Smerter pga psykiske plager - hva hjelper? Og kan det utvikle seg til kroniske smertelidelser?

[AnonymBruker]

Denne posten er vel todelt: 

1) Jeg lurer på hva som hjelper ved smerter som kommer av psykiske plager?

2) Og så lurer jeg på om det er mulig at dette fører til kroniske smertelidelser, er det noen som er har erfaring med dette? Hvordan er slike kroniske smertelidelser i begynnelsen?

(Kanskje det også har en tredje hensikt i å få ut litt fortvilelse og bekymring.) 

Har slitt med psykisk sykdom i mange år, og har vært anspent og hatt muskelsmerter i mange år, som følge av angst regner jeg med. Smertene har variert i styrke, men vært ganske tydelige muskelsmerter i skuldre, nakke og rygg. For to år siden fikk jeg mer og mer smerter i magen også. På gastroskopi ble det ikke funnet noe, og den midlertidige forklaringen nå er at det også er psykosomatisk. Det siste halve året føler jeg at smertene har blitt verre. Jeg har veldig vondt i kjeven, og støtt og stadig låser den seg slik at det knekker når jeg spiser, snakker, eller gaper for mye. Smertene har også begynt å stråle ut i armene, og jeg kjenner smertene ofte i hendene. Jeg synes ikke å huske at det var slik tidligere ... Det hender også at jeg får en følelse av betennelse i hele kroppen, med diffuse smerter som jeg ikke klarer å si om er i ryggen eller magen. Der det liksom er "vondt overalt". Den siste tiden har det blitt så ille at jeg bruker smertestillende nesten daglig, noen ganger for i det hele tatt få sove. 

Jeg vet at dette er nok ingenting opp mot de som har smertelidelser, men det er nok det som er frykten min nå, at det skal utvikle seg til noe kronisk? Men jeg vet ikke om det er slik det fungerer? Det hjelper nok ikke at jeg bekymrer meg for om dette er forstadiet til et kronisk problem. Jeg er også redd for å utvikle en avhengighet til smertestillende, jeg har en sårbarhet for avhengighet, og merker at det er så fristende å bare pøse på med piller for å flykte. Men dette er jo ingen god løsning. 

Jeg prøver å bevege meg utendørs i ulendt terreng så ofte jeg orker. Og å spise mindre sukker. Tidligere svømte jeg ukentlig, men pga hudproblemer kan jeg ikke det lenger. Jeg får også oppfølging av psykolog som hjelper med de psykiske plagene. Legen har ikke noen særlig svar annet enn at jeg må prøve å avspenne musklene, men jeg får det ikke til. 

Er det noen som har det på samme måte? Hva hjelper? 

Anonymkode: ee3d7...e27

[Sparkling_Pink]

Jeg er allegriker og hadde stort sett problemer på grunn av mat jeg ikke tålte. Endel angst kommer hos meg etter at magen har slått seg vrang etter at jeg har spist ting jeg reager på. Gikk 20 år med kropssmerter og muskelsmerter som en trodde var psykososiale, de forsvant da jeg sluttet å spise ting jeg reagerte allergisk på. (Tar mellom 4-50 uker å få betennelsen vekk i kroppen etter at jeg har spist noe jeg reagerer på).

Jeg har vært til manuellterapaut som har gjennomført smerteskole på meg, alle typer smerter kan føre til kronisk smerte, smertessenteret i hodet er det samme. Jeg har og bruker psykomotorisk psykoterapi. Mindfulness og mindfullnesskurs. Yoga og pusteøvelser. Det hjelper noe, men som sagt, hos meg er det en fysisk (dog psykosialt påvirkbar) sykdom i bunnen. De tiltakene jeg har hatt ut over å ikke spise det jeg reagerer på, er ting som generellt kan hjeple på smertetilstander.

En manuellterapaut vil kunne utrede deg med tanke på om det er noe spesefikk trening som akkurat du vil ha godt av. Har du underliggende sykdom som jeg, bør du utredes og henvises til spesialhelsetjenesten. Ofte vil psykiatre (vidreutdannete leger) være gode på å skille mellom underforliggende fysisk sykdom og noe som havner i bøtta "psykisk", så om du ikke har vært til en og legen din sier det er spesialisten for deg, si deg enig og legg så fram livet ditt slik det er og har vært til psykiateren.

