Massesørging i Norge

[SoWhat?]

3 timer siden, Guile skrev:

"Enkelte ting".. Haha. Denne dama har skrevet kilometer med tekst, spalte opp og spalte ned, om alt som er dumt og teit med Norge og nordmenn. Hvis det virkelig er så tragisk alt vi sier og alt vi gjør så er det faktisk frivillig å være her. 

Og, hvor høy på deg selv er du egentlig, når du tenker på et eller annet du syns er teit og den neste tanken er "dette må jeg sende til avisa slik at alle kan lese hva akkurat JEG mener!" 

Stakkars lillehamringer som må leve med dette trollet i hverdagen. 

Ikke "alt". Og nordmenn da, som ler og håner alle som blir så krenka for tiden. Vi kan le av det, men om noen utenfra kritiserer oss, så er det krenka en nettopp blir. Ironisk. 

[parmanoia]

Jeg er ofte enig med henne, og jeg synes vi har godt av å bli pirket litt borti og bli sett utenfra. Folk må gjerne være uenige, og det er jeg også selv iblant. Men så langt har jeg nesten bare sett kritikk av typen «Sanna er teit, Sanna har ikke empati, Sanna kan flytte hvis det er så fælt» osv. Ikke veldig saklig. Er forøvrig ufattelig lei tendensen til å kalle andre uempatiske på grunn av at de ikke føler i bøtter og spann til det renner over, og på den måten opphøyer seg selv til bedre og mer empatiske vesener. Ser ut til å være typisk norsk det også. 

[SoWhat?]

47 minutter siden, parmanoia skrev:

Jeg er ofte enig med henne, og jeg synes vi har godt av å bli pirket litt borti og bli sett utenfra. Folk må gjerne være uenige, og det er jeg også selv iblant. Men så langt har jeg nesten bare sett kritikk av typen «Sanna er teit, Sanna har ikke empati, Sanna kan flytte hvis det er så fælt» osv. Ikke veldig saklig. Er forøvrig ufattelig lei tendensen til å kalle andre uempatiske på grunn av at de ikke føler i bøtter og spann til det renner over, og på den måten opphøyer seg selv til bedre og mer empatiske vesener. Ser ut til å være typisk norsk det også. 

Må bare få kommentere det med påstanden om at en "mangler empati". Det er åpenbart blitt en ny hersketeknikk. Ser det i eksteremt mange tråder her inne for tiden. 

[parmanoia]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Må bare få kommentere det med påstanden om at en "mangler empati". Det er åpenbart blitt en ny hersketeknikk. Ser det i eksteremt mange tråder her inne for tiden. 

Ja. Og den som føler mest er den som har rett. Huff! 

Endret 4. januar 2019 av parmanoia

[Drizzt]

Jeg er enig i det meste av det hun skrev. Selvfølgelig får hun mye hets for å fortelle noen ubehagelige sannheter om nordmenn. Jeg deltar ikke i massesorgen for jeg føler ikke sorg og det ikke er naturlig for meg. Det føles ikke ekte heller. Medfølelse? Ja. Sorg og behov for fakkeltog og alt det der? Nei.

Men det er klart det er behov for å få ut følelser og det er positivt at følelsene kommer ut når nordmenn som regel ikke viser noe særlig av følelser. Bare at alt virker så kunstig når man ikke har kjent vedkommende og hatt et personlig forhold til den rammede familien. Men hva vet jeg, vi er utenlandske begge to.

Endret 4. januar 2019 av Drizzt

[Gjest hind]

2 hours ago, Villa2000 said:

Har ingenting med dette å gjøre. Sarramaa er bare ute etter å provosere. Er i det minste slik jeg ser det. Det samme gjelder alle lignende poster også som går på "Dumme Nordmenn"- temaet, og hver gang det kommer en slik post så er det et haleheng med svar som elsker å henge seg på kritikken og tror at vi blir bedre mennesker bare vi hører på dem.

Merkelig nok så er det sjelden dem som faktisk forherliger denne kritikken som faktisk føler seg truffet av den.

Og til syvende og sist så er det jo fullstendig frivillig å gå i fakkeltog eller å vise sin sympati. Dersom man ikke ønsker det så lar man være. Dersom hun legger noe mer i det så er det hennes egen oppfatning.

