Barnet mitt vil ikke i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei!

4 åring grudde seg allerede noen dager før barnehagestart i 2019, også våknet hun om natta klokken halv 4 og var redd, gråt og ville ikke i barnehagen. Det er en alvorlig situasjon. Vi har forsøket å prate med henne om situasjonen. Hun sier litt forskjellige, men har sagt at det var to-tre gutter som sier upassende ting til henne som f.eks - knuse hodet ditt og lignende. Mon tro hvordan guttenes oppdragelse er hjemme.

Vi har pratet mye med henne, og skal få en samtale med pedagogisk leder. Det går jo utover jobben min. Hvordan har det vært med dere?

Jeg tenker på avspasering. Måtte dere jobbe mye for å ta igjen tid, eller får dere sykemelding eller velferdspermisjon?

Har dere en liknende situasjon med barnet? At barnet nekter å gå i barnehagen - fikk dere hjelp av PPT eller tett samarbeid med barnehagen og tilpasser barnet som å dele i små grupper og liknende?

Anonymkode: f4e9d...cb2

[AnonymBruker]

Hmm.. dette var virkelig synd. Barn skal ikke trenge å oppleve slikt. Jeg tror det er veldig viktig med samtale med pedagogisk leder. Ikke sikkert det er nødvendig med PPT, men at de ansatte har ekstra fokus på dette, og passer litt ekstra på jenta di slik at hun ikke blir plaget.

Men det aller viktigste er at også foreldrene til disse guttene blir med på møtet. De MÅ bli satt på plass av foreldrene sine. Det er veldig viktig.

Det jeg ville gjort er å snakke med PED-leder i barnehagen, og bedt hen/hun kalle in deg og foreldrene til guttene til en felles samtale.

Anonymkode: 26cc8...c52

[Liven_]

Jeg tenker også at bytting av bh på sikt

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Liven_ skrev:

Jeg tenker også at bytting av bh på sikt

Ja det er sikkert ikke dumt. Mulig dette hadde vært den beste løsningen og spart alle for tid og ressurser.

Egentlig synnes jeg dette er feil måte å håndere saker på, men siden vi snakker om ett barn på 4 år, så tenker man å gjøre det mest mulig smertefritt.

 

Anonymkode: 26cc8...c52

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

4 åring grudde seg allerede noen dager før barnehagestart i 2019, også våknet hun om natta klokken halv 4 og var redd, gråt og ville ikke i barnehagen. Det er en alvorlig situasjon. Vi har forsøket å prate med henne om situasjonen. Hun sier litt forskjellige, men har sagt at det var to-tre gutter som sier upassende ting til henne som f.eks - knuse hodet ditt og lignende. Mon tro hvordan guttenes oppdragelse er hjemme.

Vi har pratet mye med henne, og skal få en samtale med pedagogisk leder. Det går jo utover jobben min. Hvordan har det vært med dere?

Jeg tenker på avspasering. Måtte dere jobbe mye for å ta igjen tid, eller får dere sykemelding eller velferdspermisjon?

Har dere en liknende situasjon med barnet? At barnet nekter å gå i barnehagen - fikk dere hjelp av PPT eller tett samarbeid med barnehagen og tilpasser barnet som å dele i små grupper og liknende?

Anonymkode: f4e9d...cb2

Du skal ikke spekulerer for mye i andres oppdragelse. Den fella er lett i gå i, men faktum er at også 'veloppdratte' barn kan ha dårlig oppførsel mens de enda går i barnehage. Jeg jobber med barn, og ser at alle sier og gjør ting som må korrigeres. Daglig. 

Ha heller fokus på ditt barn og din oppdragelse, inntil videre. Har du gitt henne trygghet og frihet nok til å takle normal motgang, som alle unger må tåle? Har du lært henne å stå opp for seg selv? Eller curler du henne fremover i livet, og tenker å fortsette med det?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tatja skrev:

Du skal ikke spekulerer for mye i andres oppdragelse. Den fella er lett i gå i, men faktum er at også 'veloppdratte' barn kan ha dårlig oppførsel mens de enda går i barnehage. Jeg jobber med barn, og ser at alle sier og gjør ting som må korrigeres. Daglig. 

Ha heller fokus på ditt barn og din oppdragelse, inntil videre. Har du gitt henne trygghet og frihet nok til å takle normal motgang, som alle unger må tåle? Har du lært henne å stå opp for seg selv? Eller curler du henne fremover i livet, og tenker å fortsette med det?

Wow.. Jeg håper du forstår at alle barn er forskjellige, noen er litt mer sensitive enn andre. Ei jente på den alderen til ts forstår ikke alltid at noen barn ikke alltid vet hvordan å ordlegge seg, og derfor at det ikke er grunn til å ta seg nært av det de sier. Selvom man kan stå opp for seg selv, er det ikke alltid man klarer det på riktig måte med en gang. Når gutter sier slike ting, kan man bli satt ut, redd og ikke tør å svare tilbake. Gjentar det seg, blir man kanskje litt påvirket. Det har jo ingenting med at man "curler" henne fremover i livet, men at man ikke er fix ferdig tar ingenting innover seg før man begynner i første klasse, gjør faktisk ingenting. Hun er fire år. 