Smertestillende piller fungerer ikke på mine smerter. Mener du at du benytter deg av smertestillende på en uheldig måte, bør du be spesifikt hos legen og på apoteket i å få bedre opplæring og oppfølging rundt hvordan du bruker pillene.

Av litt mer alternativ behandling, har du EMDR vidreutdannete psykologer, rosenmetoden, bønn og hand-på-leggelse. Disse kan fungere godt, det følger bare ikke med noen forklaring.

Rent muskulært er det flere triks for å få musklene til å slappe av: Triggerpunktsmassasje, som er dritvondt. Varme bad. Hard trening. På meg fungerer badstu og kalddusj om en annen.

Prateterapi hos psykologer har hos meg negativ effekt på smerter, livssmestring, trivsel og selvregulering. Jeg vet at andre prater varmt om psykologbehanding, men det passer ikke alle.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne posten er vel todelt: 

1) Jeg lurer på hva som hjelper ved smerter som kommer av psykiske plager?

2) Og så lurer jeg på om det er mulig at dette fører til kroniske smertelidelser, er det noen som er har erfaring med dette? Hvordan er slike kroniske smertelidelser i begynnelsen?

(Kanskje det også har en tredje hensikt i å få ut litt fortvilelse og bekymring.) 

Har slitt med psykisk sykdom i mange år, og har vært anspent og hatt muskelsmerter i mange år, som følge av angst regner jeg med. Smertene har variert i styrke, men vært ganske tydelige muskelsmerter i skuldre, nakke og rygg. For to år siden fikk jeg mer og mer smerter i magen også. På gastroskopi ble det ikke funnet noe, og den midlertidige forklaringen nå er at det også er psykosomatisk. Det siste halve året føler jeg at smertene har blitt verre. Jeg har veldig vondt i kjeven, og støtt og stadig låser den seg slik at det knekker når jeg spiser, snakker, eller gaper for mye. Smertene har også begynt å stråle ut i armene, og jeg kjenner smertene ofte i hendene. Jeg synes ikke å huske at det var slik tidligere ... Det hender også at jeg får en følelse av betennelse i hele kroppen, med diffuse smerter som jeg ikke klarer å si om er i ryggen eller magen. Der det liksom er "vondt overalt". Den siste tiden har det blitt så ille at jeg bruker smertestillende nesten daglig, noen ganger for i det hele tatt få sove. 

Jeg vet at dette er nok ingenting opp mot de som har smertelidelser, men det er nok det som er frykten min nå, at det skal utvikle seg til noe kronisk? Men jeg vet ikke om det er slik det fungerer? Det hjelper nok ikke at jeg bekymrer meg for om dette er forstadiet til et kronisk problem. Jeg er også redd for å utvikle en avhengighet til smertestillende, jeg har en sårbarhet for avhengighet, og merker at det er så fristende å bare pøse på med piller for å flykte. Men dette er jo ingen god løsning. 

Jeg prøver å bevege meg utendørs i ulendt terreng så ofte jeg orker. Og å spise mindre sukker. Tidligere svømte jeg ukentlig, men pga hudproblemer kan jeg ikke det lenger. Jeg får også oppfølging av psykolog som hjelper med de psykiske plagene. Legen har ikke noen særlig svar annet enn at jeg må prøve å avspenne musklene, men jeg får det ikke til. 

Er det noen som har det på samme måte? Hva hjelper? 

Anonymkode: ee3d7...e27

Jeg har slike smerter du beskriver selv. Pluss nye ting som kommer hele tiden. Det med kjeven er verst nå om dagen. Du er ikke alene. 

Anonymkode: 91c44...9b4

[Duckie]

Det her MÅ legen din hjelpe deg med. Du kan ikke fortsette å pøse på med smertestillende uten å gjøre noe med opphavet til smerten. Du burde be om en henvisning til fysioterapaut, aller helst en psykomotorisk fysioterapaut.