Hvorfor er det merkelig? De som misliker disse trekkene ved nordmenn gjør naturlig nok det de kan for å ikke ende opp som slike mennesker. Kritikk er helt nødvendig for at et samfunn ikke skal forderves. Det hjelper oss til å skjerpe oss slik at vi unngår å havne altfor langt ute på en eller annen side. Uten samfunnskritikk går det rett til helvete, og nå når nordmenn er blitt så korrekt hjertegode at de ikke ytrer et kritisk ord om sine landsmenn trenger vi folk utenfra som tør.

De som burde tatt den til seg er de som er ivrigst på å rope at hun gjerne må flytte herfra og som svarer med å forklare hvorfor den norske måten er den beste måten. Det er dem hun beskriver.

[T-Rex]

Konstruktiv kritikk er bra. Den gjør at man kan forbedre seg, og de fleste er faktisk interessert i å forbedre seg.

Kan noen forklare meg på hvilken måte Sarromaas kritikk eventuelt er konstruktiv? For meg høres det bare ut som oppgulp, av den typen psykopater utgyter (uten at jeg hevder at Sarromaa er en psykopat). Alt er feil, liksom. Gjør du en ting, er det feil, gjør du det motsatte, er det også feil.

Sarromaa høres ut som meg på en skikkelig dårlig dag. Men jeg publiserer det ikke.

Endret 4. januar 2019 av T-Rex

[Måbarefåsiat...]

On 1/2/2019 at 12:22 PM, Elseby13 said:

Jeg er så lei at den dama konstant skal kritisere alt ved Norge.

Helt enig. 

[Gjest Bolledeig]

Dette har jeg faktisk førstehånds erfaring med og jeg beklager på forhånd for utlevering her, men her er det. Jeg jeg ble forsøkt drept en gang og det tok noen timer før jeg ble redegjort for i sosiale medier. 

Jeg reagerte også på at noen som jeg anser som ganske fjerne bekjente gjorde et ganske voldsomt poeng av at de kjente meg (på nett, gudene vet hva de gjorde IRL), at det hadde skjedd noe fælt med meg og at det var traumatisk for dem. Hadde jeg dødd, hadde de sikkert spammet ned veggen min i etterkant og sittet og grått høyt i begravelsen etterpå også. Hvem vet. Jeg er kanskje litt nærmere å faktisk ha fasitsvaret på dette enn folk som ikke har opplevd tilsvarende.

Jeg begynte med å bli provosert. Dette var mitt liv. Og mitt traume, og de prøvde på en måte å, hva skal jeg si stjele det fgra meg. Men så satt jeg meg ned, pustet med magen, og diskuterte det med legen min. Det var ingenting som tilsa at ikke dette kunne ha vært nettopp veldig traumatisk for dem. Å høre om noen de kjenner, om enn bare bekjent, som utsettes for noe fælt kan utløse voldsomme stress og sorgreaksjoner hos folk, særlig de som er flinke å forestille seg ting. Folk kan faktisk få posttraumatisk stresslidelse av det, sånn helt på ekte.

Så derfor lot jeg det ligge. Folk er forskjellige, noen er mer sårbare enn andre, noen tar ting mer inn over seg enn andre. På samme måte så føles det nærmere at en som for eksempel er norsk blir utsatt for noe i utlandet enn noen fra et annet land. 

Vi er oss selv nærmest.  

Eller at en kjendis som har betydd mye for dem, selv om de aldri har møttes, har dødd. 

Det som derimot provoserer meg er følelsespoliti a la Sarromma med flere som skal stille seg til doms over hva som er riktig måte å reagere på. For hun begynner liksom med å antyde at dette stammet fra press fra andre om å reagere sånn og sånn, men hun gjør jo akkurat det samme selv.

Men det hun EGENTLIG mener er at sorgreaksjoner er forbeholdt nære pårørende, og at helt normale og menneskelige følelsesreaksjoner på traumatiske hendelser er falske og opphausede. Og det er like ille. Og i motsetning til Sanna har jeg opplevd veldig mange personer av typen "teit når folk er lei seg for XXXX" og utrolig lite "du burde være mer opprørt for XXXX" men begge deler er faktisk akkurat samme problem.

