Folk som snakker med barna for det meste av tiden

[AnonymBruker]

Folk som snakker med barna for det meste av tiden er ganske frustrerende å forholde seg til. Merket det spesielt godt nå i juleferien. Har ei venninne som har et barn på 6 år som snakker med barnet det meste av tiden. Når vi møtes i juleferien så endte det opp med at jeg satt og hørte på samtalene de hadde. Barnet var ikke så pratsom, men hun stilte spørsmål til ham hele tiden slik at voksenprat ikke var mulig. Moren min også, vi hadde ikke møttes på 6 måneder og store deler av tiden vi var sammen så var hun mest opptatt av å snakke med barnebarna sine. Satt vi og pratet inkluderte hun barna hele tiden og lot de avbryte samtalene hele tiden. Dette syns jeg er frustrerende og litt respektløst også, men syns det er så vanskelig å ta dette oppe med de det gjelder. Prøvde å si det til moren min men da ble hun nesten litt sint. Noen andre som opplever det samme og er det greit å ta det opp med de det gjelder? Tenker jo at dette er noe de burde forstå selv.

Anonymkode: 5d29f...71c

[Gjest CamillaCollett]

Jeg synes dette høres ut som riktig koselige voksne, jeg, som liker å snakke med de små i familien! Er du sikker på at det ikke er du som er urimelig?

[AnonymBruker]

Typisk svar fra en mor over. Jeg skjønner akkurat hva du mener,  TS. Barna blir overstimulert og gidder ikke svare, men mor/bestemor fortsetter i det evindelige. Jeg har unngått familiesammenkomster som varer over flere dager pga dette. Evt holder jeg meg opptatt med å besøke venner store deler av dagene. Det er forferdelig lite givende, når man selv setter av ferien sin til dette. Ja, jeg ønsker å få et godt forhold til tantebarn, men det er spett umulig når mor/bestemor kjører på hele tiden. Man får jo heller ikke kontakt med de voksne når de aldri er interessert i en ordentlig samtale.

Og nei, jeg har ikke noe behov for å være i sentrum selv. 

Anonymkode: 69fec...f8b

[Gjest hind]

Jeg har en teori om at unge voksne kvinner er programmert til å reagere negativt på all konkurranse fra barn fordi de skal føle seg utenfor og derfor skaffe seg barn selv for å bli en viktig del av fellesskapet igjen 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Jeg synes dette høres ut som riktig koselige voksne, jeg, som liker å snakke med de små i familien! Er du sikker på at det ikke er du som er urimelig?

Jeg syns det er en uting å la barn avbryte samtaler og når hovedfokuset i samtalen blir hva barna sier og at det er viktigst å prate med dem. F.eks. hvis du er på kafé med ei venninne og ender opp med å sitte og høre på når de samtaler om barnehagen og om leker 90% av tiden, syns du det hadde vært greit? Da drar ihvertfall jeg på kafé med noen andre. 

Anonymkode: 5d29f...71c

[AnonymBruker]

Da jeg var liten var det mye mer stas å leke med andre barn der vi var, enn å snakke med de voksne.

Om det ikke var noen andre barn der så var det utrolig kjedelig. Koselig å snakke litt med de voksne, men ikke hele tiden!

Tror ikke barna synes det er så gøy å snakke med voksne nå heller, så la de slippe det. La de leke, tegne osv. 

Anonymkode: b719e...aa4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Jeg synes dette høres ut som riktig koselige voksne, jeg, som liker å snakke med de små i familien! Er du sikker på at det ikke er du som er urimelig?

Jeg skjønner ikke voksne som tar initiativ til å skulle være med andre voksne om de kun skal gi oppmerksomhet til barnet. Barn har godt av å lære at de ikke er universets sentrum, og at de faktisk må underholde seg selv til tider. Jeg kan godt sitte på cafe med ei venninne og høre om baby til øra faller av (da snakker hun i det minste til meg), men om vedkommende har med seg barnet og bruker all tid på å snakke med barnet så skjønner jeg ikke hvorfor hun ville møtes i det hele tatt.

Anonymkode: b5df7...905

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Typisk svar fra en mor over. Jeg skjønner akkurat hva du mener,  TS. Barna blir overstimulert og gidder ikke svare, men mor/bestemor fortsetter i det evindelige. Jeg har unngått familiesammenkomster som varer over flere dager pga dette. Evt holder jeg meg opptatt med å besøke venner store deler av dagene. Det er forferdelig lite givende, når man selv setter av ferien sin til dette. Ja, jeg ønsker å få et godt forhold til tantebarn, men det er spett umulig når mor/bestemor kjører på hele tiden. Man får jo heller ikke kontakt med de voksne når de aldri er interessert i en ordentlig samtale.

