Når du blir voldtatt av ektemannen

[AnonymBruker]

Dette skjedde for noen år tilbake, har akktid tenkt at når felles barn er ute av rede så vil jeg anmelde forholdet. Ikke fordi jeg tror at det vil bli noen tiltale etter så lang tid. 

Etter hendelsen ble vi skilt, og av hensyn til samarbeid videre og barna velger jeg ikke å gå til politiet. Men det spiser meg liksom opp innenifea og går imot alt jeg tror på. Overgrep og ulovligheter skal og bør anmeldes, men så tør jeg ikke selv. Er livredd for at det hele skal bli opfattey som å sverte han, og hva om barna blir dratt inn i det. Erfaringsmessig bruker han mye krefter på å svartmale meg, så jeg frykter hva han kan vri det til. 

Er det noe som har opplevd tilsvarende og vil dele erfaringer? Kan det være en viktig del i prosessen å komme videre/over overgrepet?

Anonymkode: b044d...315

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for en sovevoldtekt, jeg anmeldte og etter to runder ble mannen dømt. Han ble dømt pga videobevis i siste rettsaken.

Nå var ikke dette en person jeg verken kjente fra før eller måtte forholde meg til i ettertid så det kan jo ikke sammenlignes sånn sett. Men jeg er usikker på om jeg hadde anmeldt om jeg hadde visst hvor belastende det var. Først var det politiavhør, som var veldig vanskelige, selv om betjentene forsåvidt avreise hyggelige. Første rettsaken, der han ble frikjent, selv om jeg ble trodd (står i dommen) var helt forferdelig. Gikk rett i kjelleren etterpå, og måtte utsette studiene et år. Neste rettsak var egentlig verre, både i forkant og selve rettssaken, og det gikk med et par måneder med klump i magen. Men heldigvis ble han dømt, og jeg fikk lagt det bak meg på en måte.

Eneste grunnen til at jeg anmeldte var at jeg som deg følte et slags ansvar. Tenkte at det uansett var viktig at det ble "registrert", at det ville gi litt tyngde dersom han hadde dette for vane, og ble anmeldt av andre på et senere tidspunkt.

Din situasjon er jo anderledes ettersom du har barn med mannen og må forholde deg til ham. Dersom han lar sinne mot deg gå ut over dem er det jo også et hensyn å ta. Kan du få hjelp til å sortere litt tanker her? Jeg tenker litt på hva motivet ditt er, hvis det utelukkende er basert på "moral" eller ansvarsfølelse hos deg synes jeg du kan la være med god samvittighet. Ditt ansvar er først og fremst deg selv og barna dine. Hvis du derimot ønsker å anmelde også for din egen del blir det jo litt anderledes. Men jeg tror du kan komme over det på andre måter, en terapeut kan være til god hjelp. Dixi har kanskje et slikt  tilbud? Du kan også kontakte politiet å spørre hvilke alternativer du har. 

Uansett hva du velger så tenk deg nøye om, og husk at du må ta et valg utifra hva som er best for DEG, ikke bare akkurat nå, men også i fremtiden.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 71f23...d65

[AnonymBruker]

Tror du kan glemme det. Ikke bare mangler du bevis, men saken foreldes også.

Anonymkode: bd3ae...372

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utsatt for en sovevoldtekt, jeg anmeldte og etter to runder ble mannen dømt. Han ble dømt pga videobevis i siste rettsaken.

Nå var ikke dette en person jeg verken kjente fra før eller måtte forholde meg til i ettertid så det kan jo ikke sammenlignes sånn sett. Men jeg er usikker på om jeg hadde anmeldt om jeg hadde visst hvor belastende det var. Først var det politiavhør, som var veldig vanskelige, selv om betjentene forsåvidt avreise hyggelige. Første rettsaken, der han ble frikjent, selv om jeg ble trodd (står i dommen) var helt forferdelig. Gikk rett i kjelleren etterpå, og måtte utsette studiene et år. Neste rettsak var egentlig verre, både i forkant og selve rettssaken, og det gikk med et par måneder med klump i magen. Men heldigvis ble han dømt, og jeg fikk lagt det bak meg på en måte.