Smerter ved angst og andre psykiske lidelser er dessverre vanlig. Ofte kommer det av spenninger, også mage og tarm problemer kan dukke kraftig opp om man er mye anspent og har angst. Men dette er det mulig å få hjelp til! Om det gir opphav til kroniske smerter vet jeg ikke, men det ville ikke forundret meg om det var mulig. Om du ikke får hjelp til å håndtere det vil det jo uansett ikke gi seg, så du må be om hjelp.

[Kitcat]

Det aller mest effektive mot smerter pga psykisk sykdom er fysisk aktivitet. Helst ikke så hard styrke, men få pulsen opp! Meld deg på noe i en gruppe, dans, aerobic eller noe annet du liker. Meditasjon og yoga er også bra.

[AnonymBruker]

Støtter den som sier at du burde prøve psykomotorisk fysioterapaut -de har den helhetlig tankegangen, samspill kropp og psyke. Du burde også sjekke ut behandling hos Osteopat som jobber mye med det samme. Uansett burde du prøve konkrete tiltak for å bedre situasjonen din . Lykke til!

Anonymkode: a209b...174

[Becka]

Jeg tenker at, har du fysiske smerter som følge av en psykisk lidelse, så er det ikke så lett å fikse det fysiske, før man har fikset det psykiske. Når du blir bedre i psyken, så vil også de fysiske plagene så og si forsvinne. Dvs, muskelspenninger, som jo er vanlig i angst lidelse, vil kanskje sitte igjen. Men det kan løses. 

Du kan selvfølgelig prøve å gå til fysio nå, samtidig som du også går i terapi. De to i sammen er nok bra, derfor jeg ser flere nevner psykomotorisk. Men nå går jo du allerede i behandling, så da ser jeg heller at du kan gå hos en fysioterapeut Og forsette i den behandlinger du har, separat. 

Jeg har slitt mye med nakke, skuldrer, rygg opp i gjennom. Det er noe som alltid " er der", men kommer og går i dårlige/bedre perioder psykisk. Fysio har likevel hjulpet meg til å løse opp litt, og bli mer bevisst på meg selv og hvor anspent jeg kan være. 

Magen er en rar rar del av kroppen. Den tar støyten for det meste. Så derfor er det også ofte vanskelig å finne ut av magesmerter. 

Jeg tenker som sagt, konsentrer deg om psyken.. Prøv å tren, spis sunt og ta vare på deg selv, og forsett i behandling for å bli bedre.  

[AnonymBruker]

1 time siden, Sparkling_Pink skrev:

Jeg er allegriker og hadde stort sett problemer på grunn av mat jeg ikke tålte. Endel angst kommer hos meg etter at magen har slått seg vrang etter at jeg har spist ting jeg reager på. Gikk 20 år med kropssmerter og muskelsmerter som en trodde var psykososiale, de forsvant da jeg sluttet å spise ting jeg reagerte allergisk på. (Tar mellom 4-50 uker å få betennelsen vekk i kroppen etter at jeg har spist noe jeg reagerer på).

Jeg har vært til manuellterapaut som har gjennomført smerteskole på meg, alle typer smerter kan føre til kronisk smerte, smertessenteret i hodet er det samme. Jeg har og bruker psykomotorisk psykoterapi. Mindfulness og mindfullnesskurs. Yoga og pusteøvelser. Det hjelper noe, men som sagt, hos meg er det en fysisk (dog psykosialt påvirkbar) sykdom i bunnen. De tiltakene jeg har hatt ut over å ikke spise det jeg reagerer på, er ting som generellt kan hjeple på smertetilstander.

En manuellterapaut vil kunne utrede deg med tanke på om det er noe spesefikk trening som akkurat du vil ha godt av. Har du underliggende sykdom som jeg, bør du utredes og henvises til spesialhelsetjenesten. Ofte vil psykiatre (vidreutdannete leger) være gode på å skille mellom underforliggende fysisk sykdom og noe som havner i bøtta "psykisk", så om du ikke har vært til en og legen din sier det er spesialisten for deg, si deg enig og legg så fram livet ditt slik det er og har vært til psykiateren.

