AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #1 Skrevet 2. januar 2019 Lurer.. Dame 55 Anonymkode: d7157...d56
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #2 Skrevet 2. januar 2019 Du gjør som mange andre gjør, inkludert meg. Finn deg en elsker / elskerinne. Livet er for kort til å ikke få utløp for sitt begjær og sine lyster. Anonymkode: ede8c...c91 3
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #3 Skrevet 2. januar 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du gjør som mange andre gjør, inkludert meg. Finn deg en elsker / elskerinne. Livet er for kort til å ikke få utløp for sitt begjær og sine lyster. Anonymkode: ede8c...c91 Har ikke samvittighet til det Anonymkode: d7157...d56
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #4 Skrevet 2. januar 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Har ikke samvittighet til det Anonymkode: d7157...d56 Desverre... Anonymkode: d7157...d56
Geojak Skrevet 2. januar 2019 #5 Skrevet 2. januar 2019 Når hun du elsker, har fått barn med, og delt mesteparten av livet ditt med begynner å miste lysten... Ja så håper du, lengter og venter, er jo ikke helt uten, men veldig sjelden (3-4 ganger pr år). Men de få gangene er verdt å vente på. Så går du etter en tid å lurer på om det er verdt det, eller om en heller skal bryte ut, finne seg noen andre, men det blir med tanken, også plutselig har hun lyst igjen, det du har lengtet etter og ventet på skjer... kan leve noen uker på det, før tankene om det er verdt det dukker opp igjen. Og sånn går no dagan... jo sjeldnere det blir jo mer tenker du på å avslutte for å finne en annen.. Vanskelig valg, akseptere at det er slik der blir fremover, eller brute ut. Når man er 54 som meg dukker jo også tanken, finner jeg noen annen som ønsker sex oftere, og som vil ha meg... skumle tanker, og så vil kona ha en kosestund igjen, og dagene er lysere noen uker 😊 4
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #6 Skrevet 2. januar 2019 Men da h ar du jo sex,tenker på oss som av ulike grunner må gå uten Anonymkode: d7157...d56
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #7 Skrevet 2. januar 2019 53 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du gjør som mange andre gjør, inkludert meg. Finn deg en elsker / elskerinne. Livet er for kort til å ikke få utløp for sitt begjær og sine lyster. Anonymkode: ede8c...c91 Dumt spørs, men har du det bedre nå, jeg forstår deg uansett godt. Anonymkode: d7157...d56
Geojak Skrevet 2. januar 2019 #8 Skrevet 2. januar 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men da h ar du jo sex,tenker på oss som av ulike grunner må gå uten Anonymkode: d7157...d56 Frykter den dagen kommer, da er jeg redd det blir brudd. Vet ikke om jeg kan klare å leve helt uten. Så får en håpe at det finnes en likesinnet kvinne som har lyst på sex også etter overgangsalder, og som man matcher og finner kjemien med. 2
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #9 Skrevet 2. januar 2019 6 minutter siden, Geojak skrev: Frykter den dagen kommer, da er jeg redd det blir brudd. Vet ikke om jeg kan klare å leve helt uten. Så får en håpe at det finnes en likesinnet kvinne som har lyst på sex også etter overgangsalder, og som man matcher og finner kjemien med. Forstår, klem Anonymkode: d7157...d56 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #10 Skrevet 2. januar 2019 39 minutter siden, Geojak skrev: Når hun du elsker, har fått barn med, og delt mesteparten av livet ditt med begynner å miste lysten... Ja så håper du, lengter og venter, er jo ikke helt uten, men veldig sjelden (3-4 ganger pr år). Men de få gangene er verdt å vente på. Så går du etter en tid å lurer på om det er verdt det, eller om en heller skal bryte ut, finne seg noen andre, men det blir med tanken, også plutselig har hun lyst igjen, det du har lengtet etter og ventet på skjer... kan leve noen uker på det, før tankene om det er verdt det dukker opp igjen. Og sånn går no dagan... jo sjeldnere det blir jo mer tenker du på å avslutte for å finne en annen.. Vanskelig valg, akseptere at det er slik der blir fremover, eller brute ut. Når man er 54 som meg dukker jo også tanken, finner jeg noen annen som ønsker sex oftere, og som vil ha meg... skumle tanker, og så vil kona ha en kosestund igjen, og dagene er lysere noen uker 😊 Men hvorfor tar du det ikke opp med henne? Kanskje dere kan løse problemet. Eventuelt gå til sexolog? Kanskje det er en logisk grunn for at det har blitt sånn? Men det har du kanskje allerede gjort?😊 Anonymkode: 200ff...e14
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #11 Skrevet 2. januar 2019 Jeg er mann, omtrent samme alder som TS. Lever ikke uten sex, men vi har ikke nok SEX.Og den sexen vi har er heller ikke optimal for mitt vedkommende, langt fra like tilfredsstillende som det beste jeg har opplevd. Jeg takler det nok egentlig ikke særlig bra, men håper og tror at samboeren ikke helt skjønner hvor "ille" det er. Er virkelig glad i henne, og ønsker ikke å gi henne dårlig selvbilde..... Anonymkode: 992c6...1e7
