Rik = lykke?

[AnonymBruker]

Hadde du hatt få eller ingen problemer hvis du hadde vært rik? 🤪

 

Anonymkode: 3bac9...99b

[BMW 5-serie 535D]

Har ingen problemer nå heller og vil ikke akkuratt kalle meg rik, men har godt over det jeg må. 

[AnonymBruker]

Hadde hatt mindre bekymringer, det er helt klart. Men hadde ikke nødvendigvis vært mer lykkelig. 

Anonymkode: a3a8f...186

[Macro]

Penger er ikke alt, men det betyr jaggu mye for livskvaliteten likevel. Jeg sitter godt i det, men er ikke rik. Det hjelper jo selvsagt på den totale lykken at jeg ikke har økonomiske bekymringer for meg og barnet.

[AnonymBruker]

Jeg har nok, og mer enn det. Økonomi er bare en liten del av livet, slipper problemer og bekymringer når det kommer til dette området. Men når det gjelder jobb, relasjoner, praktiske ting og mer har man akkurat like mange problemer og bekymringer som alle andre. 

Anonymkode: e0b40...883

[AnonymBruker]

Penger hjelper på mye. Men det hjelper ikke mot alt. Mest av alt gir det flere MULIGHETER for/til lykke, men det er alt.

Anonymkode: 8a603...c37

[Tibbie]

Jeg har ingen økonomiske problemer, men jeg hadde helt klart blitt lykkeligere med med mer penger. Da i den forstand at jeg kan kjøpe møblene jeg ønsker meg, reise oftere og andre "hverdagsgoder".

Jeg tror at alle kan bli lykkelig som rik, så lenge psykisk og fysisk helse er i orden  

[Jytte]

Man kan ikke kjøpe seg lykke og fri fra alle bekymringer.

Jeg er ikke rik, har mer enn mange, det har ikke alltid vært sånn, men mindre enn de fleste i Norge av verdier. Kjenner par som er sløsere. De tror jeg har så mye, det vil bli en helt annen tråd. 

En solgte alt og dro på lykke og fromme til et annet land. Det ble ingen lykke av alle pengene, som minsket, og når hjemlengselen satte inn. 

Men klart, når man har barn spesielt, er det forferdelig og en påkjenning å ikke vite hva man skal spise til uka. Det er også en annen tråd. 

Lykke kan ikke kjøpes, men alle burde ha rett til å la være å bekymre seg. 

 

 

[TomHm]

Antageligvis hadde jeg hatt like mange problemer, men mange av min nåværende problemer ville bare blitt til annerledes & mindre problemer.

Mennesker er skapt til og ha problemer, noen er bare værre en andre.

[AnonymBruker]

Må bare tilføye et-par refleksjoner.

Jeg var dønn lykkelig som student. Årene var preget av glede, frihet, opplevelser og relasjoner. Og jeg levde på stipend og lån, nudler og grandis, på 11 kvadrat og delt bad. 

Jeg var (om mulig) enda mer lykkelig første året med mannen min. Kunne levd på luft og kjærlighet. Selv om vi bodde i en fuktig sokkelleilighet og jobbet døgnet rundt for å etablere oss i arbeidslivet. 

Nå har vi alt, og mer til. Og er riktignok lykkelig og bekymringsløs. Men er det år jeg gjerne skulle opplevd igjen kun basert på lykke og det å slippe bekymringer er det de årene jeg var fattigst. 

Anonymkode: e0b40...883

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare tilføye et-par refleksjoner.

Jeg var dønn lykkelig som student. Årene var preget av glede, frihet, opplevelser og relasjoner. Og jeg levde på stipend og lån, nudler og grandis, på 11 kvadrat og delt bad. 

Jeg var (om mulig) enda mer lykkelig første året med mannen min. Kunne levd på luft og kjærlighet. Selv om vi bodde i en fuktig sokkelleilighet og jobbet døgnet rundt for å etablere oss i arbeidslivet. 

Nå har vi alt, og mer til. Og er riktignok lykkelig og bekymringsløs. Men er det år jeg gjerne skulle opplevd igjen kun basert på lykke og det å slippe bekymringer er det de årene jeg var fattigst. 

