Du som har skiftet jobb/yrke. Hvorfor? Hva fikk deg til å få "fingen" ut?

[AnonymBruker]

Jeg er lei yrket mitt. Lei arbeidstidens, lite fleksibilitet, høyt tempo, underbemanning osv. Jeg kunne nok funnet en annen jobb innenfor samme yrke, men det er vanskelig å finne noe som gir fleksibilitet og jeg er rett og slett litt lei yrket. 

Jeg trenger litt inspirasjon fra dere. Har su byttet retning? Fra hva til hva? Hvorfor? Hva fikk deg til å tørre å satse noe annet? 

Jeg er avhengig sv lønn da jeg har lån osv. Vil helst ikke utdanne meg videre enda da jeg må ha bedre økonomi og ikke ønsker studielån. På sikt kan utdanning være aktuelt. Feks innenfor annet felt jeg forsøker meg i og liker. 

Anonymkode: 64617...701

[AnonymBruker]

Personlig måtte jeg spare opp penger til minst 6 mnd., men jobbet heller lenger nok til 12 mnd. Dvs. nok penger til å dekke alle faste regninger (boliglån, strøm, forsikringer, osv.), mat/husholdning, o.l. 

Så begynte jeg å forhøre meg rundt i bransjen jeg ønsket å komme inn på - du må være klar på å selge deg. De aller fleste bransjer har en strøm av kvalifiserte nyutdannede som vil inn, så hvorfor skal de ansette deg? Men du har jo noe som mange nyutdannede ikke har - generell jobberfaring.

Etterhvert begynte jeg å skrive formelle jobbsøknader, pusset på CV, og slike ting - sendte ut, og responderte på de som var interesserte. Når jeg omsider kom på intervju, og fikk tilbud av en arbeidsgiver, så begynte jeg prosessen med å slutte i min gamle jobb - obs! aldri brenn broer!

Jeg var fortsatt i jobb når jeg intervjuet, og hadde jo spart opp nok kapital, slik at jeg ikke følte mer presset. Og dersom den nye jobben skulle vise seg å være totalt feil, så hadde jeg jo noe å lene meg tilbake på, før jeg fant noe annet. 

Personlig har jeg sett mange slutte på dagen, for så å gå arbeidsledig i et par mnd, mens de blir mer og mer desperate og blakke...da setter du deg selv i risiko, mener nå jeg. 

Anonymkode: 07236...ab5

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Personlig måtte jeg spare opp penger til minst 6 mnd., men jobbet heller lenger nok til 12 mnd. Dvs. nok penger til å dekke alle faste regninger (boliglån, strøm, forsikringer, osv.), mat/husholdning, o.l. 

Så begynte jeg å forhøre meg rundt i bransjen jeg ønsket å komme inn på - du må være klar på å selge deg. De aller fleste bransjer har en strøm av kvalifiserte nyutdannede som vil inn, så hvorfor skal de ansette deg? Men du har jo noe som mange nyutdannede ikke har - generell jobberfaring.

Etterhvert begynte jeg å skrive formelle jobbsøknader, pusset på CV, og slike ting - sendte ut, og responderte på de som var interesserte. Når jeg omsider kom på intervju, og fikk tilbud av en arbeidsgiver, så begynte jeg prosessen med å slutte i min gamle jobb - obs! aldri brenn broer!

Jeg var fortsatt i jobb når jeg intervjuet, og hadde jo spart opp nok kapital, slik at jeg ikke følte mer presset. Og dersom den nye jobben skulle vise seg å være totalt feil, så hadde jeg jo noe å lene meg tilbake på, før jeg fant noe annet. 

Personlig har jeg sett mange slutte på dagen, for så å gå arbeidsledig i et par mnd, mens de blir mer og mer desperate og blakke...da setter du deg selv i risiko, mener nå jeg. 

Anonymkode: 07236...ab5

Hva jobber du med? Og hvorfor måtte du spare opp så mye penger? 

Anonymkode: 2de86...855