stebarn - et håpløst tilfelle ? (langt)

[mzluze]

Jeg er da stemor til 2. En jente på 9 og en gutt på 13.

Gutten er blitt "hovedproblemet", men han drar sin søster med seg ser det ut som.

Han har lagt meg for "hat". Ikke det at jeg tror at han virkelig hater meg, men han omtaler meg konsekvent som "den onde". Til sin far, til meg...ja til alle, så vidt jeg vet.

Han er i klinch med meg ved enhver annledning, ingenting jeg gjør er bra nok, og å være her hos pappa og meg får jeg ikke inntrykk av at er det høyeste på ønskelisten. Men han er superglad i pappa'n sin.

Idag toppet det seg før de skulle reise hjem til mamma igjen, og vi (pappa'n og jeg) ba gutten si rett ut hva som egentlig var problemet. Hva han sleit med ved meg.

Og regla kom...jeg var streng, sjefete, slem, jeg var negativ ang lydbøkene han alltid hører på (mer om lydbøker senere), han syntes jeg burde la ham få bruke pc'n og internet så mye han ville, og se hva han ville på tv, og at han ikke fikk hatt "kosekvelder" med pappa mer.

Nå, gutten er dyslektiker, så han sliter veldig med å lese og skrive. Derfor hører han lydbøker. Noe jeg mener er bra, i visse tilfeller. Noen forfattere kan være tunge å komme gjennom selv for oss som leser bra, og slike litt tunge (men viktige bøker) mener jeg han med fordel kan ha på lydbok. MEN, å ikke oppmuntre til lese-trening mener jeg er en bjørnetjeneste. Når han skal ut i arbeidslivet og ikke klarer å lese annsettelses-kontrakten sin...da har han et problem, og jeg vil så gjerne at gutten skal slippe slike ting. Så, når han konsekvent nekter å lese...selv enkle spennende bøker skrevet for ungdom, så gir jeg meg ikke. Jeg forteller om igjen og om igjen at å kunne lese er viktig og at lydbøker er en altfor enkel vei ut som han velger av ren latskap istedet for å gidde å prøve å lese.

Jeg prøver å sette restriksjoner på pc-bruk (både spill og nett), og ofte nekter jeg ham å bruke pc'n. Det er fordi han kan komme til oss fredag og med unntak av måltider, do-besøk og søvn, så kan han sitte foran pc'n hele helgen. Det mener jeg er altfor mye, man har lov til å trekke frisk luft også...

Det samme med tv'n. Får han ikke sitte ved pc'n så flytter han seg til sofaen og ser på tv. Og han ser tilogmed tv-shop om det ikke er annet på.

Når det gjelder måltider så har jeg bestemt meg for å følge opp en regel fra barnas mor. Minst 4 timer mellom hvert måltid. Jeg ønsker ikke å ha flying på kjøkkenet og småspising hele dagen. Og vi har regler om at rester fra dessert ikke er frokost dagen etter. Til frokost spiser vi brødmat. Punktum. Han reagerer veldig sterkt på det, da han ønsker ostesmørbrød, eller oppvarmede middagsrester til frokost.

De kosekveldene han savner med pappa har alltid vært en video-film med sjokolade-pudding til. Nå skjønner ikke jeg hvorfor de to ikke kan drive male-bonding på annet vis....er det en gutte-ting? Jeg har snakket med pappa'n om det og det er blitt en markant nedgang i disse kveldene pga mitt utspill. Gutten er overvektig og ble/blir mobbet pga det, og da mener jeg at å sitte i sofaen og spise sjokolade-pudding en gang i uka blir feil. Pappa var enig, så det slutta han da med.

Og gutten er ikke fornøyd med kun video uten noe godt til.

Når pappan's og mitt felles barn sover så gir jeg beskjed om at det er fint om vi ikke bråker så han våkner. Barnet er snart 6 mnd'er og sover litt på dagtid. Gutten kan da true med å vekke baby'en, og har ved et par annledninger også smelt i dører og ropt så baby'en våknet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir -sint- når det skjer. Og jeg forteller ganske tydelig at det var fryktelig unødvendig.

