakligheter ut av munnen min for det. Jeg stryker heller ikke på dør, og driver ikke å sender meldinger i sinne. Men som sagt kan jeg kjenne meg igjen i fort opp og fort ned igjen.

Men jeg ville ikke satset på en person som han, for det blir for utrygt. Han sier i ene øyeblikket at dette ikek fungerer, for i neste øyeblikk skal alt være bra. hvordan skal man forholde seg til en sånn person? Jeg vet ikke, for jeg hadde ikke orket.

Nå er det bare kjærester, og jeg tenker at da burde det ikke være så mange krangler som oppsto. Dere skal liksom være nyforelsket, og da klarer man ofte å legge bånd på seg. Hvordan vil hverdagen bli, den dagen dere flytter sammen? Den hadde bekymret meg

[Gjest gjesta]

Gutter går ofte inn i hulen sin når det er problemer, konfrontasjoner..

Men dette virker ekstremt, og vertfall når det skjer ofte og tidlig i forholdet.

[Gjest i.i. bruker]

Ja, det er det som er skumle tankene mine. Samtidig er det veldig mye mer med oss enn det som kommer fram i tråden. (Jeg er ikke ute etter å forsvare verken meg eller ham...) Han hadde jobba tre netter på rad, noe han driver og avvikler nå fordi han vet han blir irritabel og sliten, og vil prioritere våken opplagt tid med meg. Jeg hadde mens fra helvete, og var usannsynlig grinete og ustabil. Jeg er vanligvis veldig rolig, stabil og blid, og han fikk se ei side ved meg som var såpass ny og ukjent for oss begge (jeg er ikke hormonvant, i den forstand...), tror jeg kan ha utløst mer enn normalt. Han gikk etter at jeg hadde stått en time på badet og grått fordi jeg ikke hadde bukse å gå med... :oops: Da hadde han tatt oppvask, ordna og vært klar forholdsvis lenge. Da vi prata sammen igår etterpå, kunne vi se mye av den andre...

Ellers har vi en enorm fysisk tiltrekning, en enorm seksuell tenning i det hele er forholdet veldig passionate, merker jeg, og det har ikke jeg vært borti før. Ingen av oss har vært i forhold på ei stund, vi er begge over 30.

[nat26]

Gutter går ofte inn i hulen sin når det er problemer, konfrontasjoner..

Men dette virker ekstremt, og vertfall når det skjer ofte og tidlig i forholdet.

:enig_animasjon:

[Gjest gjesta]

Snakk med ham om det. Kanskje du kan se hvordan det går..

Fortell at han kan ikke fortsette sånn, men om han gjør det... og gjør deg trist & lei.. da kan det ikke være et sunt forhold.. Lykke til!

[Gjest i.i.bruker]

Vi har snakket. Snakket hele natta, faktisk. Snakket om mine redsler, om hans redsler om våre ulike reaksjonsmønster. At jeg er komplisert og at han er barnslig. At han falt for det kompliserte, og jeg for det barnslige osv osv osv osv Nå kompliserer jeg enda mer fordi jeg ikke har sovet... STØNN!!!

[Gjest Melk]

Nå er det bare kjærester, og jeg tenker at da burde det ikke være så mange krangler som oppsto. Dere skal liksom være nyforelsket, og da klarer man ofte å legge bånd på seg. Hvordan vil hverdagen bli, den dagen dere flytter sammen? Den hadde bekymret meg

Tenkte på det samme.

[Gjest i.i. bruker]

Mm, ser også det. Men kan ikke dette være del av den lidenskapen som er ny for oss begge. At ved trøtthet og usikkerhet gir den seg utslag i en slik konfrontasjon, fordi vi vil så mye? Vi har visst om hverandre i 2 år, data en snau måned og hatt den ene krangelen som toppa seg igår.... (høres ut som jeg forsvarer meg, jeg forklarer vel mer, mye for meg selv også...)

[Gjest Anonymous]

Det blir rett og slett for barnslig og lite gjennomtenkt å si at hun ikke skal satse på dette forholdet.

Gi det mer tid, skjer dette regelmessig er det grunn til uro. Det er det ikke ennå. Ta en dag om gangen, må man alltid tenke så langt frem i tid? Funker det, så funker det, hvis ikke så merker du det nok :-)

Lykke til! Ikke gi deg så fort når du selv sier du har sånne følelser for han

[Gjest gjesta]

Vi har snakket. Snakket hele natta' date=' faktisk. Snakket om mine redsler, om hans redsler om våre ulike reaksjonsmønster. At jeg er komplisert og at han er barnslig. At han falt for det kompliserte, og jeg for det barnslige osv osv osv osv Nå kompliserer jeg enda mer fordi jeg ikke har sovet... STØNN!!![/quote']

Dere snakket sammen hele natta, og det viser jo at han vil forbedre seg. Eller sa han noe annet? jeg ville gitt det mer tid. Men du må være den som avgjør om du VIL prøve mer..