Anonymkode: 6771d...683

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tatja skrev:

Du skal ikke spekulerer for mye i andres oppdragelse. Den fella er lett i gå i, men faktum er at også 'veloppdratte' barn kan ha dårlig oppførsel mens de enda går i barnehage. Jeg jobber med barn, og ser at alle sier og gjør ting som må korrigeres. Daglig. 

Ha heller fokus på ditt barn og din oppdragelse, inntil videre. Har du gitt henne trygghet og frihet nok til å takle normal motgang, som alle unger må tåle? Har du lært henne å stå opp for seg selv? Eller curler du henne fremover i livet, og tenker å fortsette med det?

Hva i alle dager?! Påstår du at det er normal motgang å bli truet med å få hodet sitt knust?! Man curler ikke ungene sine fremover fordi man forlanger at hun skal føle seg trygg i hverdagen. På tide å se seg om etter en annen jobb kanskje?

Anonymkode: 63108...739

[Tatja]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva i alle dager?! Påstår du at det er normal motgang å bli truet med å få hodet sitt knust?! Man curler ikke ungene sine fremover fordi man forlanger at hun skal føle seg trygg i hverdagen. På tide å se seg om etter en annen jobb kanskje?

Anonymkode: 63108...739

Du. Jeg er pedagogisk leder gjennom flere år, og trygg i jobben min. Sier ikke at barn BØR oppleve slikt i barnehagen, selvfølgelig ikke. Men det skjer - dette er daglige hendelser i alle barnehager. Vi voksne må inn og korrigere. 

Hvis barnet er livredd, og barnehagen ikke gjør noe, må foreldrene kreve tiltak. Men vel så viktig, er det å snakke med barnet om grenser, slik at hun på sikt kan stå opp for seg selv og ikke la seg hundse med.

Har sett utallige gode (og ulykkelige) foreldre bli kalt det motsatte, fordi ungene deres har sagt noe upassende til andres unger. Faktum er at ungene preges ikke bare av foreldrene. De har venner, ser tv, og har sin personlighet som de er født med. Og ALLE barn må korrigeres, de skjønner ofte ikke omfanget av det de sier. 

[AnonymBruker]

Føler at du legger skylden på offeret her, og unnskylder de som ikke har lært seg normal folkeskikk hjemmefra.

Anonymkode: 63108...739

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler at du legger skylden på offeret her, og unnskylder de som ikke har lært seg normal folkeskikk hjemmefra.

Anonymkode: 63108...739

Mange 4 åringer som ikke har folkeskikk, uavhengig av forholdene hjemme. De er tross alt ikke så gamle enda. 

Anonymkode: bdf20...116

[AnonymBruker]

Noe er galt når så små barn får enkelte til å grue seg så mye til barnehagen at de ikke sover om natta! Dette bør man ta alvorlig, og ikke noe som skjer hver dag i alle barnehager. Bare tull at ALLE barn blir korrigert for slik oppførsel. Jeg har selv gått i barnehage, jeg har to gutter som begge har gått i barnehage ,og ingen av oss har oppført oss slik mot andre. Dette er mobbing, og det er det ingen som bør unnskylde eller kamuflere som at det er noe alle gjør.

Anonymkode: 63108...739

[AnonymBruker]

Se hvordan møtet med bhg går først, se om tiltakene dere blir enige om hjelper og gi det litt tid. Det oppleves voldsomt selvfølgelig, men prøv å være rasjonell. Jeg er helt enig i personen over som skriver at dette ikke nødvendigvis bare kommer av dårlig oppdragelse. Men disse barna trenger absolutt veiledning på hva som ikke er greit å si og gjøre mot andre. 

Vi har vært i en lignende situasjon, barnehagen møtte oss ikke på opplevelsene vi hadde og lurte på om det kanskje kunne være barnet vårt som prøvde å tvinne oss rundt fingeren. Barnet fant på skader og vondter for å slippe å gå i barnehagen. Var litt yngre enn din. Vi byttet barnehage, og barnet og vi har en helt annen hverdag. Nå ønsker ikke barnet fri, og vi opplever at barnet føler seg trygg. Det at barnehagen bare avfeide saken gjorde at vi følte at vi måtte bytte, og vi er veldig glade for at vi tok det vanskelige valget. 

Lykke til.

Anonymkode: c1ad6...4ad

[AnonymBruker]

Dette må barnehagen helt klart ta tak i. Samtidig kan ikke en 4-åring få bestemme om han/hun skal i barnehagen. Mitt barn ville i 95% av tilfellene valgt å være hjemme selv om han stortrives i barnehagen. Han elsker å være sammen med oss. 

Anonymkode: e3094...24d

[Gjest loveli]

Problemet her er jo at de som sa at de skulle knuse hodet hennes ikke skjønner rekkevidden av det de sier. Barn tenker veldig sjeldent konsekvenser av ting. Dette vil altså gjenta seg, uansett hvilken barnehage barnet går i.

