Hva er det mest sårende foreldrene dine har sagt til deg?

[AnonymBruker]

Husker moren min klappet meg på magen, mens jeg satt framoverlent i tillegg og sa at nå burde jeg vel slanke meg litt snart. Jeg var 12-13 år, og helt normal i vekten. Siden da har jeg alltid slitet med selvbilde og trudd jeg har vært kjempetykk. Ser tilbake på bildet nå at det var jeg jo ikke. 

 

Hva med dere?

Anonymkode: 5e73b...fe1

[AnonymBruker]

Hun kalte meg hore og ga meg en midt i ansiktet (med flathanda). Hun hadde nettopp hørt usanne rykter om meg som hun trodde på. Jeg var 16 og jomfru. 

Anonymkode: 5f72c...fe6

[AnonymBruker]

Alt dette skuedde før jeg var 12.

Ble kalt horunge, drittunge, feit fettberg, brillesvin osv... Noen ganger kunne hun finne på å skjelle meg ut ute blant folk. Husker ennå de sjokkerte menneskene som gikk forbi... 

Anonymkode: e8c40...120

[AnonymBruker]

"Kan du bare ikke dø da" og spyttet etter meg. Var 14 år på ferie med foreldrene mine og fikk de til å gå fra restaurant til restaurant fordi jeg ikke klarte å spise noe på menyen, og hadde anorexi. Har et veldig godt forhold til foreldrene mine nå da.

Anonymkode: 69c94...374

[AnonymBruker]

Jeg kom hjem fra skolen, begge foreldrene mine møtte meg, sa vi måtte prate sammen, da fortalte de meg, at de ikke elsket meg, og ville ikke ha meg mer. Jeg var ca 13 år da. Jeg har blitt kalt for så mye dritt gjennom livet av de, men de har stort sett vært fulle og sinte. Denne gangen var de edrue, helt rolige og alvorlige. Den dagen sverget jeg på at jeg aldri skulle elske et menneske igjen. Har ikke holdt det da, takk og pris. Men det tok en del år. 

Anonymkode: 8aa47...ec0

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har vel ikke sagt noe spesielt sårende direkte til meg, men jeg husker en gang da jeg gikk tidlig på barneskolen og ville bli forfatter da jeg ble stor. Min far oppdaget at jeg hadde skrevet begynnelsen på en (teit og veldig dårlig) historie på noen ark kladdepapir og ba om å få lese det. Han skrøt meg opp i skyene for at jeg skrev og jeg ble stolt og forfatterdrømmen ble styrket. Senere overhørte jeg moren min si til min far at «det var jo ikke så bra det jeg hadde skrevet» i en tone som antydet at min far ikke burde ha skrytt så fælt av den dårlige skrivingen min, og min far kjeftet tilbake: «Nei, men hun skriver!» 

Jeg skjønte jo da at jeg var en rævva skribent, men jeg kan ikke ha vært mer enn 8 år så jeg mener min far hadde rett i at jeg burde oppmuntres til å fortsette. 

Etter den dagen sluttet jeg helt å skrive. 

Anonymkode: 37cbd...571

[AnonymBruker]

Motbydelige drittkjerring.

Anonymkode: 70938...1c7

[AnonymBruker]

Jeg var 15 og hadde kjøpt en sommerkjole. Mamma bemerket at den nok passet bedre til tynnere mennesker, og jeg var 170 høy og veide 48 kilo.

Etter at jeg ble voksen har hun sagt mye rart, men det verste er nok at hun utbrøt at jeg bruker det at jeg har hatt kreft. Jeg som aldri snakker om det engang!

Anonymkode: 0a2ec...5f5

[SoWhat?]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine har vel ikke sagt noe spesielt sårende direkte til meg, men jeg husker en gang da jeg gikk tidlig på barneskolen og ville bli forfatter da jeg ble stor. Min far oppdaget at jeg hadde skrevet begynnelsen på en (teit og veldig dårlig) historie på noen ark kladdepapir og ba om å få lese det. Han skrøt meg opp i skyene for at jeg skrev og jeg ble stolt og forfatterdrømmen ble styrket. Senere overhørte jeg moren min si til min far at «det var jo ikke så bra det jeg hadde skrevet» i en tone som antydet at min far ikke burde ha skrytt så fælt av den dårlige skrivingen min, og min far kjeftet tilbake: «Nei, men hun skriver!» 

Jeg skjønte jo da at jeg var en rævva skribent, men jeg kan ikke ha vært mer enn 8 år så jeg mener min far hadde rett i at jeg burde oppmuntres til å fortsette. 

Etter den dagen sluttet jeg helt å skrive. 

