Vond følelse etter julen

[AnonymBruker]

Vi er to søstre. Jeg bor 5min fra foreldrene mine og søsteren min bor 5 timer fra dem.

Vi har alltid hatt et komplisert forhold , mye sjalusi fra hennes side, og hun blir sur hvis foreldrene mine er på besøk her. De er her kanskje 3 ganger i mnd. Vi har hatt barnevakt 2 ganger i år,og når søsteren min er på besøk (eller foreldrene mine er hos dem)passer foreldrene våre barna deres . Skjønner at det blir annerledes siden de bor borte ,men vi blir på en måte "glemt" når søsteren min er her. 

I sommer var familien hennes med foreldrene mine på hytta, og siden de ble brukt til barnevakt hele tiden fikk ikke vi være en eneste natt på hytten i år. Vi pleier alltid å bli invitert til å sove over ,men etter at søsteren min hadde vært der var foreldrene mine slitne. Det såret veldig ,spesielt siden 5åringen min hadde blitt lovet å overnatte der (han elsker hytten)..

Søsteren min var her med familien sin (overnattet hos foreldrene mine) hele julen, og fordi det var så travelt følte vi ikke at vi var velkommen ,og vi ble heller ikke invitert på middag/forkoster/kaffe selv om vi inviterte flere ganger. Søsteren min kommer til all inklusive, og setter ikke engang pris på alt foreldrene mine gjør. Hvis vi reiser til henne må vi både handle og passe barna hennes.

Foreldrene mine er verdens beste foreldre og besteforeldre når søsteren min ikke er her ,men jeg føler vi blir satt til siden når de er her. Vi hadde en avtale 2 ganger med dem ,som de avlyste fordi de heller ville reise til søsteren min. De forventer ingenting av henne og hun får skryt av alt,mens jeg som gjør alt aldri får skryt fordi det er forventet.

Sitter igjen med en ekkel følelse av at vi var uønsket denne julen, og "i veien". Og søsteren min sier ikke engang takk når jeg disker opp med alt mulig til dem og bruker myye penger på mat og drikke.. 

Jeg begynte å gråte for noen dager siden ,fordi jeg følte at alle var irriterte fordi vi kom på besøk (var avtalt ),og jeg blir så utrolig lei meg når barnet mitt blir satt til siden..

Rotete innlegg men lurte på om noen har gode råd. Akkurat nå har jeg ikke lyst til å ta kontakt med foreldrene mine ,fordi jeg ikke vil mase og være i veien for dem. 

Anonymkode: d1220...9ee

[AnonymBruker]

Du må ta det opp med foreldrene dine, på en ærlig og fin måte. Si det du skriver her, at du føler deg tilsidesatt og lite satt pris på, og at om dere skal fortsette en nær relasjon så må tid og omsorg bli mer rettferdig fordelt.

Livet og relasjoner handler mye om å lære å si tydelig ifra om ting, og stå opp for seg selv. Og slutt å diske opp for dem, når det ikke blir satt pris på. Det bygger bare irritasjon og skuffelse i deg selv.

Anonymkode: b4f39...d10

[exictence]

Du blir så lei deg. Høres ut som det er du som er sjalu, eller like sjalu?

Når din søster bor lengst unna, og i hvert fall hvis det er som du sier at hun er sjalu, så er det vel ganske naturlig at deres foreldre tar hensyn til dette etter det de tenker er på best mulig måte.

Hvorfor ikke bare unne din søster den gode oppmerksomheten hun får, være glad på hennes vegne.

Stakkars dine foreldre. De vil nok bare det beste. Kanskje din søster ikke har så mye overskudd til å gjøre alt det du (sin flinke søster) gjør, og dine foreldre vil ikke vise så mye følelser på det punktet og forskjellsbehandle der? Jeg vet ikke. Men ting har ofte sine grunner til hvorfor det blir som det blir. 

Endret 1. januar 2019 av exictence

[AnonymBruker]

Du er bare vant til å ha de for deg selv, nå skjedde ikke det så da blir du litt sårbar. Da reagerer du på alle filleting rundt din søster fordi du allerede er trist.