Smertestillende piller fungerer ikke på mine smerter. Mener du at du benytter deg av smertestillende på en uheldig måte, bør du be spesifikt hos legen og på apoteket i å få bedre opplæring og oppfølging rundt hvordan du bruker pillene.

Av litt mer alternativ behandling, har du EMDR vidreutdannete psykologer, rosenmetoden, bønn og hand-på-leggelse. Disse kan fungere godt, det følger bare ikke med noen forklaring.

Rent muskulært er det flere triks for å få musklene til å slappe av: Triggerpunktsmassasje, som er dritvondt. Varme bad. Hard trening. På meg fungerer badstu og kalddusj om en annen.

Prateterapi hos psykologer har hos meg negativ effekt på smerter, livssmestring, trivsel og selvregulering. Jeg vet at andre prater varmt om psykologbehanding, men det passer ikke alle.

Dette svaret diskuterte rundt flere ting jeg selv har tenkt rundt. Dette med at du får smerter av matvarer: hvordan finner man ut av det? For jeg har også hatt perioder der jeg er bedre. Og da har jeg tenkt det handler om at det er en bedre periode psykisk, men i senere tid har jeg vurdert om det nettopp kan være fordi jeg har spist annerledes. 

De psykiaterne jeg har vært hos har vært mest opptatt av å prakke på meg psykofarmaka og smerter er kun forklart med muskelspenninger osv. 

Jeg har blitt bedre disse årene jeg har gått i samtaleterapi, men jeg også har tenkt på dette med hvor god nytten er... jeg har kommet mer i kontakt med egne følelser der jeg før stengte helt av før og det er etter dette smertene har blitt verre det siste halve året. Jeg håper det er bare "noe jeg må gjennom". Hvordan håndterer du din psykiske vansker/traumer da hvis du ikke bruker samtaleterapi? (Eller kanskje du ikke har psykiske lidelser/traumer i bunn?)

Per nå tror jeg ikke jeg bruker smertestillende feil, jeg bare vet at jeg har så lyst til å håve innpå og at det kan være lett for meg å få et usunt forhold til dem. 

TS

Anonymkode: ee3d7...e27

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Becka skrev:

Jeg tenker at, har du fysiske smerter som følge av en psykisk lidelse, så er det ikke så lett å fikse det fysiske, før man har fikset det psykiske. Når du blir bedre i psyken, så vil også de fysiske plagene så og si forsvinne. Dvs, muskelspenninger, som jo er vanlig i angst lidelse, vil kanskje sitte igjen. Men det kan løses. 

Du kan selvfølgelig prøve å gå til fysio nå, samtidig som du også går i terapi. De to i sammen er nok bra, derfor jeg ser flere nevner psykomotorisk. Men nå går jo du allerede i behandling, så da ser jeg heller at du kan gå hos en fysioterapeut Og forsette i den behandlinger du har, separat. 

Jeg har slitt mye med nakke, skuldrer, rygg opp i gjennom. Det er noe som alltid " er der", men kommer og går i dårlige/bedre perioder psykisk. Fysio har likevel hjulpet meg til å løse opp litt, og bli mer bevisst på meg selv og hvor anspent jeg kan være. 

Magen er en rar rar del av kroppen. Den tar støyten for det meste. Så derfor er det også ofte vanskelig å finne ut av magesmerter. 

Jeg tenker som sagt, konsentrer deg om psyken.. Prøv å tren, spis sunt og ta vare på deg selv, og forsett i behandling for å bli bedre.  

Jeg konsentrerer meg jo allerede om psyken. Det skriver jeg i HI. Men det har jeg også gjort de siste 10 årene. Og det er ikke holdbart å ha disse smertene så mye som nå selv om jeg jobber med psyken. Hvis det fortsetter sånn risikerer jeg jo å sitte der og ha fått nye problemer med avhengighet og kroniske smerter. Greit nok at smertelindring ikke fisker problemet, men det gjør livet her og nå levelig. 