Anonymkode: 37cbd...571

Å, så fin pappa du hadde! Wow. Ikke at du en gang viste det til ham, men han spurte om å få lese. Fantastisk! Synd at du overhørte moren din 😞 det er ikke så sikkert at det var så dårlig det du skrev. Uansett kunne du ha utviklet deg myye. Fysøren. Så trist! Men kan du ikke begynne å skrive igjen? Eller har du ikke interessen lenger? Hatten av for din pappa altså! 

[WilhelmineAmalie]

Mamma: din forbanna drittunge.

pappa: det er din skyld at jeg og mamma skal skilles. 

[AnonymBruker]

De har ikke sagt noe, men avvist følelsene mine og aldri tatt meg seriøst. De har ingen interesse for livet mitt med mindre det er utdanning. Jeg blir kalt for dramaqueen om jeg har vist at jeg er lei meg. Jeg ble mobbet på hele skolen, men ble bare avfeiet.

Anonymkode: c1d28...96f

[AnonymBruker]

"Når jeg kommer hjem skal du stå ved døra som en hund venter på sin eier" - min far en kveld han kom fra jobben og satt fordypet i et tv-program og ikke hørte at han kom hjem.

Anonymkode: f1308...a2f

[AnonymBruker]

Hore, fitte, neger.

"Kan du ikke bare ta selvmord, ingen liker deg"

du er ikke verdt en dritt

Anonymkode: 43c16...54b

[AnonymBruker]

Går til psykolog og mamma sa da dette om henne en dag, helt utav det blå "Stakkars psykologen som må late som at hun bryr seg om deg i 2 år. Håper hun får godt betalt, fordi jeg hadde ikke tatt den jobben". 

Hennes stygge måte å si "Jeg bryr meg ikke om deg". Hun er for feig til å si ordene rett ut, gjort dette hele livet mitt. Lang historie. 
 

Anonymkode: 464ee...7a0

[addict]

Pappa sa at jeg løy og var oppmerksomhetssyk da jeg hadde fortalt legen min om seksuelle overgrep i have barndommen min, hun hadde fått tillatelse til å fortelle mine foreldre men ikke til å si hvem som hadde gjort det.

 

3 år etterpå så stod resten av jentene i familien fram med samme historie og da var det plutselig veldig synd på alle sammen.

[AnonymBruker]

Mamma: "Det dummeste jeg går gjort i livet er å få deg". Jeg gikk i 1.klasse.

Pappa: latet ofte som om jeg ikke fantes.

Anonymkode: 19de6...bc3

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Dette var vondt å lese! Håper det går bra med dere idag 

[AnonymBruker]

Når jeg var liten og uskikkelig så gråt min mor høyt og sa hun angret på at hun ikke tok abort. Senere slo hun meg, når jeg kom i tenårene sa hun at jeg var for stygg til å få kjæreste. Når jeg var 16 fikk jeg beskjed om at hvis jeg droppet ut og ikke starta på vgs, kunne jeg bare ta livet mitt. 

Tok med 6 år hard og aktiv terapi for å vokse ut av den oppveksten der.

Anonymkode: 216f9...47e

[AnonymBruker]

Det er kanskje ikke så ille som det høres ut som, men jeg var et barn på den tiden.. En gang satt jeg med søstrene mine og min mor sa til meg at jeg var adoptert fordi jeg ikke var like fin som søstrene mine. Det var selvsagt tull. Alle sammen lo men jeg syntes at det var svært lite morsomt. Hun ba om unnskyldning etterpå og jeg har tilgitt det. Men det ødela min selvtillit i en periode fordeom. 

Anonymkode: 1e879...325

[AnonymBruker]

« skulle ønske jeg bodde i utlandet så jeg kunne skyte ungene mine» «drittunge» «du egner deg ikke som mor» ( jeg har en datter) « du skulle aldri blitt mor» osv osv.. jeg er en god mor, men har slitt med fødselspermisjon de første månedene og var helt alene. Jeg elsket datteren min og kunne aldri gjort hun noe men den depresjonen var tung og bære samtidig som jeg måtte ta vare på barnet mitt som våknet hver 2-3 time hele døgnet og på toppen av det hele sa min egen mor de ordene når jeg ringte hun helt ifra meg og utslitt. Spark rett i bakken! Heldigvis fikk jeg en fantstisk psykolog til slutt som hjalp meg gjennom det. Nå er datteren min 3 år og vi kom oss gjennom det på egenhånd. Sluttet å ringe mamma og snakket heller med psykolog! PS, jeg var alene med datteren min hele veien. Både før og etter fødsel. Plutselig sto jeg der dønn alene på en øy med et nyfødt barn. Hadde ingen der med meg.. 

Anonymkode: d06d4...151