Her burde du komme langt med et møte med pedleder. Ditt barn er redd for å gå i barnehagen, det er mye mer alvorlig enn at det ikke vil. Det kan selvfølgelig ikke fortsette sånn og noe må skje.

Samtidig er det faktisk "normal" motstand å få trusler i livet. Jeg hadde det fint i barnehagen, men jeg husker også at vi barna sa sykt drøye ting til hverandre. Vi skulle drepe, drukne og ihjelslå hverandre. Lært av TV eller større barn sikkert... Du må lære jenta di å takle slike kommentarer.

Si at det bare er noe de sier, at de voksne ikke vil tillate det og at de ikke kommer til å prøve på det. Det er mye du kan si, som gjør at barnet skjønner at det bare er tull å si sånt. Du MÅ ruste henne for livet videre, det blir ikke lettere. Hvis hun blir så redd av slike kommentarer og tror på det, er det opp til de voksne rundt henne å endre fantasiene hun skaper seg.

Hun må lære å stå opp for seg selv. "Nei, det skal dere ikke!", "Stopp å si sånt!", "Jeg vil ikke at du skal si slemme ting til meg". Dette er avgjørende for et barn å lære seg.

Hun har selvfølgelig ikke skyld i at dette skjer, men det skjer, som du ser... Da må du og andre voksne gi henne verktøyene hun trenger for å takle situasjonen.

Å bytte barnehage vil i verste fall bli en stor påkjenning i seg selv og det samme kan skje før hun har fått nye gode venner og føler seg trygg der. DA vil hun slite, og hva gjør du da?

Endret 4. januar 2019 av loveli

[Tatja]

11 timer siden, loveli skrev:

Problemet her er jo at de som sa at de skulle knuse hodet hennes ikke skjønner rekkevidden av det de sier. Barn tenker veldig sjeldent konsekvenser av ting.

Her burde du komme langt med et møte med pedleder. Ditt barn er redd for å gå i barnehagen, det er mye mer alvorlig enn at det ikke vil. Det kan selvfølgelig ikke fortsette sånn og noe må skje.

Samtidig er det faktisk "normal" motstand å få trusler i livet. Jeg hadde det fint i barnehagen, men jeg husker også at vi barna sa sykt drøye ting til hverandre. Vi skulle drepe, drukne og ihjelslå hverandre. Lært av TV eller større barn sikkert... Du må lære jenta di å takle slike kommentarer.

Si at det bare er noe de sier, at de voksne ikke vil tillate det og at de ikke kommer til å prøve på det. Det er mye du kan si, som gjør at barnet skjønner at det bare er tull å si sånt. Du MÅ ruste henne for livet videre, det blir ikke lettere. Hvis hun blir så redd av slike kommentarer og tror på det, er det opp til de voksne rundt henne å endre fantasiene hun skaper seg.

Hun må lære å stå opp for seg selv. "Nei, det skal dere ikke!", "Stopp å si sånt!", "Jeg vil ikke at du skal si slemme ting til meg". Dette er avgjørende for et barn å lære seg.

Hun har selvfølgelig ikke skyld i at dette skjer, men det skjer, som du ser... Da må du og andre voksne gi henne verktøyene hun trenger for å takle situasjonen.

Å bytte barnehage vil i verste fall bli en stor påkjenning i seg selv og det samme kan skje før hun har fått nye gode venner og føler seg trygg der. DA vil hun slite, og hva gjør du da?

Kloke ord. Og; noen ganger er løsningen å skifte barnehage. Men det man lærer av dette, er å gi seg ved motstand. Et mønster som ofte kan gjenta seg flere ganger i livet. Det gjelder skole, jobb, vennskap, ja alt! Hjelp barnet å håndtere det hun opplever, så vil du få en få et barn som er godt rustet for alle aspekter av livet. Du kan kreve av de voksne i bhg at de trygger henne, og hjelper henne med dette.

[Sussudio]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noe er galt når så små barn får enkelte til å grue seg så mye til barnehagen at de ikke sover om natta! Dette bør man ta alvorlig, og ikke noe som skjer hver dag i alle barnehager. Bare tull at ALLE barn blir korrigert for slik oppførsel. Jeg har selv gått i barnehage, jeg har to gutter som begge har gått i barnehage ,og ingen av oss har oppført oss slik mot andre. Dette er mobbing, og det er det ingen som bør unnskylde eller kamuflere som at det er noe alle gjør.

Anonymkode: 63108...739

Beklager, men du kan ikke vite at dine barn aldri har gjort noe vondt mot andre. Derimot tror jeg alle barn sier og gjør ting som vi voksne ser på som slemt. Det er en del av det å lære seg sosiale koder og teste grenser. Jeg har heller aldri sett eller hørt at mine barn har oppført seg "slemt" mot andre barn, ei heller fått klager fra barnehage, skole eller andre foreldre. Men jeg har likevel ingen tro på at de er engler, og at jeg på magisk vis har oppdratt dem på en bedre måter enn "alle" andre. 

Det betyr selvsagt ikke at man skal akseptere sånn oppførsel.