Ble du henvist til fysioterapeut fra fastlegen? På meg virker det litt som om disse smertene bare er noe jeg "må regne med"... Men jeg orker rett og slett ikke å ha det sånn lenger. 

TS

Anonymkode: ee3d7...e27

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slike smerter du beskriver selv. Pluss nye ting som kommer hele tiden. Det med kjeven er verst nå om dagen. Du er ikke alene. 

Anonymkode: 91c44...9b4

Huff, er det ikke det ene er det noe annet!

Gjør du noe for å håndtere det? 

Anonymkode: ee3d7...e27

[AnonymBruker]

1. Daglig fysisk aktivitet. 

2. Ja. Om man ikke motvirker det med 1. vil man kunne stivne til så mye at det blir kronisk. Men på en annen side, vil alle mennesker som ikke beveger seg nok, kunne få kroniske smerter. 

Anonymkode: d57c0...2ab

[AnonymBruker]

På 2.1.2019 den 21.08, Duckie skrev:

Det her MÅ legen din hjelpe deg med. Du kan ikke fortsette å pøse på med smertestillende uten å gjøre noe med opphavet til smerten. Du burde be om en henvisning til fysioterapaut, aller helst en psykomotorisk fysioterapaut.

Smerter ved angst og andre psykiske lidelser er dessverre vanlig. Ofte kommer det av spenninger, også mage og tarm problemer kan dukke kraftig opp om man er mye anspent og har angst. Men dette er det mulig å få hjelp til! Om det gir opphav til kroniske smerter vet jeg ikke, men det ville ikke forundret meg om det var mulig. Om du ikke får hjelp til å håndtere det vil det jo uansett ikke gi seg, så du må be om hjelp.

Jeg skal snakke både med kontakten i kommunen og legen min om den psykomotoriske fysioterapeuten neste gang jeg snakker med dem. 

Føler på at legen mener jeg får nok hjelp fra både kommunens psykiatriteam og DPS, men jeg må bare spørre igjen!  

På 2.1.2019 den 21.14, Kitcat skrev:

Det aller mest effektive mot smerter pga psykisk sykdom er fysisk aktivitet. Helst ikke så hard styrke, men få pulsen opp! Meld deg på noe i en gruppe, dans, aerobic eller noe annet du liker. Meditasjon og yoga er også bra.

Jeg prøver å være daglig fysisk aktiv. Merker i alle fall at det hjelper der og da, jeg får tankene over på noe annet, og ikke minst er det godt for psyken, men smertene vedvarer. Tidligere drev jeg med svømming 2-3 ganger i uka, og da hadde jeg en del mindre smerter, dette var i et sånt varmt terapibasseng, men siden jeg har fått problemer med huden, har jeg måtte slutte også med dette. 

Jeg skal prøve ut meditasjon hjemme. Det er noe jeg ikke har prøvd før, men hører at det kan virke avspennende.  

På 2.1.2019 den 21.18, AnonymBruker skrev:

Støtter den som sier at du burde prøve psykomotorisk fysioterapaut -de har den helhetlig tankegangen, samspill kropp og psyke. Du burde også sjekke ut behandling hos Osteopat som jobber mye med det samme. Uansett burde du prøve konkrete tiltak for å bedre situasjonen din . Lykke til!

Anonymkode: a209b...174

Jeg har snakket med kontakten min i kommunen om psykomotorisk fysioterapeut, men hun har glemt å ringe dit. Jeg skal spør om det neste gang jeg er der, og det samme hos legen. 

På 2.1.2019 den 22.41, AnonymBruker skrev:

1. Daglig fysisk aktivitet. 

2. Ja. Om man ikke motvirker det med 1. vil man kunne stivne til så mye at det blir kronisk. Men på en annen side, vil alle mennesker som ikke beveger seg nok, kunne få kroniske smerter. 

Anonymkode: d57c0...2ab

Jeg driver daglig med fysisk aktivitet. Men det er ikke nok. Tror det har med at det blir en del stillesitting utenom. 