Jenta har frem til nylig vært en helt annen type å ha med å gjøre, men forrige gang de var hos oss kom hun gledesstrålende inn til meg på kjøkkenet og hadde tegnet en tegning av seg selv og meg hun ville vise frem. Riktig flink til å tegne er jenta, men jeg ble faktisk litt lei meg når hun hadde tegnet meg med små røde djevelhorn og 4-5 dødningeskaller rundt. Og hun har begynt å kalle meg "den slemme stemoren" mens hun gliser fornøyd. Ellers har jeg aldri hatt noe som helst problem med henne, og dette har begynt ganske nylig, så det føles som om hun tar etter broren sin.

De eneste gangene gutten er fornøyd med meg er når jeg lager kake, vafler, desserter eller serverer annen søt mat, godteri osv.

Jeg mener det blir feil (og en solid bjørnetjeneste) å "kjøpe" gutten med mat.

Men jeg er helt opprådd. Helger og ferier vi har de er blitt ganske pyton, og det hender jeg gleder meg til de skal dra igjen...

Jeg føler meg jammen som den onde stemoren når jeg ser det skrevet ned også....men hva skal jeg gjøre? la gutten høre lydbøker, sitte ved pc'n og tv'n og spise hva han vil og gi f? Jeg vil jo at han skal stå best mulig rustet når han flyr redet også....

Helgene er blitt rene marerittet med krangel og bråk...bør jeg bare slippe tøylene og si " at dette er ikke mitt barn, ei heller mitt problem" ?

[Gjest Embla s]

Ja det bør du faktisk! Det eneste du oppnår er at han slutter å besøke dere.

Lydbøkene: Det er sant at dyslektikere trenger lesetrening. Men det er også sant at dyslektikere går glipp av utrolig mye informasjon, og mange mister gleden ved bøker. Derfor er det fantastisk bra at han har glede av lydbøker. Alternativet for ham er vel å ikke lese. Hvis det er en roman han har lyst til å lese, er det supert at han "leser" den gjennom lydbok, så lenge alternativet er å ikke lese i det hele tatt, eller slite seg gjennom uten å få med seg innholdet. Gutten trenger lesetrening javisst, men det er kanskje ikke din jobb å sørge for at han får det? Og det du gjør er å frata han det å kunne glede seg over en god bok..

Gutten er 13 år. Han har foreldre som har gått fra hverandre og far har fått ny samboer/kone... Hvorfor ikke spille litt på lag med ham? Hvor mye erfaring har du med tenåringer? Og hvorfor skal du være den som skal lage restriksjoner og bestemme at han skal ut og ha frisk luft? Hvis du tar det litt med ro og lar han være i fred, så kan det hende du etterhvert får en slik posisjon i livet hans at du kan komme med dine innspill.

Syns også det høres trist ut at du har lagt ned forbud mot sønn&fars kosekvelder. Om de har en kosekveld med video og sjokoladepudding en gang i blant - hva galt gjør det? Det er vel neppe disse sjokoladepuddingene som gjør at han er overvektig, og han får vel neppe motivasjon til å gå ned i vekt når du nekter ham sjokoladepudding, som de alltid har brukt å kose seg med til video?

Jeg syns du skal gjenninføre far&sønn kosekveld og vise forståelse for at en 13 åring trenger denne tiden med pappan sin. Så kan du jo eventuelt innføre noen sunnere godter som du kan prøve å friste de med, som et tilbud ved siden av sjokoladepuddingen?!

hvis jeg skal sette meg inn i denne 13-åringens sted, er du en kvinne som har kommet inn i fars liv og som er kritisk og negativ til alt det han syns er bra og ålright. Har du ambisjoner om å forandre noe, bør du trå varsomt fram, og begynne med å få hans tillit. Hvis du ikke vil at han skal sitte med pc og tv hele dagen, får du forsøke å foreslå noe som han kanskje kan finne lystbetont. Du skriver at du vil han skal gå ut fordi "frisk luft tar man ikke skade av". Vel - kanskje han ikke har noe å gjøre ute der dere bor?