Og nei, jeg har ikke noe behov for å være i sentrum selv. 

Anonymkode: 69fec...f8b

Føler akkurat det samme som deg, det er utrolig lite givende. Jeg skjønner at man må prate med barna, det gjør jeg også, men må en bruke 98% av tiden til å prate med barna, la dem avbryte slik at det ikke er mulig å prate med voksne? Jeg bruker tid med barna, men skulle ønske at de voksne var mer interessert i å ha voksne samtaler. 

Anonymkode: 5d29f...71c

[AnonymBruker]

Snakket med ei venninne på telefonen i går, i cirka 5 min. Hun ringte for å høre hvordan det var med meg siden jeg er syk. Men halve samtalen pratet hun samtidig med barnet sitt, som skravlet konstant i bakgrunnen. Hun ba ikke barnet vente eller å være stille, det var liksom helt naturlig at det var sånn. Men om hun egentlig fikk med seg det jeg sa, tja. Til slutt sa jeg at jeg måtte legge på. 

Anonymkode: 23ff5...ecf

[AnonymBruker]

11 minutter siden, hind skrev:

Jeg har en teori om at unge voksne kvinner er programmert til å reagere negativt på all konkurranse fra barn fordi de skal føle seg utenfor og derfor skaffe seg barn selv for å bli en viktig del av fellesskapet igjen 

Dette handler ikke om «konkurranse», men det er lite givende å møtes når barna styrer samtalene, når det ikke er mulig å prate med voksne mennesker. Da skjønner jeg ikke hva som er vitsen med å møtes. 

Anonymkode: 5d29f...71c

[AnonymBruker]

Når jeg var liten fikk jeg beskjed om å vente når mamma var i telefonen eller snakket med venner. Selvsagt kunne jeg spør om noe hvis det var "viktig", men aldri en samtale. Nå er hun bestemor og vi får ikke kontakt med henne eller min søster (mor til barnet) da barnet styrer showet og de dilter etter.. Synes det er dritkjipt faktisk, for jeg får ikke sjans til å være med tantungen min selv en gang. 

Anonymkode: 775ad...8d0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med ei venninne på telefonen i går, i cirka 5 min. Hun ringte for å høre hvordan det var med meg siden jeg er syk. Men halve samtalen pratet hun samtidig med barnet sitt, som skravlet konstant i bakgrunnen. Hun ba ikke barnet vente eller å være stille, det var liksom helt naturlig at det var sånn. Men om hun egentlig fikk med seg det jeg sa, tja. Til slutt sa jeg at jeg måtte legge på. 

Anonymkode: 23ff5...ecf

Har også en sånn venninne, som konstant snakker med barnet sitt når jeg snakker i telefon med henne. I tillegg sier hun ikke i fra til meg, så jeg tror jo det er meg hun snakker til da, frem til jeg registrerer at hun ikke svarer på det jeg sier, så blir jeg sittende å vente. En enkel 5 min samtale tar fort 20 minutter med henne, fordi jeg må vente mens hun snakker med jentungen. 

Samme dama blir furten om jeg svarer samboer på noe mens jeg snakker med henne, så er visst noe eget med barn.. 

Anonymkode: 988ee...410

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var liten var det mye mer stas å leke med andre barn der vi var, enn å snakke med de voksne.

Om det ikke var noen andre barn der så var det utrolig kjedelig. Koselig å snakke litt med de voksne, men ikke hele tiden!

Tror ikke barna synes det er så gøy å snakke med voksne nå heller, så la de slippe det. La de leke, tegne osv. 

Anonymkode: b719e...aa4

Jeg for min del reagerer mest på de voksne som stiller spørsmål hele tiden og bruker det meste av tiden til å snakke med barna. Det er rett og slett uinteressant for meg. Barna krever mye oppmerksomhet, noen mer enn andre, og når de ikke har lekekamerater eller noe underholdning, og vet at de får lov til å avbryte og dominere samtaler mellom voksne, så gjør de nettopp det. Grensesetting er viktig.

Anonymkode: 5d29f...71c

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke voksne som tar initiativ til å skulle være med andre voksne om de kun skal gi oppmerksomhet til barnet. Barn har godt av å lære at de ikke er universets sentrum, og at de faktisk må underholde seg selv til tider. Jeg kan godt sitte på cafe med ei venninne og høre om baby til øra faller av (da snakker hun i det minste til meg), men om vedkommende har med seg barnet og bruker all tid på å snakke med barnet så skjønner jeg ikke hvorfor hun ville møtes i det hele tatt.