TS

Anonymkode: ee3d7...e27

[AnonymBruker]

Dette var en interessant tråd!

Jeg har slitt med muskelsmerter i nesten to år nå, men det slår ikke ut noe på prøver. Det kjennes ut som om jeg skal bli syk, hver dag. Jeg tar Ibux, må nå opp i 600 mg tre ganger om dagen for å i det hele tatt fungere. Ellers så ender jeg opp på sofaen/senga. Legen har gitt meg opp.

Jeg har hatt en langvarig depresjon og har gått på antidepressiva, og da roet smertene seg. Så syntes jeg at jeg ble bedre og sluttet på dem, da kom smertene tilbake. Det syntes jeg var veldig rart. Vil vel si at jeg er deprimert i dag også, men ikke like ille. Bra har jeg det ikke, ihvertfall.

Har ikke slått meg at dette kan være psykosomatisk, tydeligvis har ikke legen min tenkt det heller. Nå føler jeg det som om det åpnet seg en ny verden for meg. 

Det hjelper også for meg å være i aktivitet, men da må jeg gjøre det før det blir for ille. Så hvis jeg er i aktivitet fra morgenen av så får jeg en mildere versjon frem til jeg setter meg ned igjen.

Jeg trodde ikke smertestillende hjalp på psykosomatiske smerter. Men nå kan jeg svært lite om slike smerter, så hva vet vel jeg. 

Anonymkode: 5ec40...c78

[Muscae]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg trodde ikke smertestillende hjalp på psykosomatiske smerter. Men nå kan jeg svært lite om slike smerter, så hva vet vel jeg. 

Anonymkode: 5ec40...c78

Det hjelper veldig på mine smerter. Og det nesten umiddelbart, så er nok en del placebo for min del. Selvfølgelig hjelper det ikke på samme måten om man snakker om stresshodepine, spente muskler og denslags, men uforklarlige magesmerter, som ikke skyldes fordøyelse, brystsmerter, vondt i beina osv blir alltid bedre av paracet. Jeg vet jo selv at det ikke feiler noe fysisk, men smerten gir seg ikke før jeg tar noe for det. 

[Duckie]

18 hours ago, AnonymBruker said:

snip

Jeg trodde ikke smertestillende hjalp på psykosomatiske smerter. Men nå kan jeg svært lite om slike smerter, så hva vet vel jeg. 

Anonymkode: 5ec40...c78

Jo da, selv om smertene er psykosomatiske smerter, er de fortsatt reelle smerter for kropp og hjerne. I dårlige perioder sliter jeg mye med muskelverk, det føles ut som når man er i ferd med å få influensa. En ibux fungerer fint på å dempe den typen smerter, og dette har jeg også fått bekreftet av leger. Men det er jo ikke bra å hive innpå mye av smertestillende selv om det ikke er av den sterkeste sorten, så man burde ta tak i årsaken bak smertene.

[Sparkling_Pink]

Jeg har vært borti undersøkelser på smertestillende som sier at de fungerer bedre på smerte som har psykisk opphav enn på fysisk opphav. Jeg må beklage, men har ikke refferansene for handen.

[Sparkling_Pink]

Psykomotorisk fysioterapi ble i 2018 fritatt fra henvisningsordningene og en kan ta kontakt med behandler direkte. Relevans og behandlingsopplegg gjøres og vurderes av behandler og bruker i fellesskap.

[AnonymBruker]

1 time siden, Duckie skrev:

Jo da, selv om smertene er psykosomatiske smerter, er de fortsatt reelle smerter for kropp og hjerne. I dårlige perioder sliter jeg mye med muskelverk, det føles ut som når man er i ferd med å få influensa. En ibux fungerer fint på å dempe den typen smerter, og dette har jeg også fått bekreftet av leger. Men det er jo ikke bra å hive innpå mye av smertestillende selv om det ikke er av den sterkeste sorten, så man burde ta tak i årsaken bak smertene.

Takk for at du deler erfaringen. Ja, smertene er høyst reelle for både kropp og hjerne, det er helt klart. Og ibux hjelper, men som du sier så er det ikke lurt å bruke det for mye.