Så alle dere som er sorgpoliti i en eller annen forstand, enten dere synes det er for mye eller lite, sett dere ned og hold kjeft. INGEN bryr seg om hva du mener er riktig måte å reagere på.

[Villa2000]

3 hours ago, hind said:

Hvorfor er det merkelig? De som misliker disse trekkene ved nordmenn gjør naturlig nok det de kan for å ikke ende opp som slike mennesker. Kritikk er helt nødvendig for at et samfunn ikke skal forderves. Det hjelper oss til å skjerpe oss slik at vi unngår å havne altfor langt ute på en eller annen side. Uten samfunnskritikk går det rett til helvete, og nå når nordmenn er blitt så korrekt hjertegode at de ikke ytrer et kritisk ord om sine landsmenn trenger vi folk utenfra som tør.

De som burde tatt den til seg er de som er ivrigst på å rope at hun gjerne må flytte herfra og som svarer med å forklare hvorfor den norske måten er den beste måten. Det er dem hun beskriver.

Snakk for deg selv. Hvem er disse korrekte hjertegode nordmennene du referere til? Deg? Eller snakker du om alle andre enn deg selv. 

Og dersom du synes at du selv er så korrekt at du ikke tør å yte et kritisk ord om deg selv så er det din egen feil. 

Trenger ikke å dra alle andre ned i søla med deg. Noen liker ikke kritikk. Noen liker å rakke ned på andre. Noen liker å gå i tog og sørge ekte følelser eller ei. Men det er jo ikke alle? 

Denne formen for generalisering er ikke konstruktiv i det hele tatt. 

[Maria_]

Får  håpe at vennene som er igjen etter drapet på Vinstra, ikke får SS som lærer om noen år. I en liten bygd hvor alle kjenner den drepte og drapsmannen blir situasjonen litt spesiel. 

[Drizzt]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange forsvarer overreagering (som er det hun viser til). Er det virkelig sett på noe normalt i Norge å overreagere?

[Lady T]

Marokkosaken gikk sterkt innpå meg. Jeg verken kjenner jentene eller er fra samme sted, ikke engang i nærheten (annet enn at jeg er norsk). Allikevel reagerte jeg veldig, fysisk og psykisk. Jeg ble kvalm, klarte nesten ikke spise, var opprørt og ble opphengt i å lese om saken. Kan godt forstå at folk som er fra samme sted opplever det veldig nært og får en sjokk/sorgreaksjon og behov for å avreagere. 

[Aragorn ll Elessar]

På 4.1.2019 den 17.51, Maria_ skrev:

Får  håpe at vennene som er igjen etter drapet på Vinstra, ikke får SS som lærer om noen år. I en liten bygd hvor alle kjenner den drepte og drapsmannen blir situasjonen litt spesiel. 

Nå snakker hun ikke om folk som er direkte påvirket av tragiske hendelser. Men jeg tror du forstår det men av en eller annen grunn gjør du deg dummere enn hva du nok egentlig er.

[SoWhat?]

28 minutter siden, Lady T skrev:

Marokkosaken gikk sterkt innpå meg. Jeg verken kjenner jentene eller er fra samme sted, ikke engang i nærheten (annet enn at jeg er norsk). Allikevel reagerte jeg veldig, fysisk og psykisk. Jeg ble kvalm, klarte nesten ikke spise, var opprørt og ble opphengt i å lese om saken. Kan godt forstå at folk som er fra samme sted opplever det veldig nært og får en sjokk/sorgreaksjon og behov for å avreagere. 

Nå tror jeg ikke det er mange som ikke reagerte. Det er også vanlig at hvor nærmere ting skjer, eller jo nærere de utsatte er oss, jo mer går det inn på oss. Ellers kunne en jo ha sittet og sørget natt og dag over alle lidelser barn er utsatt for hver eneste dag rundt om i verden. 

At en blir sjokkert, ja det forstår jeg godt. Jeg forstår bare ikke helt sorgen. For den føler en jo når en har mistet noen som har hatt innvirkning på livet ens eller? Hvordan sørger man over noen en knapt vet hvem er, annet enn at de bor på samme sted? Jeg skjønner det ikke, for jeg ville ikke følt noe tap av noen.