Anonymkode: b5df7...905

Det er nesten litt irriterende å bli invitert på besøk eller på kafé, og ende opp med å sitte og høre på når den voksne prater med barnet store deler av tiden. Å sette grenser for barna er viktig, at barnet får dominere samtaler og å avbryte hele tiden er ikke greit, det er heller ikke greit å invitere noen på besøk og bruke tiden på å snakke med barna. 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med ei venninne på telefonen i går, i cirka 5 min. Hun ringte for å høre hvordan det var med meg siden jeg er syk. Men halve samtalen pratet hun samtidig med barnet sitt, som skravlet konstant i bakgrunnen. Hun ba ikke barnet vente eller å være stille, det var liksom helt naturlig at det var sånn. Men om hun egentlig fikk med seg det jeg sa, tja. Til slutt sa jeg at jeg måtte legge på. 

Anonymkode: 23ff5...ecf

Har ikke telling på hvor ofte jeg opplever dette med småbarnsforeldre. Å be barnet om å være stille og eller vente er visst helt uaktuelt. Også lurer de på hvorfor vi prates så lite... 🙄

Anonymkode: 5d29f...71c

[Meadow]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nesten litt irriterende å bli invitert på besøk eller på kafé, og ende opp med å sitte og høre på når den voksne prater med barnet store deler av tiden. Å sette grenser for barna er viktig, at barnet får dominere samtaler og å avbryte hele tiden er ikke greit, det er heller ikke greit å invitere noen på besøk og bruke tiden på å snakke med barna. 

Har ikke telling på hvor ofte jeg opplever dette med småbarnsforeldre. Å be barnet om å være stille og eller vente er visst helt uaktuelt. Også lurer de på hvorfor vi prates så lite... 🙄

Anonymkode: 5d29f...71c

"Nå kan du gå på rommet ditt og leke" het det da jeg var liten. 

[Gjest hind]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette handler ikke om «konkurranse», men det er lite givende å møtes når barna styrer samtalene, når det ikke er mulig å prate med voksne mennesker. Da skjønner jeg ikke hva som er vitsen med å møtes. 

Anonymkode: 5d29f...71c

Det er ikke konkurranse om morens oppmerksomhet, altså? Jeg synes det er nettopp det det er. Ungen synes nok det er lite givende når mammas venninne styrer samtalen. Jeg skjønner at det er litt irriterende, men voksne har jo bedre forutsetninger enn barn for å ta seg sammen og utsette sine behov. Vi må tåle at ting forandrer seg litt når venninner og søsken får barn. Selvfølgelig ikke hvis det bikker over i det ekstreme, men hvis man ønsker å fortsette vennskapet med en kvinne som har fått barn må man til en viss grad tåle at det er der og forstyrrer litt. Det blir bedre når de vokser til, men for en periode må man godta at ting ikke er helt som de pleier.

[AnonymBruker]

Kjenner det frister mer å prate med barn enn voksne som er sjalu på unger.

Anonymkode: ef282...0c3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, hind skrev:

Det er ikke konkurranse om morens oppmerksomhet, altså? Jeg synes det er nettopp det det er. Ungen synes nok det er lite givende når mammas venninne styrer samtalen. Jeg skjønner at det er litt irriterende, men voksne har jo bedre forutsetninger enn barn for å ta seg sammen og utsette sine behov. Vi må tåle at ting forandrer seg litt når venninner og søsken får barn. Selvfølgelig ikke hvis det bikker over i det ekstreme, men hvis man ønsker å fortsette vennskapet med en kvinne som har fått barn må man til en viss grad tåle at det er der og forstyrrer litt. Det blir bedre når de vokser til, men for en periode må man godta at ting ikke er helt som de pleier.

Når moren inviterer på besøk så ser jeg på det som en selvfølge at moren ikke bruker 90% av tiden til å snakke med barnet sitt. Jeg hadde aldri gjort det selv heller. Jeg har også andre venner som har barn som er eksemplariske når det gjelder dette, som ber barna vente på tur, ikke forstyrre eller gå på rommet for å leke. Det virker nesten som at noen mister de sosiale antennene sine når de får barn, også klager de på at de mister venner når de får barn.

Anonymkode: 5d29f...71c

[Carrot]

En uting faktisk, at man ser de små også og ikke ekskluderer de..

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner det frister mer å prate med barn enn voksne som er sjalu på unger.

Anonymkode: ef282...0c3

Hvis du selv har barn og gjør dette, så bare fortsett med det, men ikke bli overrasket når du mister vennene dine.

Anonymkode: 5d29f...71c