Beklager å måtte si det, men utifra det du skriver så skjønner jeg denne 13-åringen godt.

[nallemaja]

av egen erfaring vet jeg at det du gjør bør du slutte med ded det samme! Du får heller ta opp ev. problemer med pappaen(og gjerne mammaen) og kjøre omtrent like regler hjemme hos dere som hos mammaen, og er det noe du og pappaen vil ha anderledes hjemme hos dere bør pappaen få ta seg av å formidle beskjeden til ungene. Vil du at gutten skal komme seg mer ut å få seg frisk luft så kan du vel finne på noe dere kan gjøre sammen? Ta dere en campingtur alle sammen, eller grilltur ved sjøen eller på fjellet eller skogen og slikt(og det funker fin selv om du har en liten baby). Prøv å inkludere ungene og gjøre ting sammen med dem, og la dem føle at de er bra nok som de er, og at dere er en familie! Ikke noen særlig god følelse for en 13åring å ikke få sjokoladepudding fordi han er overvektig...han får bare dårlig selvtillit av slikt, ikke lyst til å bli sunn og slank! Lag heller sunn mat og finn på sunne aktiviteter.

[Gjest Anonymous]

Smelt dører ved et par anledninger? ups..da må jeg si du er heldig.

en 13 åring kan faktisk bråke ganske mye. De kan være phyton, men dette er en tenåring som er fulle av hormoner som er på veg til å regjere i kroppen hans.

Hadde to på samme alder og det kan ike kalles å smelle med dører ved et par anledninger. Selv om det er beby i huset, så er det to andre i uset også. Det får dere ta høyde for. Disse barna i den alderen både ssees og de HØRES mest.

Ant har niåringen blitt med på dette pga de ser din reaksjon. Dette kan være "gøy" for en niåring.

Din måte å takle dette på må du slutte med. Du gir o bare restriksjoner og nekt.

Finn en middelvei.

Er det kedelig hos dere siden det er bare tv, pc som duger? tar dere med barna på aktiviteter, finner på noe? De skal ikke bare oppbevares en helg!

Sorry, forstår at du sliter, men er ikke enig i måten dere takler dette på.

kansje far kan ta med ungene på noe uten deg? Slik at han kan få noe ut av gutten?

kan de reise på ytte eller noe?

Alle foreldre er bare ræva en viss periode. Enten du er ste/ekte foreldre. Ingenting er bra nok osv...man blir ganske maktesløs av det.

pytt, pytt det går over.

[:-) anna]

Jeg er igrunn ganske enig med Embla her, samtidig som jeg skjønner din frustrasjon.

Du skriver ikke noe nøyaktig om hvor ofte stebarna dine er hos dere, men jeg forstår det slik at dere ikke har delt omsorg, men at stebarna er der i helger og ferier. Da synes jeg faktisk du skal tone ned på oppdragelsen av gutten.

Om reglene du skisserer om tv-titting, PC-bruk, matvaner o.s.v er regler du og mannen din er enige om at dere skal ha hjemme hos dere, så synes jeg det er dårlig gjort av mannen din å la deg ta oppgjørene.

Du er ikke mor men stemor, og den største forskjellen på det er at ditt forhold til barnet ikke er gitt, men må skapes. Eller for å si det på en annen måte. En pappa kan krangle med eller sette grenser for barnet sitt uten at det får barnet til å tvile på om det er likt eller elsket.

En stemor har ikke den luksusen. Krangler er med på å endre forholdet man har til stebarnet, på samme måte som det ville gjort med andre mennesker man har rundt seg.

Mitt råd til deg er faktisk atr du skal "lempe" oppdragelsen over på pappaen og heller gå via ham om det er noe. Det er hans barn, og det er han som har oppdrageransvaret. Da er det kanskje han som må håndheve reglene dere har hjemme i en stund fremover.

- For alle er tjent med at du og stebarna har et godt forhold. Og da kan ikke du være den som er regelrytter hele tiden.