[Gjest i.i. bruker]

Han vil forbedre seg, og jeg vil forbedre meg, ja! Jeg er ikke en enkel person, selv. Han er lettvinn på områder jeg er vrien på og motsatt, det er det jeg tror kan styrke oss som par, men det er litt enten eller. I går var jeg redd for at det ikke skulle gå, og jeg kommer ikke til å cutte mye slack, men noe, ja. Tross alt har jeg veldig sterke følelser her, og han gjør ting med meg jeg ikke har oppelvd før, skal jeg la det på båten pga en krangel der jeg var var like urimelig som han var vanskelig og barnslig?

[Gjest i.i.bruker]

Men takk for alle svar, de får meg til å tenke og komme fram til om og hva og hvis jeg vil... Og jeg fikk ventilert skikkelig! Føles bra!

[Gjest Pjusk]

Fryktelig vanskelig å gi råd i en sak der sterke følelser er innvolvert. og enda vanskeligere når historien endrer seg. Dette skrev du i åpningsinnlegget:

Vi krangler. Jeg er ikke vant til å krangle, jeg er vant til å gi meg. Jeg blir redd når vi krangler for han blir sinna og sier mange unødvendige og usannsynlig tåpelige ting, også stryker'n på dør. Jeg trenger en times tid på å finne motargumenter, og da er'n jo borte.

(.....)

Han mener jeg er så fin at alle vil ha meg, og hvorfor vil jeg da ha ham? Dermed blir han usikker. Jeg blir usikker på om jeg vil ha en som stryker på dør når han blir sint.

(.....)

Det toppa seg igår. Da kranglet vi om en eller annen bagatell, han forsvant. Så fikk jeg melding om at dette ikke kom til å funke. Jeg sa fra at hvis han ville miste meg, så måtte han gjøre det på skikkelig vis, og ikke drive å sende tekstmeldinger. Han sendte masse svadameldinger om hvor teit jeg var, som jeg satte rett på sinnakontoen hans. Så begynte "redd for å miste deg" "Kan falle dypt" "hele meg er i opprør når ikke du er her"

(....)

Tanker, råd og annet mottas med takk!

[Gjest Melk]

Dere har bare vært sammen en snau måned???? :o

Adios, ville nok jeg sagt.

[Gjest i.i bruker]

hvorfor? fordi han strøk på dør da jeg hadde sutret i over en time? Eller fordi han sendte barnslige sms'r? fordi han blir sint? hvorfor?

[Vilje]

den krangelen ville jeg ikke brydd meg så mye om... du sier jo at det meste stemmer, og det høres ut som om dere har sterke følelser for hverandre. det er ikke så rart at dere krangla voldsomt spør du meg. forholdet er jo bare 1mnd og dere er fortsatt litt usikre og ukjente for hverandre!! det går seg til .... lykke til da

[Gjest i.i.bruker]

Fryktelig vanskelig å gi råd i en sak der sterke følelser er innvolvert. og enda vanskeligere når historien endrer seg. (.....)

Ser det Pjusk! Da jeg skrev første innlegget var jeg sinna, så fikk jeg de svarene jeg ikke ville ha "(dette går bra skal du se"-svar, ville jeg ha) Da jeg ikke fikk det ble jeg tvunget til å tenke og til å se saken fra flere sider, for å forstå hvorfor jeg vil ha denne fyren, når ingen andre skjønte det... :oops: Forvirra? Ja... Ler litt av meg selv....

Tidligere har jeg alltid valgt menn utifra fornuft, dessverre. Da har jeg hatt kontroll. Denne mannen har jeg valgt utfra sterke følelser, begjær, tiltrekking og forelskelse. Det er skummelt og uvant. Han røsker opp i all min vante hverdag, der det bare har vært meg i lang tid. Jeg mister kontrollen og blir emosjonell, det skremmer en balansert kontrollfreakete isdronning som meg. Godt mulig dette ikke funker, men hvis det gjør det tror jeg det kan bli et spennende og utfordrende forhold...

[Gjest Pjusk]

Lykke til uansett!

Og om det er slik eller sånn - når alt kommer til alt er det bare du som vet om dette er et forhold som du bør satse på eller ei.