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #12 Skrevet 2. januar 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er mann, omtrent samme alder som TS. Lever ikke uten sex, men vi har ikke nok SEX.Og den sexen vi har er heller ikke optimal for mitt vedkommende, langt fra like tilfredsstillende som det beste jeg har opplevd. Jeg takler det nok egentlig ikke særlig bra, men håper og tror at samboeren ikke helt skjønner hvor "ille" det er. Er virkelig glad i henne, og ønsker ikke å gi henne dårlig selvbilde..... Anonymkode: 992c6...1e7 Jeg er også veldig glad i min mann,og skulle ønske jeg taklet dette bedre.følee meg ensom når jeg har gått årevis uten,han blir ikke frisk av impotens.min drøm noe han vet,er at han kan tilfredsstille meg.. Da har jeg nok til å bli glad,men det må jo føles naturlig for han å gjøre det.vet han elsker meg. Er en snill mann.vanskelig å gå alene med slike tanker. Ikke noe jeg snakker med andre om. Anonymkode: d7157...d56
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #13 Skrevet 2. januar 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er også veldig glad i min mann,og skulle ønske jeg taklet dette bedre.følee meg ensom når jeg har gått årevis uten,han blir ikke frisk av impotens.min drøm noe han vet,er at han kan tilfredsstille meg.. Da har jeg nok til å bli glad,men det må jo føles naturlig for han å gjøre det.vet han elsker meg. Er en snill mann.vanskelig å gå alene med slike tanker. Ikke noe jeg snakker med andre om. Anonymkode: d7157...d56 Og jeg maser ikke,men håper han reagerer før jeg ikke tilslutt evt klarer mer.. Anonymkode: d7157...d56 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #14 Skrevet 2. januar 2019 56 minutter siden, Geojak skrev: Når hun du elsker, har fått barn med, og delt mesteparten av livet ditt med begynner å miste lysten... Ja så håper du, lengter og venter, er jo ikke helt uten, men veldig sjelden (3-4 ganger pr år). Men de få gangene er verdt å vente på. Så går du etter en tid å lurer på om det er verdt det, eller om en heller skal bryte ut, finne seg noen andre, men det blir med tanken, også plutselig har hun lyst igjen, det du har lengtet etter og ventet på skjer... kan leve noen uker på det, før tankene om det er verdt det dukker opp igjen. Og sånn går no dagan... jo sjeldnere det blir jo mer tenker du på å avslutte for å finne en annen.. Vanskelig valg, akseptere at det er slik der blir fremover, eller brute ut. Når man er 54 som meg dukker jo også tanken, finner jeg noen annen som ønsker sex oftere, og som vil ha meg... skumle tanker, og så vil kona ha en kosestund igjen, og dagene er lysere noen uker 😊 Det jeg synes er vanskelig å forstå med damer som kona di er at det skal være så fryjtelig vanskelig å "put out" innimellom. Det er kanskje ikke optimalt, men om man er glad i sin partner så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så umulig å ha sex en og annen gang, selv om man selv er lunken. Eller er partneren plutselig så motbydelig at man ikke orker sex? Hvis mannen gjør jobben selv og ikke forventer det hel store store engasjementet fra dama si så hadde det iallfall ikke vært noe stort offer for min del. Men jeg er kanskje skrudd sammen rart som synes det er helt greit en gang iblant. Anonymkode: 67539...c2d 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2019 #15 Skrevet 2. januar 2019 1 hour ago, AnonymBruker said: Det jeg synes er vanskelig å forstå med damer som kona di er at det skal være så fryjtelig vanskelig å "put out" innimellom. Det er kanskje ikke optimalt, men om man er glad i sin partner så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så umulig å ha sex en og annen gang, selv om man selv er lunken. Eller er partneren plutselig så motbydelig at man ikke orker sex? Hvis mannen gjør jobben selv og ikke forventer det hel store store engasjementet fra dama si så hadde det iallfall ikke vært noe stort offer for min del. Men jeg er kanskje skrudd sammen rart som synes det er helt greit en gang iblant. Anonymkode: 67539...c2d Hmmm. "Ikke forventer det helt store engasjementet......" Det høres ut som en oppskrift på skikkelig trist sex. Å knulle ei som ikke er like kåt som en selv er da en skikkelig nedtur. Ja, til og med om hun er kåt er det jo nedtur om hun ikke kommer....Opplever innimellom at dama "inviterer" meg til å knulle henne, selv om jeg VET at hun ikke egentlig er kåt. Det oppleves ikke som noe særlig, for å si det pent. Etter min mening er det da mere redelig med en godt utført håndjobb eller blowjob. Da slipper man iallefall ha noen som helst falske illusjoner om at det gir henne noe som helst. Anonymkode: 992c6...1e7 1
Geojak Skrevet 3. januar 2019 #16 Skrevet 3. januar 2019 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hvorfor tar du det ikke opp med henne? Kanskje dere kan løse problemet. Eventuelt gå til sexolog? Kanskje det er en logisk grunn for at det har blitt sånn? Men det har du kanskje allerede gjort?😊 Anonymkode: 200ff...e14 Har jo snakket om det, hun har bare mistet lysten, litt som en mann som blir impotent, men det snakkes ikke så mye om at kvinner også kan ha det slik. Og så savner hun det ikke på samme måte som meg. Har vel mer akseptert at sånn er det bare. Hun er vel ikke den som har vært mest aktiv tidligere heller, men hun har jo andre kvaliteter enn kun sengekos. Det som er litt trist og gjør det vanskelig er at hun også er reservert mot nærhet, ligge inntil osv. hun "frykter" nok at det kan resultere i forsøk fra meg på å "gå videre". Har snakket om det også, men hun avslutter som regel med "sånn er det bare". Hun ønsker ikke involvere andre (som par terapi eller sexolog) Så da blir det å forsette som nå. Har mange ganger tenkt på at det kanskje var bedre om vi gikk fra hverandre, men så dukker det alltid opp positive ting som gjør at jeg ikke ønsker det likevel. Og så er jo håpet der at det er en fase som går over, og at hun "kommer tilbake" som før...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå