stebarn - et håpløst tilfelle ? (langt)

[Gjest Anonymous]

En 13 åring er full av hormoner. Noe en som mor/stemor eller far/stefar må være klar over. Men det er ikke det samme som å la denne hormonbomben utfolde seg som han vil. Når en mor/far innleder et nytt forhold og barna får en stefar/stemor, vil det da si at denne moren/faren har funnet sin partner som en kompetent foreldrefigur for sitt barn. Barna må også finne seg i å vise sin stemor/stefar respekt på lik linje som det gjør til mor/far/tanter/onkler/besteforeldre/naboer/lærere etc.

De skal ikke bli gjort til noen ofre selv om de er skillsmissebarn. De får jo som oftest presanger og oppmerksomhet av 2 sett familier. Noen familier er flinkere å innlemme nye "nye" barn enn andre,men det er jo et voksent annliggende å ordne opp i.

Få fokuset bort over hvor dumt det er og hvor uheldig barnet er som har skilte foreldre og over til hvor heldig det er som har så mange som bryr seg om det...

Når det gjelder dette barnet i første tråden mener jeg at det er faktisk å bry seg at gutten blir passet på når det gjelder vekten. Hvorfor skal kos være synonymt med sjokladepudding? Ja, ja, ja så er det bare annenhver helg. Men hva om mor gjør det samme? Noe som er mest sannsynlig fordi et barn blir ikke fet av bare annhver helg... Barnet blir fetere og fetere og ingen tør ta det opp. Da er det jo omsorgssvikt spør du meg!

Når det gjelder lydbøkene synes jeg at gutten bør få lese i dem.

Video og data bør begrenses da denne gutten er overvektig.Få med gutten på aktiviteter. Vær med selv.Eller la dette være en del av den far/sønn kontakten som kan bli den nye kosen. Sjokoladepuddingen er et substitutt/erstatning for et savn som ligger der. Mange som trøstespiser gjør det egentlig bare fordi det er lettere å lulle seg inn av en eller annen grunn. Barna våre blir fetere og fetere. Om ikke stemor skal få gi positiv innblanding på noe slikt synes jeg at hun gjør en dårlig jobb. Men egentlig er dette ikke stemor sitt ansvar/jobb: men foreldrene. Men når de tydligvis svikter, synes jeg det er fint at noen bryr seg.

Er selv skilsmissebarn fra da jeg var 7 år. Så jeg vet selv hva det vil si å reise hjem til mamma og på besøk til pappa. Men at jeg ikke skulle vise min stemor respekt fordi det var synd i meg? Nei ærlig talt. Det var da ikke hennes feil at jeg var et skilsmissebarn. Det var mine foreldre som avgjorde den biten. Selv om jeg også har vært en opprørsk hormonell tenåring, gikk det faktisk ikke utover min far og stemor. Men min mor. Fordi da var jeg på hjemmebane og var 100% meg selv. Hos pappa og stemor måtte jeg ta meg i nakken å oppføre meg. Det var nok fordi dette var aldri mitt hjem.

Vi er også en sammensatt familie med mitt, dine og vårt barn.

Jeg er mor til to og stemor til tre. Men jeg er ikke bare en stemor: jeg er en bonusperson i min samboers tre barns liv.

De har samme husregler som mine barn. Som jeg har skrevet før i en annen tråd: jeg er glad i barna mine på en måte, mens samboers barn blir mer som jeg er glad i mine nieser og nevøer. Uten at jeg har dårlig sammvittighet eller lar det skinne igjennom til barna av den grunn. Jeg forteller dem også at jeg er glad i dem. Følger dem til legen når de er syke. Sier ja når det er rom for det. Og nei når det ikke passer eller er forsvarlig. Heldigvis har jeg en samboer som jeg kan prate med om felles regler. Det gjør barna mindre usikre med faste rammebetingelser.

Hadde barna til samboer oppført seg frekt mot meg hadde samboer tatt tak i det umiddelbart. Og jeg hadde selv gidd beskjed umiddelbart. Dette er barna til samboer sitt hjem når de er hos oss. Men det betyr ikke at jeg må utslette meg selv den tiden de er her. Det handler ikke om "det er dem eller meg" som får det som de vil. Vi inngår kompromisser hele livet. Selvsagt også på hjemmebane. Både voksne og barn.