Ellers må jeg si at regler dere har om PC, måltider o.s.v er noe stebarna må leve med. Men da må det tydliggjøres at slik er reglene hos dere, og at det er noe dere er enige om, fordi dere tror det blir koseligst slik. Altså at det ikke er "dine" regler.

Men det med lydbøker synes jeg du skal "drite i".

Om gutten liker å høre på lydbøker gjør ikke det noen skade. Heller tvert imot. Det er ikke du som først og fremst skal stå for lesemotiveringen hans. Og det er faktisk du som gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å gjøre det til en fanesak.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig i mye av det som skrives her, men reagerer på en ting: det er jo tross alt stemors hjem også! Og det er lov å ha egne grenser i eget hjem! Men jeg synes likevel du tar på deg for mye ansvar for å følge opp disse reglene. Kanskje du bør ta far mer med på avgjørelsene?

[Gjest Embla s]

Jeg er enig i mye av det som skrives her' date=' men reagerer på en ting: det er jo tross alt stemors hjem også! Og det er lov å ha egne grenser i eget hjem! Men jeg synes likevel du tar på deg for mye ansvar for å følge opp disse reglene. Kanskje du bør ta far mer med på avgjørelsene?[/quote']

Selv om det er stemors hjem trenger vel ikke hun legge seg oppi om gutten hører på lydbøker eller bruker pc/tv? Kanskje han gjør det nettopp fordi det er hennes hjem og fordi han ikke har så mye annet å ta seg til med der? Slik jeg leser innlegget, er det jo mer trekk ved gutten hun irriterer seg over; at han ikke går mer ut, at han spiller for mye spill/ser tv, at han hører lydbøker istedenfor å lese osv.

[Annie]

Embla har kommet med mye klokt her.

Trådstarter: At du/dere har regler for at han ikke får sitte så mye ved pcen syns jeg er fornuftig. Hva med å prøve å si at han skal ha like mye tid, i våken tilstand, borte fra pc? 1 time ved pc = 1 time med noe annet. Syns også at dere da burde ta med barna ut. Jeg har ingen problemer med å forstå at en 13 åring ikke gidder å stå ute og sparke grus. 13 åringer er i en vanskelig alder og det må vi bare innse og takle. Om dere er flinke til å ta med ungene ut og drive med aktiviteter så kanskje han hadde syns det ville være greiere å finne på noe ute selv også.

Kjenner ungene noen jevnaldrende der dere bor?

Sjokoladepudding en gang i uka gjør ingenting. Som de sier det er ikke det du spiser mellom lørdag og søndag du blir feit av, men det du spier mellom søndag og lørdag. En dag med kos i uka må han da for all del få lov til!

Foreslå for faren at dere skal ha en familiekveld. Gi beskjed til barna og la de få tid til å forberede seg. Ta opp saker dere syns er vanskelig og prøv å løse det i felleskap. Mulig det blir stivt og unaturlig de første gangene, men jeg kan nesten garantere at det kan hjelpe dere. Ha gjerne vafler, om det er det han liker, på disse møtene. Da blir det litt kos samtidig.

[Gjest lilletroll]

Ja det bør du faktisk! Det eneste du oppnår er at han slutter å besøke dere.

Lydbøkene: Det er sant at dyslektikere trenger lesetrening. Men det er også sant at dyslektikere går glipp av utrolig mye informasjon, og mange mister gleden ved bøker. Derfor er det fantastisk bra at han har glede av lydbøker. Alternativet for ham er vel å ikke lese. Hvis det er en roman han har lyst til å lese, er det supert at han "leser" den gjennom lydbok, så lenge alternativet er å ikke lese i det hele tatt, eller slite seg gjennom uten å få med seg innholdet. Gutten trenger lesetrening javisst, men det er kanskje ikke din jobb å sørge for at han får det? Og det du gjør er å frata han det å kunne glede seg over en god bok..