Jeg har derimot en enorm medfølelse med familiene og venner. DE har mistet noen kjære, og det på en så forferdelig måte. Det kan være vondt å tenke på. Det er DE som har mistet! Det er deres liv som for alltid vil være forandret. Ikke ditt, og ikke mitt.

Ikke fatter jeg hvorfor noen valgte å se på videoene heller. Eller lese og lese om det. Det jeg allerede vet holder i massevis. Jeg påfører meg ikke selv så mange stygge bilder og tanker i hodet. Men noen takler det bedre enn meg. 

[Lady T]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Nå tror jeg ikke det er mange som ikke reagerte. Det er også vanlig at hvor nærmere ting skjer, eller jo nærere de utsatte er oss, jo mer går det inn på oss. Ellers kunne en jo ha sittet og sørget natt og dag over alle lidelser barn er utsatt for hver eneste dag rundt om i verden. 

At en blir sjokkert, ja det forstår jeg godt. Jeg forstår bare ikke helt sorgen. For den føler en jo når en har mistet noen som har hatt innvirkning på livet ens eller? Hvordan sørger man over noen en knapt vet hvem er, annet enn at de bor på samme sted? Jeg skjønner det ikke, for jeg ville ikke følt noe tap av noen.

Jeg har derimot en enorm medfølelse med familiene og venner. DE har mistet noen kjære, og det på en så forferdelig måte. Det kan være vondt å tenke på. Det er DE som har mistet! Det er deres liv som for alltid vil være forandret. Ikke ditt, og ikke mitt.

Ikke fatter jeg hvorfor noen valgte å se på videoene heller. Eller lese og lese om det. Det jeg allerede vet holder i massevis. Jeg påfører meg ikke selv så mange stygge bilder og tanker i hodet. Men noen takler det bedre enn meg. 

Man sørger vel ikke direkte, men avreagerer og viser medfølelse med de som sørger. Uansett kan man bli få en veldig stor psykisk og fysisk reaksjon på forferdelige ulykker/drap, slik at det føles som en sorg. 

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for brudd på Kvinneguidens regler for sitering av materiale med opphavsrett. Elaine Marley, mod.

[Gjest Blondie65]

Mediadekningen av slike hendelser der man nærmest løper etter pårørende for å få likbleke ansikter med tårene rennende er helt håpløs.

Likevel må jeg få si at selv om jeg verken kjente Freddie Mercury, Lady Diana, Kong Olav, alle eller noen av ofrene for 22. juli, David Bowie eller George Michael personlig så gråt jeg når disse døde. Jeg ble satt ut når hurtigbåten Sleipner gikk på grunn ved Ryvarden og jeg ble også satt ut da Alexander Kjelland plattormen veltet og gikk rundt - og skoleelever på samme skole ble hentet av bleke pårørende fordi deres far dessverre gikk med den natten. Jeg gir svarte faen i hva andre mener om at jeg gråter over kjendiser, 22.juli ofre og lignende - men jeg blir steik forbannet når det påstås at det jeg føler ikke er ekte sorg.

Og hvorfor? Jo fordi disse personene er en del av livet mitt selv om jeg ikke kjenner dem personlig. Det er noe ugjenkallelig når noen som har vært med å prege ditt liv går bort. Kong Olav døde av alderdom, og sånn sett hadde han levd sitt liv. Trist likevel.

Når man blir utsatt for kriminelle handlinger eller terrorangrep så er dette svært opprørende - derfor gråt jeg for 22. juli-ofrene. Jeg fikk møte noen av de pårørende i minnestunden som ble avholdt i Folkets hus - det var både vondt samtidig som jeg mente at det var viktig for meg å være der for å markere støtte.

Jeg tar det svært personlig når noen påstår at det jeg føler i disse sammenhengende ikke er ekte sorg. Nå har ikke jeg brukt egenmeldingsdager i noen sammenheng i forbindelse med dødsfall, jeg er av typen som foretrekker å bli distrahert av arbeid fremfor å sture hjemme.

Så personer som har en mening om hvordan andre skal sørge kan ta seg en bolle!