Jeg rister på hodet over enkeltes måte å rakke ned å stemødre. Alltid er det onde stemoren. Men i eventyret om "Hans og Grethe" var det oprinnelig ikke stemoren som kastet ut Hans og Grethe, men moren! Dette ble dog for sterk kost for leserne. Så de skiftet til stemoren for å behage folk flest som så på en mor som noe snilt/godt/ufeilbart. Lettere med en ond stemor som ikke bryr seg.

Skal alle fedre med samvær omgjøres til noe som ikke er "salgbart på kjøttmarkedet", mens en mor med barn gjerne kan stifte ny familie ol? For her er det ikke mye snakk om stefedre! Husk bare på at om noen år er det kanskje like mange fedre som mødre med omsorg! Trenden er at mor og far blir mer likestilt når avgjørelsen om omsorg avgjøres. Foreløpig er den ikke kjønnsnøytral, men trenden er der!

Dette var et sidespor som jeg bare måtte ha med i diskusjonen..

Det ble langt dette her, men jeg hadde bare så mange tanker om emnet...

Mayamor - ikke innlogget

[Gjest Anonymous]

Et av de beste innleggene jeg av lest om dette emnet...

[Gjest Anonymous]

Hormonbomber på 13 er den de er både hos mor og stemor.

13 åringer kan virke grusom på alle foreldre. De forandrer seg fra lam til mange ganger et uhyre.

Dehar da respekt både hjemme hos mor og til stemor.

Går man inn i et forhold med stebarn, så bør man tenke seg om hva man kan vente seg. En vil oppleve det med sine egnefødte barn også.

vet om tilfeller der far/stemor har nektet barn besøk i hemmet pga de har gort gale ting. En stjal penger der. Selvfølgelig skal det få konsekvenser av hva de gjør, men kan mor gjøre noe slikt? hive barn ut pga gale ting?

ofte tar barn seg ut der de er tryggest, om det er noen trøst for noen steforeldre.

enkelte stemødre setter fars barn lengre ned en sine egne. selfølgelig, hun har ikke samme forhold til de, men det kan man ikke gjøre i hjemmet med begrunnelse at de har mor/hjem og kansje en stefar.

De velger å reise på ferie uten steban,men de får en uke sammen med de etter at de har kommet hjem. de reiser da med barn de har sammen med fars barn.Er det rart de får problemer med barna etterhvert?

Barnakommer foran deg hos far, enten du vil eller ei. Er du ikke i stand til å takle det, så har du kansje valgt feil.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk, gjest. :oops:

Men det varmer med positiv respons...

Når det gjelder ferie deler vi den opp:

* en del med fem barn

* en del med to barn

* en del med et barn

Barna til samboer har to deler:

* en del med bror/stebror/mor/stefar

* en del med 3 stesøsken/mor/stefar

Gutten min får:

* en del med en bror/3 stesøsken/mor/stefar

* en del med et søsken/mor/stefar

* en del med far/stemor

Minstemann får:

* en del med 4 søsken/mor/far

* en del med et bror/mor/far

* en del med mor/far

Hvordan kan da noen påstå at stebarn ikke får sin del...?

Her er det jo minstemann med mamma og pappa som bor sammen som får oppleve "minst"... Barna til samboer får gjøre ting med sin mor som da har ferie når de er der. Samme med eldste gutten min når han er hos pappan. Minstemann er hjemme når mamman og pappan hans er i jobb han... Vi gjør faktisk hovedaktiviteten når vi har samboers fire barn i 5 uker. Ja 5 uker er det her... Men vi føler oss ikke som noen helgener eller som om vi må ofre oss av den grunn... Bare som voksne menneske som tar høyde for vår livssituasjon.

Dette var et sidespor i forhold til hovedinnlegg, kun ment som en respons på siste gjest.

Barnakommer foran deg hos far, enten du vil eller ei. Er du ikke i stand til å takle det, så har du kansje valgt feil.

Her mener jeg at du tar feil. Det er ikke endten eller. Svart/hvitt. Men begge deler. Kompromiss heter det! Og det må barn også lære!

Mayamor - fremdeles ikke innlogget

[Gjest God stemor]

Synes virkelig stemødres innsats er undervurdert i mange av disse innleggene.

Min erfaring er at mange deltidspappaer er feige i forhold til oppdragelse, og der ligger noe av problemet.