Gutten er 13 år. Han har foreldre som har gått fra hverandre og far har fått ny samboer/kone... Hvorfor ikke spille litt på lag med ham? Hvor mye erfaring har du med tenåringer? Og hvorfor skal du være den som skal lage restriksjoner og bestemme at han skal ut og ha frisk luft? Hvis du tar det litt med ro og lar han være i fred, så kan det hende du etterhvert får en slik posisjon i livet hans at du kan komme med dine innspill.

Syns også det høres trist ut at du har lagt ned forbud mot sønn&fars kosekvelder. Om de har en kosekveld med video og sjokoladepudding en gang i blant - hva galt gjør det? Det er vel neppe disse sjokoladepuddingene som gjør at han er overvektig, og han får vel neppe motivasjon til å gå ned i vekt når du nekter ham sjokoladepudding, som de alltid har brukt å kose seg med til video?

Jeg syns du skal gjenninføre far&sønn kosekveld og vise forståelse for at en 13 åring trenger denne tiden med pappan sin. Så kan du jo eventuelt innføre noen sunnere godter som du kan prøve å friste de med, som et tilbud ved siden av sjokoladepuddingen?!

hvis jeg skal sette meg inn i denne 13-åringens sted, er du en kvinne som har kommet inn i fars liv og som er kritisk og negativ til alt det han syns er bra og ålright. Har du ambisjoner om å forandre noe, bør du trå varsomt fram, og begynne med å få hans tillit. Hvis du ikke vil at han skal sitte med pc og tv hele dagen, får du forsøke å foreslå noe som han kanskje kan finne lystbetont. Du skriver at du vil han skal gå ut fordi "frisk luft tar man ikke skade av". Vel - kanskje han ikke har noe å gjøre ute der dere bor?

Beklager å måtte si det, men utifra det du skriver så skjønner jeg denne 13-åringen godt.

Skriver under på denne her, jeg.

[Kittykat]

Jeg synes du er litt hard mot gutten.

La gutten og pappaen få ha sine kosekvelder i fred.

La han få spise sjokoladepudding den ene gangen i uken. Det blir ikke feil i mine øyne. Han ligger ikke på seg mange kilo av EN sjokoladepudding i uken.

Dette er hans og pappas kosekeld og da skal de jammen meg få lov til å kose seg og.

Jeg synes du er streng som ikke lar dem få ha dette.

Og å ha faste spisetider er jeg ikke så stor tilhenger av

( at det MÅ gå 4 timer mellom hver gang. Skal du nekte han mat hvis han blir sulten etter 2 eller 3 timer da? ), da jeg mener folk må få spise når de er sulten ( så fremt de ikke spiser 24/7 og bare spiser "junk" ).

Dette gjør vi selv. Det eneste som spises til fast tid er middag. Da er vi alle samlet. Og nå spises det vanlig, sunn mat i hjemmet vårt. Vi spiser frokost, lunsj, middag og kvelds. Og kanskje et par mellommåltider hvis det er litt lenge mellom måltidene.

Dysleksien kan jeg ikke si så mye om, men jeg synes han skal få ha lydbøkene sine i fred og heller "lese" bøker på den måten fram til han er klar til å prøve seg på å lese en bok.

Og frokosten......hva er galt med ostesmørbrød til frokost?

Det er jo brødmat på en måte da.

Middagsrester ser jeg heller ikke noe problem med såfremt dere ikke skal bruke de til dagens middag.

Det er bedre at han får spise det han liker enn å bli tvunget til å spise noe han ikke liker.

Jeg er ellers enig med deg om at det skal være stille når babyen sover.

Det er normal høflighet.

Jeg forstår din frustrasjon, men jeg forstår også tenåringen.

Kanskje dere alle sammen skal sitte dere ned å snakke sammen og finne en løsning som passer dere alle?

For det fungerer ikke sånn som dere har dere i dag.

[Gjest Turi]

Jeg hatet min stemor som pesten og hun satte ikke i nærheten av så strenge grenser som deg. I dag er jeg over 30 og skjønner hva hun gjorde og hvorfor, men sånn er det ikke å være ungdom. Regler og begrensninger er noe dritt generelt (selv om de trenger og har godt av det) og om det kommer fra en utenforstående er det verdens undergang.