Jeg har prøvd å google meg frem til mer informasjon om dette, men det er ikke så mye som står. Fant noen artikler. 

Anonymkode: 5ec40...c78

[Sparkling_Pink]

På 2.1.2019 den 23.35, AnonymBruker skrev:

Dette svaret diskuterte rundt flere ting jeg selv har tenkt rundt. Dette med at du får smerter av matvarer: hvordan finner man ut av det? For jeg har også hatt perioder der jeg er bedre. Og da har jeg tenkt det handler om at det er en bedre periode psykisk, men i senere tid har jeg vurdert om det nettopp kan være fordi jeg har spist annerledes. 

De psykiaterne jeg har vært hos har vært mest opptatt av å prakke på meg psykofarmaka og smerter er kun forklart med muskelspenninger osv. 

Jeg har blitt bedre disse årene jeg har gått i samtaleterapi, men jeg også har tenkt på dette med hvor god nytten er... jeg har kommet mer i kontakt med egne følelser der jeg før stengte helt av før og det er etter dette smertene har blitt verre det siste halve året. Jeg håper det er bare "noe jeg må gjennom". Hvordan håndterer du din psykiske vansker/traumer da hvis du ikke bruker samtaleterapi? (Eller kanskje du ikke har psykiske lidelser/traumer i bunn?)

Per nå tror jeg ikke jeg bruker smertestillende feil, jeg bare vet at jeg har så lyst til å håve innpå og at det kan være lett for meg å få et usunt forhold til dem. 

TS

Anonymkode: ee3d7...e27

Å finne ut av matvarer er mest effektivt ved å være hos en allergiekspert som tar IgE fokuserte blodprøver og deretter foretar blindtester samtidig som du selv fører dagbok. Så vil oppsumert dagbok og målbar allergi og blindtester bli sammenlignet og en får en intolleranse og allergi anbefaling på kostold å forholde seg til.

Uten allergilege, har jeg ført dagbok over kortvarige reaksjoner og kropssmertenivå og mageplager som langvarige reaksjoner, som er koblet sammen med miljø og mat - med full innholds liste. Med misstanke om reaksjon har jeg aldri kuttet ut noe, men utsatt meg for det tilfeldig eller bevist minst tre - fire ganger før jeg systematisk har kuttet det ut totalt. Etter måneder har jeg bevisst eller ved uhell blitt utsatt for det igjen. Jeg har holdt på i over 10 år med nogelunde medodikk, og fikk til min store overraskelse beskjed fra allergilegen om at vi forholder oss til den lista jeg selv har lagd. Om du selv ønsker å gjennomføre oversikt og dagbokføring, bør du være åpen for at det kan vise seg sammenhenger som du ikke kan gjette på forhånd, godt mulig ikke allergi, men overfølsomhet for store mengder av enkelte matvarer, grenseverdier for sportstoffmangel, oljesammensettning og vitamin - D. E -stoffer, enkelte sukkertyper, tilføring eller mengde melkesyrebakterier, mengde jod i kostholdet totalt sett, mm.

Jeg har traumer, både egenervervede og nedarvete, men får altså ingenting godt ut av traumefokusert samtaleterapi, pyskoterpapi eller andre vennlige pratebasserte behandlingsopplegg - om samtalene hadde omhandlet å komme seg gjennom hverdagen på mer efffektive måter og alle tankene om framtiden min, hadde det passet meg, men har enda ikke møtt en eneste behandler som har greid å gi slipp på fokuset på traumer. EMDR - behandling uten prat, samt kropslig tilstedeværelse og nylæring er det eneste som har utgjort noe forskjell hos meg. Jeg blir veldig dårlig av samtaleterapi og har ingen psykiske lidelser i hverdagen min nå. Jeg har aldri hatt problemer med å formulere meg eller å ha kontakt med mine egne følelser. Jeg kan dessverre ikke gi deg noe annslag på om økte kroppsmerter etter samtaleterapi er en fase for å få det bedre, da jeg ikke har noen sammenglingbare (positive) erfaringer.