Anonymkode: e0b40...883

Det er vel et ordtak som stammer fra østen som sier at "Hvis du eier mer enn 7 ting, så er det tingene som eier deg".  Litt sannhet er det vel i det    Når jeg leide bolig betalte jeg husleie, og oppsto det problemer av noen art ringte jeg huseieren. Nå som jeg eier en leilighet (sammen med banken) så må jeg betale lån, bekymre meg for renta, spare til oppussing og plutselige utgifter fordi noe ryker. Siden jeg skal bo her fast må jeg ha masse møbler og andre greier. Etterhvert kjøper jeg sikkert større leilighet som jeg fyller med enda flere ting, og blir til slutt som min mor 😱  Hun er pensjonist, bor alene i en gedigen leilighet og klager på at alt er så dyrt at hun ikke har råd til noen ting.  Jeg sier at hun kan selge leiligheten og flytte til noe mindre, men det kan hun ikke , for da får hun nemlig ikke plass til alle tingene sine....  

 

Anonymkode: 3a6f2...287

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare tilføye et-par refleksjoner.

Jeg var dønn lykkelig som student. Årene var preget av glede, frihet, opplevelser og relasjoner. Og jeg levde på stipend og lån, nudler og grandis, på 11 kvadrat og delt bad. 

Jeg var (om mulig) enda mer lykkelig første året med mannen min. Kunne levd på luft og kjærlighet. Selv om vi bodde i en fuktig sokkelleilighet og jobbet døgnet rundt for å etablere oss i arbeidslivet. 

Nå har vi alt, og mer til. Og er riktignok lykkelig og bekymringsløs. Men er det år jeg gjerne skulle opplevd igjen kun basert på lykke og det å slippe bekymringer er det de årene jeg var fattigst. 

Anonymkode: e0b40...883

Hva slags glede, frihet og opplevelser? Fikk du opplevd så mye uten råd til å gjøre noe da?

Hvorfor var du bekymringsløs det første året i arbeidslivet men ikke nå? 

Anonymkode: 1da68...9be

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde blitt lykkelig dersom jeg var rik nok til å ikke måtte jobbe (da med unntak av sykdom og død i nær familie, noe som ville gjort meg dypt ulykkelig uansett hvor lite eller mye penger jeg hadde) De siste årene har mitt problem vært at jeg ikke trives i jobben min, og det er ikke bare-bare å skaffe seg en ny jobb (og da spesielt ikke dersom den skal klaffe med familielivet) 

Så ja, jeg hadde absolutt blitt lykkeligere av å være rik. Men de som trives i jobb osv. hadde kanskje ikke blitt det ?

Anonymkode: 8d656...bfc

[Knirke]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Må bare tilføye et-par refleksjoner.

Jeg var dønn lykkelig som student. Årene var preget av glede, frihet, opplevelser og relasjoner. Og jeg levde på stipend og lån, nudler og grandis, på 11 kvadrat og delt bad. 

Jeg var (om mulig) enda mer lykkelig første året med mannen min. Kunne levd på luft og kjærlighet. Selv om vi bodde i en fuktig sokkelleilighet og jobbet døgnet rundt for å etablere oss i arbeidslivet. 

Nå har vi alt, og mer til. Og er riktignok lykkelig og bekymringsløs. Men er det år jeg gjerne skulle opplevd igjen kun basert på lykke og det å slippe bekymringer er det de årene jeg var fattigst. 

Anonymkode: e0b40...883

Men det var vel ikke mangelen på penger i seg selv som gjorde deg lykkelig?

Jeg husker også studietiden som lykkelig, men det tror jeg har med ung naivitet å gjøre, og at alt var nytt og spennende. Nå som jeg er eldre er jeg mer kynisk, og klager på lønna selv om jeg tjener mer enn noen gang før. Det største problemet mitt i det voksne livet er likevel ikke mangel på penger, men mangel på fritid. Hadde jeg vært rik hadde jeg kjøpt meg det dyreste teltet jeg kunne finne og dratt på langtur i skauen ala Lars Monsen.

For å sitere en klok mann jeg møtte på en reise en gang:

»Money is not everything, but money is freedom, and freedom is everything» 

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt lykkelig om jeg hadde blitt rik, ja. Det er bare penger som mangler. 