Anonymkode: 08c41...344

[AnonymBruker]

 Denne reklamen passer inn her. 

Anonymkode: 87b3a...69e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er bare vant til å ha de for deg selv, nå skjedde ikke det så da blir du litt sårbar. Da reagerer du på alle filleting rundt din søster fordi du allerede er trist.

Anonymkode: 08c41...344

Er det filleting at hun aldri gjør noe for andre og forventer mye selv ? Og at foreldrene mine avlyser avtaler med meg og barna mine for å være med henne ?

Anonymkode: d1220...9ee

[AnonymBruker]

Sjalusi er gift. Tror dessverre at det beste du kan gjøre, er å prøve å heve deg iver dette. Greit å ta opp enkeltting du synes blir feil, som at det var ille at Per ikke fikk en natt på hytta i fjor, deg må vi få til i år. Og at du lurer litt på hvorfor de ikke ønsker å være barnevakt. Men gjør det uten å trekke inn søsteren din.

Jeg har også en søster som trenger mer hjelp, og tror at moren min i perioder har (ubevisst) likt litt at hun er så avhengig av henne. Men kjenner at jeg har det mye bedre nå, som jeg rett og slett ikke bryr meg om at hun får en del mer hjelp. Jeg har heller jobbet for å få et godt forhold til søsteren min og, og har de siste 15 årene funnet på mye med henne uten foreldrene våre. Etter at vi begge fikk unger for ca 10 år siden, har vi vært på utallige turer i lag. 

Anonymkode: dc17c...6d4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjalusi er gift. Tror dessverre at det beste du kan gjøre, er å prøve å heve deg iver dette. Greit å ta opp enkeltting du synes blir feil, som at det var ille at Per ikke fikk en natt på hytta i fjor, deg må vi få til i år. Og at du lurer litt på hvorfor de ikke ønsker å være barnevakt. Men gjør det uten å trekke inn søsteren din.

Jeg har også en søster som trenger mer hjelp, og tror at moren min i perioder har (ubevisst) likt litt at hun er så avhengig av henne. Men kjenner at jeg har det mye bedre nå, som jeg rett og slett ikke bryr meg om at hun får en del mer hjelp. Jeg har heller jobbet for å få et godt forhold til søsteren min og, og har de siste 15 årene funnet på mye med henne uten foreldrene våre. Etter at vi begge fikk unger for ca 10 år siden, har vi vært på utallige turer i lag. 

Anonymkode: dc17c...6d4

Takk for flott forslag ! Det skal jeg prøve. Er så konfliktsky..

Jeg kommer nok ikke til å få et godt forhold til søsteren min ..hun har ikke vist noen interesse for barna mine, selv om jeg har gjort utrolig mye for hennes barn. Hun har sårer meg utallige ganger,og dersom hun ikke var søsteren min hadde jeg brutt kontakten ts

Anonymkode: d1220...9ee

[SoWhat?]

Det ser ut til at sjalusien går begge veier her. En ting jeg vil si, er jo at det er trist at dere ikke alle kan være sammen! Det syns jeg så rart ut, også for barna deres sin del som jo er søskenbarn.

Nå bor jo du nærmere, og kanskje du besøker dem oftere enn de tre gangene i måneden foreldrene besøker dere? Da sees dere jo mye oftere enn de og søsteren din. At de da blir litt prioritert når de først er sammen kan jeg forstå. 

Du skriver så mye om barnevakt, men hvorfor er det så viktig? Besteforeldre skal da være mer og annet enn barnevakter, og jeg tenker at de er det for søsteren din fordi de ser ungene hennes mye sjeldnere? 

Det virker uansett som om det er foreldrene deres som må slite mest her, som er mellom barken og veden. Vet at det ikke er så unormalt at visse søsken ikke går sammen, men jeg syns det er nitrist. Kan dere ikke prøve å bli bedre venner? Snakke ut?