Eneste grunnen til at jeg anmeldte var at jeg som deg følte et slags ansvar. Tenkte at det uansett var viktig at det ble "registrert", at det ville gi litt tyngde dersom han hadde dette for vane, og ble anmeldt av andre på et senere tidspunkt.

Din situasjon er jo anderledes ettersom du har barn med mannen og må forholde deg til ham. Dersom han lar sinne mot deg gå ut over dem er det jo også et hensyn å ta. Kan du få hjelp til å sortere litt tanker her? Jeg tenker litt på hva motivet ditt er, hvis det utelukkende er basert på "moral" eller ansvarsfølelse hos deg synes jeg du kan la være med god samvittighet. Ditt ansvar er først og fremst deg selv og barna dine. Hvis du derimot ønsker å anmelde også for din egen del blir det jo litt anderledes. Men jeg tror du kan komme over det på andre måter, en terapeut kan være til god hjelp. Dixi har kanskje et slikt  tilbud? Du kan også kontakte politiet å spørre hvilke alternativer du har. 

Uansett hva du velger så tenk deg nøye om, og husk at du må ta et valg utifra hva som er best for DEG, ikke bare akkurat nå, men også i fremtiden.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 71f23...d65

Tusen tusen takk for et fint innlegg og råd som setter de små grå enda mer i sving. I min sak så er det ingen bevis, bare påstand mot påstand? Det er bare så helt forferdelug at han kan utføre overgrep og så herse med meg i ettertid og være vanskelig og truende. Det er jo ikke riktig at noen bare skal valse iver andre slik. Men jeg tenker meg godt om hvertfall!

Anonymkode: b044d...315

[AnonymBruker]

Meg over, jeg glemte å si noe ang dette med å komme videre. Det var igrunn ikke rettsaken eller anmeldelsen som hjalp meg å komme videre. Det gjorde vel stikk motsatt. Jeg ble på en måte stående på stedet hvil fra første avhør til han tilslutt ble dømt. Og helt ærlig tror jeg jeg hadde kommet meg over det raskere dersom jeg ikke hadde anmeldt. Det var mye fokus på det og ofte vanskelig å legge det bort fordi det var så mye usikkerhet knyttet til hva som ville skje. Og hadde han blitt frifunnet eller saken henlagt tror jeg det hadde blitt veldig vanskelig for meg i ettertid.

Men dette varierer sikkert veldig fra person til person, og ikke minst har vel omstendighetene mye å si. Men som nevnt vil jeg råde deg til å snakke med en profesjonell, helt en med erfaring, og uten personlige agendaer.

.

Anonymkode: 71f23...d65

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror du kan glemme det. Ikke bare mangler du bevis, men saken foreldes også.

Anonymkode: bd3ae...372

Saken blir ikke foreldret før om ca 15 år, er vel 20 år? Men du har helt rett i at jeg mangler bevis

Anonymkode: b044d...315

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Meg over, jeg glemte å si noe ang dette med å komme videre. Det var igrunn ikke rettsaken eller anmeldelsen som hjalp meg å komme videre. Det gjorde vel stikk motsatt. Jeg ble på en måte stående på stedet hvil fra første avhør til han tilslutt ble dømt. Og helt ærlig tror jeg jeg hadde kommet meg over det raskere dersom jeg ikke hadde anmeldt. Det var mye fokus på det og ofte vanskelig å legge det bort fordi det var så mye usikkerhet knyttet til hva som ville skje. Og hadde han blitt frifunnet eller saken henlagt tror jeg det hadde blitt veldig vanskelig for meg i ettertid.

Men dette varierer sikkert veldig fra person til person, og ikke minst har vel omstendighetene mye å si. Men som nevnt vil jeg råde deg til å snakke med en profesjonell, helt en med erfaring, og uten personlige agendaer.

.

Anonymkode: 71f23...d65

Takk igjen. 

Anonymkode: b044d...315

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen tusen takk for et fint innlegg og råd som setter de små grå enda mer i sving. I min sak så er det ingen bevis, bare påstand mot påstand? Det er bare så helt forferdelug at han kan utføre overgrep og så herse med meg i ettertid og være vanskelig og truende. Det er jo ikke riktig at noen bare skal valse iver andre slik. Men jeg tenker meg godt om hvertfall!

