Oppdrager-TV er no dritt

[:-) anna]

Dette er en liten utblåsning.

For jeg blir så eitrende forbanna av de her oppdrager-TV programmene.

For det første så synes jeg det er uetisk å bruke rampete barn som underholdning på TV. Det er tross alt snakk om barn som blir fremstilt med sine mest negative sider som "Jøss er det mulig-underholdning" på TV. Mange år før de er i stand til å bestemme om de ønsker det selv.

Minner meg rett og slett om fordums tider da handikappede ble vist frem på sirkus.

For det andre så virker det så lettvint. Alt går etter samme oppskrift:

Et barn er rampete og i følge dette programmet er den eneste grunnen foreldre som ikke mestrer grensesetting. Og en "nanny" greier å fikse det i løpet av en uke ved hjelp av et klistremerkeskjema og time out.

Som mor blir jeg eitrende forbanna.

Jeg har barn, som er rampete til tider, og jeg merker at jeg nå griper meg i å lure på hva JEG som mor gjør galt, når trassaldergutten min ikke vil legge seg, eller spise rosenkål. Og om han skulle ha et lite "anfall" i butikken, så føler jeg at folk tenker at jeg er en dårlig mor, som ikke får ham til å holde i handlekorga hele tida, og har et klistremerkeskjema klart i stelleveska.

For det er jo bare jeg som vet at han har hatt slike butikkanfall to ganger i hele sitt liv, og at grunnen til at han testa grenser akkurat i dag i butikken er at han er trøtt fordi han var våken med mageknip i natt og dessuten er sulten.

Og jada... jeg vet at det er underholdning og ekstreme tilfeller og ikke handler om oss vanlige med barn som er vanlig trassige i ny og ne.

Men jeg liker ikke at slike program gjør folk flest til kikkere inn i andres oppdragelse og meningsberettiget om hva som virker eller ikke virker i oppdragelse.

For jeg er helt sikker på at det ikke finnes EN oppskrift som virker på alle barn. Eller at barns trass nødvendigvis handler om handlingslammede foreldre eller slemme barn. Eller at noen gjør noe feil.

[nallemaja]

Må innrømme at jeg syns disse programmene er morsomme, SELV OM jeg er enig med deg! Og kjenner meg igjen mht å føle seg som en inkompetent mor når ungene får trassanfall i butikken

Men i disse programmene er vel foreldrene virkelig MERKELIGE! først pga at de vil vise frem barna sine som problembarn, og familiens problemer for "hele" verden, Og fordi de virkelig ikke skjønner at det er de som er problemet...

har flere ganger tatt meg selv i å lure på om dette er skuespillere og at hele greia er fake...

[Annie]

:enig_animasjon:

[Gjest lilletroll]

Jeg ser på...og mener det er en del gode tips som kan plukkes opp der. Og det ER faktisk sånn at de fleste barn som er SÅ umulige som det de viser der kommer av foreldrene.....Men at barna kan bli englebarn på EN uke...ja DET ser jeg på som meget usannsynlig...

[Gjest Melk]

Synes ikke barna blir hengt ut i særlig grad, jeg. For det fremgår så klart at det er foreldrene som mangler kompetanse.

Når det er sagt, så ser jeg aldri på trassbarn jeg ikke kjenner og tenker at foreldrene er inkompetente. Nettopp fordi jeg er klar over de tingene Anna nevner.

Men barna på tv "lider jo av mer" enn små anfall, som jo i seg selv er helt normalt.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med dere, men på en annen måte kan dette være en tankevekker for enkelte. Kjenner en familie som brøler til hverandre. En enkel beskjed blir til et brøl. Disse så et av programmene, og måtte innrømme for hverandre at dette gjelder også dem selv. Moren har gjort store fremskritt, og har fått faren på gli.

Det er vel ikke bare underholdning, men kanskje litt tips til oppgitte foreldre. Vi foreldre trenger litt oppdragelse av og til vi også :-?

[Gjest lilletroll]

Det er vel ikke bare underholdning, men kanskje litt tips til oppgitte foreldre. Vi foreldre trenger litt oppdragelse av og til vi også :-?

Nemlig

[Martine]

Forstår argumentet om komersialisering, men når det er sagt synes jeg ikke programmene henger ut barna. Det er jo foreldrene som blir framstilt som lite pedagosiske og kreative i den forbindelse.