Jeg er enig med de andre talerne. La far ta seg av oppdragelsen, i det minste til dere har fått normalisert forholdet dere i mellom. Dersom du har strengere regler enn far, og det er derfor han ikke håndhever dem, må dere voksne bli enige uten at barna er innblandet.

De reglene du setter, er de som angår deg og ditt hjem. Dvs. at TV-titting begrenses dersom det er forstyrrende for andre i husstanden. Det er ikke lov å spise mat som er planlagt til andre måltider. Det er ikke lov å gi deg kallenavn. Osv. Resten kan far ta seg av.

Du skriver ikke noe om hvor lenge du har kjent barna eller hvor lenge det er siden de ble skilsmissebarn. Du skriver heller ikke noe om hvor ofte de er hos dere. Dette er alle elementer som har betydning for din håndtering og barnas reaksjon.

Det kan virke for meg som om du er vant til en hverdag med ro og orden, og at denne blir litt forstyrret når stebarna kommer og kupper stedet. Det tror jeg du må bli vant til om dere ønsker et godt forhold til dem. Å ha store barn i huset krever tålmodighet og overbærenhet (ja - jeg er selv stemor).

Ellers syns jeg du skal gå ut av huset en gang i blant, og gi barna alenetid med pappaen sin. Det var noe av det jeg savnet aller mest da jeg var "stebarn". Om de ser video og spiser godteri i den tiden, er det farens ansvar og beslutning. La ham stå for den.

Spesielt nå som dere har en baby i huset, kan det hende de store barna føler seg tilsidesatt. De får ikke se på tv, være på data, men de skal være stille og ikke vekke småtten. Det er ikke enkelt for barn å sysselsette seg under slike forhold.

Og så ville jeg vurdert å ta med meg niåringen på en eller annen jenteaktivitet og snakket litt med henne om at du blir lei deg av det hun kaller deg. Om hun bare hermer etter broren, kan det hende hun syns det er fint å bli tatt på alvor og få litt direktekontakt med deg.

[Gjest Anonymous]

La gutten bli overvektig hvis foreldrene hans synes det er greit.Det er heldigvis ikke ditt ansvar.

La faren deres takle ungene sine så koser du deg med deres felles barn.

Du skal selvfølgelig ikke la alt skure og frosses ut fra eget hjem.Du skal også inkluderes sammen med halvsøskenet deres.DET er viktig.Men la faren spise sjokoladepudding om han synes det er allright at gutten er feit.Det er tross alt slik at fedrene ikke har så mye de får ryddet opp i og fikset på de to helgene i mnd. de har ungene hos seg.Det må moren fikse.Når hun ikke gjør det så er det hvertfall IKKE din jobb!

KOS dere mye uten at det blir en "sirkuspappa" av mannen din.

LYKKE TIL det trenger du....

La Guapa

[mzluze]

Først og fremst, takk for råd! jeg trenger det,

Vi har barna kun annenhver helg + halvparten av feriene. Vi har tilbudt gutten å bo hos oss, men foreløpig har han ikke bestemt seg. Vi vil gjerne ha jenta fastboende også, men mamma'n setter seg på bakbeina. Men barnefordelingen er en annen sak igrunn-

Og så, det med sjokolade-puddingen & video. Det jeg mente å få frem er at i 13-åringens verden er nå mat = kos. Og kos mener jeg kan være mye mer enn bare mat. Det må da være mulig å kose seg og ha det hyggelig uten å spise noe søtt samtidig....eller?

Det med 4 timer mellom mat har mamma'n som regel hos seg og den bestemte pappa og jeg for å følge opp fordi vi likte ideen. Blir de sultne en time eller to før middag så har vi -alltid- frisk frukt av slag de liker i huset. Og det gjelder både voksne og barn.

Det er ting å ta seg til, selv for en 13-åring, her hvor vi bor, men ja, han er midt i fasen hvor alt er phy og samme hva vi foreslår så er det møkk-kjedelig i hans verden.