Anonymkode: b044d...315

Bare hyggelig 😊

3 gang jeg skriver her nå, men kjenner jeg blir så sint på dine vegne! Må være veldig vanskelig å forholde seg til. Han fortsetter jo på en måte å trakke på deg.

Jeg kan jo ta feil, men han høres ut som han liker makten han har over deg på en måte. Og det kan du absolutt få en slutt på. Det er ikke meningen å gi deg ansvu for oppførselen hans, men veldig ofte går luften ut av slike folk når man slutter å bry seg eller være redd dem. Uansett hva du gjør så sørg for å bygge deg selv opp på alle måter du kan.

Jeg er usikker på hvordan det fungerer med voldsoffererstatning, men jeg vet at et familiemedlem har mottatt en ganske stor sum, og det har ikke vært noe rettsak i den saken. Men mulig gjerningsmannen innrømte forholdet. Dette var overgrep som skjedde mens hun var barn/tenåring, men det ble ikke meldt fra før over 20 år etterpå.

Anonymkode: 71f23...d65

[heipådegsann]

Jeg har heller ikke vært i samme situasjon. Men jeg har opplevd voldtekt og vært i rettssak. De ble vel og merke ikke dømt på grunn av bevisets stilling.

For meg som da enda ikke var myndig var rettssaken med avhør veldig tung. Og jeg mistet ei nær veninne pga. den rettssaken fordi hun ikke trodde meg. Men vi var veldig unge på det tidspunktet.

I dag er jeg glad jeg anmeldte. Glad jeg kan hjelpe til ved en evt. rettssak hvis de finner på å gjøre noe sånt igjen, og glad jeg fikk satt ett støkk i dem som forhåpentligvis får dem til å tenke to ganger før de prøver å gjøre noe sånt mot ei jente en gang til. Håper de lærte noe av det.

Men jeg er faktisk mest glad for at politiet henviste meg til psykolog under granskningen. Fordi det var hun som hjalp meg mest med å komme meg videre, selv om jeg sikkert aldri kommer helt over det. Har det ihvertfall fint i dag.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette skjedde for noen år tilbake, har akktid tenkt at når felles barn er ute av rede så vil jeg anmelde forholdet. Ikke fordi jeg tror at det vil bli noen tiltale etter så lang tid. 

Etter hendelsen ble vi skilt, og av hensyn til samarbeid videre og barna velger jeg ikke å gå til politiet. Men det spiser meg liksom opp innenifea og går imot alt jeg tror på. Overgrep og ulovligheter skal og bør anmeldes, men så tør jeg ikke selv. Er livredd for at det hele skal bli opfattey som å sverte han, og hva om barna blir dratt inn i det. Erfaringsmessig bruker han mye krefter på å svartmale meg, så jeg frykter hva han kan vri det til. 

Er det noe som har opplevd tilsvarende og vil dele erfaringer? Kan det være en viktig del i prosessen å komme videre/over overgrepet?

Anonymkode: b044d...315

Hva om du går til en psykolog og får bearbeidet det? Jeg kan ikke noe om foreldelse, men om du vil vente til barna blir større, ville jeg tenkt at det er best å la det gå. Sats på et ok samarbeid, unngå store krangler og få det ut av systemet for din egen del. Som du ser andre skriver, er det også veldig belastende å gå igjennom anmeldelse og prosessen videre.

Det sagt, så mener jeg generelt at man skal anmelde, men i dette tilfellet tror jeg ikke man har noe å vinne på å gjøre det. 

Anonymkode: e85dd...d63

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken blir ikke foreldret før om ca 15 år, er vel 20 år? Men du har helt rett i at jeg mangler bevis

Anonymkode: b044d...315

20 eller 25 år foreldelse er vel for ekstremt alvorlig krimibalitet, for eksempel drap...         