Anonymkode: 8140a...e5b

[AnonymBruker]

Utover migrene har jeg ingen problemer, og det kan jeg ikke kjøpe meg fri fra. Jeg har ok økonomi,  hadde jeg vært rik kunne jeg selvsagt gjort mer av det jeg vil, men samtidig er faren at alt blir en selvfølge og man setter ikke pris på noe lenger. 

Anonymkode: 810bc...0d2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må bare tilføye et-par refleksjoner.

Jeg var dønn lykkelig som student. Årene var preget av glede, frihet, opplevelser og relasjoner. Og jeg levde på stipend og lån, nudler og grandis, på 11 kvadrat og delt bad. 

Jeg var (om mulig) enda mer lykkelig første året med mannen min. Kunne levd på luft og kjærlighet. Selv om vi bodde i en fuktig sokkelleilighet og jobbet døgnet rundt for å etablere oss i arbeidslivet. 

Nå har vi alt, og mer til. Og er riktignok lykkelig og bekymringsløs. Men er det år jeg gjerne skulle opplevd igjen kun basert på lykke og det å slippe bekymringer er det de årene jeg var fattigst. 

Anonymkode: e0b40...883

Mange av oss opplevde mye lykke under studietiden ja, men det var jo på tross av dårlig økonomi, ikke på grunn av. Mange studenter opplever at det er så mange positive ting i studentlivet, at det i stor grad kompenserer for eller overskygger det å ha dårlig råd. Det er jo gjerne også slik at man som student er i samme båt med de andre studentene, som ofte har like dårlig råd, slik at den relative forskjellen mellom studentene som regel ikke er så stor. Og så har man gjerne ikke samme behov i livet som "godt voksne", man klarer altså å skape seg et fint liv, med opplevelser og relasjoner som ikke krever en sterk grad av økonomi. 

Anonymkode: fed2a...937

[AnonymBruker]

Ja, rikdom kan føre til at man blir mer fornøyd. Ikke pengene i seg selv, men at men f. eks. kan kjøpe seg mer fritid og opplevelser i livet. 

Anonymkode: fed2a...937

[Macro]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må bare tilføye et-par refleksjoner.

Jeg var dønn lykkelig som student. Årene var preget av glede, frihet, opplevelser og relasjoner. Og jeg levde på stipend og lån, nudler og grandis, på 11 kvadrat og delt bad. 

Jeg var (om mulig) enda mer lykkelig første året med mannen min. Kunne levd på luft og kjærlighet. Selv om vi bodde i en fuktig sokkelleilighet og jobbet døgnet rundt for å etablere oss i arbeidslivet. 

Nå har vi alt, og mer til. Og er riktignok lykkelig og bekymringsløs. Men er det år jeg gjerne skulle opplevd igjen kun basert på lykke og det å slippe bekymringer er det de årene jeg var fattigst. 

Anonymkode: e0b40...883

Jeg ble alenemor som student. Å være alenemor blir sett på som den totale ulykke her i verden, men jeg trives utrolig godt. Har aldri hatt det bedre. Jeg liker å være mor, liker å ha ansvar og liker rett og slett å ha andre å ha ansvar for enn bare meg selv. Hva som er lukke er høyst individuelt, men som sagt tidligere sitter jeg bra i det økonomisk. Jeg har ikke de bekymringene mange alenemødre dessverre har. Husker at mine medstudenter så ut til leve et temmelig bra liv. Tok ting dag for dag, få ting bekymret de osv. studentlivet ser fantastisk ut, men har aldri plaget meg at jeg gikk glipp av det

 

Det fleste drømmer om å finne den rette. En livspartner. For meg er det det ultimate mareritt og jeg vet at et slikt forhold hadde gjort meg dypt ulykkelig. Denne saken hadde ikke forandret seg om fyren så var den kjekkeste og rikeste mannen i verden.

[AnonymBruker]

Har vært mye plaget med økonomiske bekymringer det siste halvåret og kan med hånden på hjertet si at JA det hadde vært mye lettere å være rik.

Anonymkode: edfbb...8c1