Vi tar de med ut og gjør ting; kino, svømmehall/badeland, går turer, spiller spill inne og ute. Men alt er bare phy hvis man foreslår noe. Og ting han selv foreslår er stort sett enten ikke mulig å få til eller helt uinterresant å la ham gjøre. Fex ville han på The Gathering, og vi mener (både mamma,pappa & jeg) at han var for ung iår.

Og han vil melde seg inn i en pistol-klubb og skyte med luftgevær, men det sier mamma & pappa nei til.

Så, kortversjon...det han vil sier enten mamma'n eller pappa'n, eller begge, nei til. Og det vi foreslår sier han nei til.

Jeg er ikke rigid på total stillhet i huset når baby'en sover...baby'en må lære seg å leve med at andre bor her og....MEN, man trenger ikke vekke baby'en "på gjørs".

Og pappa'n lar ikke meg "få skylda" for reglene...han presiserer at vi (han og jeg) bestemmer -sammen-. Men siden noen av disse reglene er blitt til etter at jeg kom inn i livene deres så blir det min skyld..."for det var ikke sånn før du kom". Nei, helt rett det....jeg prøver bare å ta tak i ting og rydde opp litt og ruste gutten mot livet når han må stå på egne ben.

Og så ender det med krangel og bråk og mistrivsel for alle parter.

Jeg mener at selv om pappa nå kun har veldig liten tilmålt tid med barna så kan da ikke alle regler legges vekk for at de skal synes at det er koselig å være hos pappa'n sin.

Men, igjen, tusen takk for råd, vi (pappa & jeg) skal prøve å pusle til ett sett regler vi kan leve med (litt mer slack) og se om gutten kan møte oss litt på halv-veien.

[Varja]

Nå har jeg ingen erfaring med stefamilier, hverken som stebarn eller stemor, og jeg ser at du har fått mange fine råd i denne tråden fra andre som sikkert har bedre greie på dette. Men en ting reagerer jeg veldig på (som ingen har kommentert) og det er at gutten omtaler deg som "den onde" og liknende så både du, faren og søsteren hører det. Det er rett og slett respektløst og det tror jeg han selv også forstår. Faren bør ta dette opp med gutten på en ordentlig måte både for din og guttens egen skyld. Jeg ville nemlig vært mere redd for hva slags konsekvenser det vil få for ham på sikt hvis han går rundt og tror det er lov å behandle andre på den måten enn hva slags følger det får om han spiser litt sjokoladepudding mens han er hos dere.

Forøvrig må jeg bare slutte meg til at lydbøker er en god ting! På tidlig 80-tall var det lite lydbøker å få, men faren min tok opp barnetimehørespill på kasett til meg og jeg hørte det om og om igjen med stor glede. Opplesninger og hørespill i radioen var storfavoritt. Dette har aldri hemmet min leseglede, snarer tvert imot!

[Gjest mzluze, ikke logget inn]

Pappa'n har satt seg ned med gutten og forklart at man ikke skal omtale andre mennesker på en stygg måte, at folk kan bli såret og lei seg osv...

Men det bekymrer gutten fryktelig lite ser det ut som.

Vi har virkelig prøvd, på en rolig ordentlig måte, men det hjelper ikke....og hva skal man gjøre da? filleriste gutten?? (nei, vi hverken gjør det, eller truer med det, eller annet.)

Det er bare det at når det er blitt forklar skikkelig for ham og han nekter å gi seg....da vet jeg faktisk ikke annet enn å la ham holde på.

[Gjest Anonymous]

Jeg ville faktisk bare oversett han dersom han tiltalte meg med kallenavn, og kun svart dersom han brukte mitt faktiske navn. Hjelper sikkert ikke, men jeg ville ikke gitt meg på det.

[Gjest Anonymous]

Huff huff, jeg forstår godt at dette er en forferdelig lei situasjon for deg. Å bli mislikt på denne måten er ingen god følelse. Tenåringer misliker biologiske foreldre også, men der er det tross alt et bånd som ikke er så skjørt. Min manns eldste sønn (23 år) har ikke akseptert at far har giftet seg på nytt, og det å bli utestengt, ikke på grunn av hvem jeg er men på grunn av hva jeg er (fars nye kone) føles veldig urettferdig.