Anonymkode: c6ebe...401

[AnonymBruker]

Ts her Takk for mange fine inndpill, trist å se at vi er mange som har oppolevd overgrep. i følge min ex svigermor så kan man ikke kalle det vildtekt så lenge man er gift. Ja, eple faller ikke langt fra stammen.

Selvsagt bør jeg bearbeide mer enn jeg allerede har. Det har toppet sg litt nå og jeg sparker litt rundt i desprasjon.

Har opprettet en annen tråd  om trusler og ser at jeg er møkklei av å bli behandlet som dritt og gå på tå hev for å forsøke å få til et samarbeid, og han gjør ingen ting. 

 

 

Anonymkode: b044d...315

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Har barna samvær med far?

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Uansett- en klem til deg 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Har barna samvær med far?

Ja da  han krever å ha de halve tiden. Og det er  mye fint i han og som barna er glad i, selv om de stiller spm om blant annet hvorfor de får konsekvenser når far blir sint på meg. 

Anonymkode: b044d...315

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme som deg dessverre, dette er også noen år siden. Jeg hadde bevis som muligens hadde holdt i retten, men valgte ikke å anmelde med hensyn til mine barn. Etter bruddet har han heldigvis holdt avstand og jeg slipper å forholde meg til han. Jeg konfronterte han ang hva han hadde gjort midt i bruddet, men han selv mente da at jeg overdrev og nærmest truet meg til at liksom ingenting galt hadde skjedd. 

Jeg gikk mange runder med meg selv ang hva som var best for både mine barn og meg selv, og kom til at det han gjorde ikke var hverken riktig eller lovlig, men at jeg kanskje ikke (tross bevis/vitne) ville bli trodd hverken av retten eller familie/venner. I tillegg ville barna mine få en byrde som kunne bli for tung (vi bor i en liten bygd) De ville enten få stempel som barn av en overgriper eller barn av ei som lyver....

Jeg har ikke slitt med det som har skjedd og slipper enn så lenge å forholde meg til han, men det kommer kanskje en tid der vi må forholde oss til hverandre. Jeg tenker at det er han som har gjort noe galt og at det er han som bør være «redd» 

Mulig jeg er feig og dum som ikke anmeldte, men pr i dag føler jeg at det var rett; rett for meg og mine....

klem til deg ❤️❤️❤️

 

Anonymkode: ae86d...0d1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette skjedde for noen år tilbake, har akktid tenkt at når felles barn er ute av rede så vil jeg anmelde forholdet. Ikke fordi jeg tror at det vil bli noen tiltale etter så lang tid. 

Etter hendelsen ble vi skilt, og av hensyn til samarbeid videre og barna velger jeg ikke å gå til politiet. Men det spiser meg liksom opp innenifea og går imot alt jeg tror på. Overgrep og ulovligheter skal og bør anmeldes, men så tør jeg ikke selv. Er livredd for at det hele skal bli opfattey som å sverte han, og hva om barna blir dratt inn i det. Erfaringsmessig bruker han mye krefter på å svartmale meg, så jeg frykter hva han kan vri det til. 

Er det noe som har opplevd tilsvarende og vil dele erfaringer? Kan det være en viktig del i prosessen å komme videre/over overgrepet?

Anonymkode: b044d...315

Det kan absolutt virke helende å anmelde!

Anbefaler å nevne disse tingene for din fastlege. Da finnes det dokumentasjon på situasjonen tilbake i tid, dersom noen skulle mene at dette er noe du finner på for å sverte han i forbindelse med brudd.

Beste ønsker til deg❤

Anonymkode: d8b2a...7da

[minister-mio]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken blir ikke foreldret før om ca 15 år, er vel 20 år? Men du har helt rett i at jeg mangler bevis

Anonymkode: b044d...315

Foreldres voldtekt?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, minister-mio skrev:

Foreldres voldtekt?

Nei, visstnok ikke: https://www.overgrep.no/nar-foreldes-straffansvar-voldtekt/

Anonymkode: fc503...43f

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg er skeptisk til at far har samvær med barna etter voldtekt mot mor. Det høres ikke trygt ut i det heletatt... Hadde aldri latt noen som voldtok meg ha samvær alene med barna mine.

Anonymkode: b813c...ff6