[Gjest mzluze, ikke logget inn]

Så, da var helgen over og barna har reist hjem til mamma'n sin. Og jeg slapper av etter å ha jogget av meg frustrasjon. (og noen kalorier håper jeg )

Bestemte meg for å kjøre total slack i helgen, for å se hvordan det gikk.

Gutten har stort sett sittet foran pc'n og spilt eller surfet med lydbok på øret. Kun rikket seg fra plassen når faste måltider jeg lager har blitt servert og til sofaen for å se yndlingsprogrammene sine.

Vesla har flydd ut og inn og smelt med utgangsdøren hundreogfirogførti ganger, og vekket baby'en omtrent halvparten av gangene.

Begge har de spist hva de vil når de vil. Leggetider har pappa'n håndhevet.

Jeg har ikke sagt et pip om de reglene jeg normalt bruker å komme med. Jeg har gjordt det jeg bruker i huset, vasket klær, ryddet, laget mat, tatt meg av baby'en og litt sånn ymse huslige sysler.

Vi har servert desserter, kaker & lørdagsgodter.

De dro fra rommene som bombet begge to, da jeg ikke ba de rydde før de dro, noe jeg bruker å kreve.

Jeg har løpt en del kilometer for å bli kvitt irritasjon og frustrasjon. MEN, det har ikke vært så mye som et pip krangel her. Ikke engang når 13-åringen bestemte seg for å dirke opp bildøren til pappa sin gamle bil....med hammer og meisel. (en bil som skal vrakes)

Ja, jeg er fryktelig irritert og forbanna over manglende folkeskikk og god oppførsel. Men å slippe den evige sure tonen og kranling tror jeg er verdt det.

Jeg tror dette blir den permanente løsningen. De har sin mamma og pappa, det er de to som må ta jobben.

Jeg sørger for rene hele klær, mat til faste tider, og jeg er der selvfølgelig om de trenger meg....men oppdrager-rollen.... den er klarer vi oss best om jeg ikke hjelper til med. Tror jeg. Det blir ihvertfall fredeligere slik...

Nå skal jeg vaske gulvet...å ta av seg skoene i gangen er ikke så enkelt... *sukk*...on the bright side, mer fysisk aktivitet brenner mer av kake-kaloriene..hehe

[Gjest Anonymous]

Du og pappaen får ta en diskusjon på om dette er en bedre løsning for dere.

Ang. rotete barnerom: La det stå rotete i mellom hvert besøk. Så finner de kanskje ut at du ikke er tjeneren deres, men at de må rydde selv om det skal bli ryddig.

Godt å høre at helgen var til å overleve.

[Gjest sexysadie]

Tror mzluze må snakke med fyren sin, hvis ikke vil meget snart begynne å mislike hans barn intens. Det er da ingen tjent med.

[Elle Melle]

Jammen herlighet, synes mannen din at dette er greit altså?

Visste han at det var han som hadde ansvaret denne helgen?

Er han ikke flau over at resultatet blir som dette når det er han som har styringen?

Du skal da ikke finne deg i at NOEN vekker babyen, stebarn eller ikke. Det er jo dere voksne som må slite med grinete unge...

Skal man ikke ta hensyn til hverandre i en familie?

Hvorfor skal disse barna ikke vise normale hensyn når de er hos dere?

Drit i hva de gjør, spiser o.l., men man skal da oppføre seg skikkelig og ikke plage andre?

Dere kan da ikke lære barna at de slipper det BARE fordi de har en stemor som vil unngå konflikt?

Den mannen din må ta seg sammen hvis han ikke vil ha bortskjemte og umulige unger som ingen liker!

(Flott at du ikke bryr deg, men da må jo ansvaret overføres til den som skal ha det! M.a.o. mannen din.)

[Gjest La Guapa,ikke logget inn.]

:o Du fikk kjørt deg,ja.

Bare jogg av deg sinnet du.

Drit i å rydde rommet...det gjør jeg.

Vasker rundt rotet.

Senga får stå uoppredd til neste besøk!

Min stedatter er 9 år og må rydde selv.Gjør hun det ikke driter jeg i det og lukker døra.

Tror vi gjør dem en bjørnetjeneste når vi rydder etter dem bestandig.

Hun har blitt mye flinkere i det siste :-)