MEN: min mann har 2 jenter som vi har mye, ikke bare i helger også i hverdager. Jeg setter grenser for meg. Far setter grenser for barna. Jeg hadde en periode hvor jeg var grensesetter også for barna, det ble helt feil - og en sovepute for far. Da eldstejenta var litt i opposisjon til meg (hvem var favorittjenta til far, hun eller denne nye dama), forklarte jeg f. eks at det var vanskelig at hun var med meg på ting (butikker, turer ol) da hun ikke vill høre etter meg og mine grenser, og da ble det så mange diskusjoner og "krangel", og da var det ikke trivelig for noen av oss. Nå var det slik at hun faktisk ville være mye sammen med meg også, så da valgte hun (10 år da) å innrette seg etter mine grenser for å kunne være med på "kule" ting.

Om de spiser snop til frokost; hvis far er der, får han ta det, hvis han ikke ser dem sier jeg at dette er dumt og at de vet at far ville sagt nei.

Etter 5 år har det blit litt anderledes. Hvis barna ikke hører etter far kan jeg tre inn og støtte ham, men fremdeles er det han som har snavr for oppdragelsen, men jeg sier fra når jeg ikke liker noe (hadde de sagt "ond stemor" til meg hadde det blitt tatt opp!! - der går grensen min!)

Lykke til

[:-) anna]

Pappa'n har satt seg ned med gutten og forklart at man ikke skal omtale andre mennesker på en stygg måte, at folk kan bli såret og lei seg osv...

Men det bekymrer gutten fryktelig lite ser det ut som.

Vi har virkelig prøvd, på en rolig ordentlig måte, men det hjelper ikke....og hva skal man gjøre da? filleriste gutten?? (nei, vi hverken gjør det, eller truer med det, eller annet.)

Det er bare det at når det er blitt forklar skikkelig for ham og han nekter å gi seg....da vet jeg faktisk ikke annet enn å la ham holde på.

Det glemte jo jeg å si noe om.

Helt enig med de andre her i at det ikke kan aksepteres.

Og der bør mannen din sette foten kraftig ned.

Å snakke slik om andre mennesker er mobbing, og det er noe man som foreldre ikke kan eller skal akseptere.

[Gjest Anonymous]

Nei, det skal ikke være lett. og nåde den stemoren som skriver noe negativt om stebarna sine eller prøver å oppdra de,-selv i beste mening.

Kos deg med din mann og deres felles barn og finn på noe annet når ungene er på besøk. At ungene kommer foran alt og at du skal gå som en utstøtt i ditt eget hjem er bare tull.

Er overhodet ikke med på den tanken at barna man har fra før skal komme først i enhver setting og at stemor, felles barn og forhold kommer sist.

Det er en selvfølge at min datter, som ikke bor med sin far, oppfører seg som folk hos han, og spesiellt om far får ny partner. Da er det i all fall utrolig viktig at hun behandler fars nye partner med respekt,(-og selvfølgelig at hun blir møtt med det selv)

Hun får uansett så mye oppmerksomhet og kjærlighet fra alle kanter at det ikke er noe mer "synd" på henne enn på barn der begge foreldre er sammen.

Ikke prøv å oppdra din stesønn, synd å si, men du ser jo hva det fører til. Tror han vil føle det sårt når han merker at du ikke bryr deg. Men det virker jo som om han vil ha deg ut anyway.

Han er i alle fall gammel nok til å vite at han ikke oppfører seg bra mot deg, og det er søsteren og.

Slutt å unnskylde skilsmissebarn. Vanlig folkeskikk gjelder.

Og til en del sinte innlegg som kanskje kommer etterpå med "stakkars dine stebarn etc" så kommer jeg ikke til å svare....

Jeg oppdrar ikke min stesønn. Det er fars jobb. Men i mitt hus, under mitt tak SKAL jeg ha respekt. Det er det minste en stemor kan kreve.

[Annie]