Jeg liker disse programmene. Tror foreldre trenger en påminnelse om grensesetting. Det er så slitsomt med alle disse foreldrene som lar barna gjøre som de vil. Tru meg jeg har møtt noen!

[Gjest Anonymous]

Enig i at det virker veldig lettvint!

Det er fint å bli minnet på å være konsekvent, belønne god oppførsel og overse dårlig oppførsel, snakke vanlig til barna og ikke skrike, sette krav etc. Men selv om vokse oppfører seg slik tror jeg ikke barna alltid oppfører seg pent, så her er det nok en del veldig selektiv klipping. (Barna er jo bare såå umulige først og såå greie etter en uke).

Så jeg synes det er en belastning at med en gang et barn oppfører seg litt dårlig skal alle tenke:"Dette er foreldrenes feil". Barn har gode og dårlige dager akkurat som voksne.

At barn av og til trasser er en del av demokratiets pris, tror jeg. Skal man ha barn som ALDRI gjør noe galt og ALDRI går mot voksnes vilje må de sendes på dressurkurs og lære å undertrykke egen vilje og underkaste seg voksne, men hva slags voksne blir det av slike barn?

Jeg er altså enig i filosofien de har på "oppdrager TV", men har ikke tro på glansbildet som presenteres etter en uke med en nanny.

[Annie]

[Gjest Embla s]

Jeg tenker som deg Anna!

En annen ting er at jeg syns de viser det altfor lettvint også. Hvis jeg hadde slitt med problemer i fht barneoppdragelse/barn, hadde jeg blitt enda mer lei meg og følt at jeg kom enda mer til kort når faciten serveres så enkel&grei.

Greit nok at reality-serier klippes og limes og forenkles, men det blir feil i et slikt programkonsept som sees av mange fortvilte foreldre.

Tenker også at resultatene som oppnåes (på en uke?) ikke nødvendigvis er varige. Tror en del av disse barna har vansker som krever litt mer en klistremerker.

[Naken]

Nemlig

Henger meg på denne ja!

[Salamander]

He-he, syns programmet er litt artig. Når jeg ser dette programmet tenker jeg: JEG HAR VISST SNILLE BARN ALLIKEVEL, JEG!!

[Gjest Anonymous]

Jeg er litt både òg her jeg....

Positivt med programmene:

-Oppdragelse blir satt på dagsorden. Mange diskuterer programmene, og dermed også sin og hverandres måter å leve på. Vi trenger å snakke om det, også når ting er vanskelig. Få støtte og oppbacking av hverandre.

-Man kan få noen tips om nye måter å møte barnet sitt på, som kan vise seg å fungere.

-Helt "håpløse" tilfeller kan vise seg å snu til mer positiv samhandling: OPTIMISME, på at ting faktisk kan bli bedre.

Negativt med programmene (og her tror jeg at jeg har mer enn på pos):

-Uetisk i forhold til å brette ut barns privatliv

-Metodene bygger ensidig behaviorisme; belønning og straff. Det er et privitivt syn på samspill mellom mennesker, og nedvurdering av barns kompetanse

-Kan gi foreldre som ser SVÆRT DÅRLIGE ideer til hvordan takle utfordringene hjemme: IGNORERING er det sterkeste virkemidlet man har for i kommunikasjon, og kan gi svært uheldige virkninger for barn.

-Nanny (i motsetning til Tracy) diskuterer barnet og samspillet i familien mens de er i samspill med barnet, snakker over hodet på barnet, og påvirker samspillet mellom foreldre og barn på en svært uheldig måte. Idiotisk idè...!

Jeg kunne sagt mer. Har sluttet å se programmene, for jeg blir for deppa.... Minner meg om jobben.

[Gjest Carmenlita]

Ta en titt på gamle barnebøker... Der har man også umulige barn... Så konseptet er strengt tatt ikke så nytt.

[:-) anna]

Ta en titt på gamle barnebøker... Der har man også umulige barn... Så konseptet er strengt tatt ikke så nytt.

Men det er jo fiktive barn.

Dette er ekte levende barn som skal eksistere i verden ogsa etter at de har fått vist frem sine verste sider på TV over hele verden.