Jeg skjønner at du er såret, men ikke straff foreldrene dine ved å ikke snakke med dem. 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for flott forslag ! Det skal jeg prøve. Er så konfliktsky..

Jeg kommer nok ikke til å få et godt forhold til søsteren min ..hun har ikke vist noen interesse for barna mine, selv om jeg har gjort utrolig mye for hennes barn. Hun har sårer meg utallige ganger,og dersom hun ikke var søsteren min hadde jeg brutt kontakten ts

Anonymkode: d1220...9ee

Det trodde ikke jeg heller. Da søsteren min var ungdom, måtte hun få mer støtte enn meg. Da jeg studerte (og hun bodde hjemme), da jeg fikk barn (og hun studerte) og da hun fikk barn (og jeg fikk flere). 

Men det føles mye bedre å ikke gruble over alt dette. Og så er jo dette bare min side av saken.

Anonymkode: dc17c...6d4

[AnonymBruker]

Det høres da virkelig ut som at det er du som er sjalu.

Anonymkode: c2d2f...039

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt... ønsker ikke foreldrene dine å ha alle samlet når de har muligheten? Jeg har tre søsken, og vi har alle flyttet litt rundt. Når den/de som bodde "borte" har kommet "hjem" på besøk, så har foreldrene mine alltid prøvd å få de som bodde i nærheten til å komme samtidig slik at alle kunne være sammen. Uansett hvem det gjalt. Trodde det var vanlig?

Anonymkode: 179bf...eff

[Kattugla]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt... ønsker ikke foreldrene dine å ha alle samlet når de har muligheten? Jeg har tre søsken, og vi har alle flyttet litt rundt. Når den/de som bodde "borte" har kommet "hjem" på besøk, så har foreldrene mine alltid prøvd å få de som bodde i nærheten til å komme samtidig slik at alle kunne være sammen. Uansett hvem det gjalt. Trodde det var vanlig?

Anonymkode: 179bf...eff

Tenkte det samme. Er litt rart, med mindre ts og hennes søster går så åpenlyst dårlig sammen at foreldrene ikke orker å omgås de samtidig. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt... ønsker ikke foreldrene dine å ha alle samlet når de har muligheten? Jeg har tre søsken, og vi har alle flyttet litt rundt. Når den/de som bodde "borte" har kommet "hjem" på besøk, så har foreldrene mine alltid prøvd å få de som bodde i nærheten til å komme samtidig slik at alle kunne være sammen. Uansett hvem det gjalt. Trodde det var vanlig?

Anonymkode: 179bf...eff

Nei  da skal søsteren min ha all fokus.ts

Anonymkode: d1220...9ee

[AnonymBruker]

Er litt omvendt hos oss. Jeg har flyttet vekk og søsteren min bor igjen.

Når vi er hjemme tar hun og familien all plass. Mine unger som ser besteforeldrene sjelden blir skjøvet vekk fordi hennes barn beslaglegger all tiden og krever konstant oppmerksomhet hele tiden. 

Jeg kan ikke snakke med foreldrene mine uten at min søster og svoger blander seg inn. 

For all del jeg er glad i søsteren min, men jeg ønsker at vi ( ungene mest  ) kunne fått blitt bedre kjent med mine foreldre uten at de er der 24/7. 

Jeg har tatt det opp med henne alene og hun ser ikke problemet. Har tatt det opp med foreldrene mine, og de ser problemet men vil ikke gjøre noe for da blir det konflikt med min søster.

Den eneste måten vi har igjen på å løse problemet er å minske kontakten. Ingen vits i å reise 4 timer  bare for å se ungene bli lei seg av å ikke kunne snakke med bestemor og bestefar.

 

Kanskje er du litt slik som søsteren min som ikke ser hvor mye mer kontakt du har og hvor mye plass du og familien din tar ellers? Sees de sjelden kan det være greit å la de ha den tiden sammen.

Synes allikevel ikke det er rett i at barnet ditt mister en overnatting på hytta han har blitt lovet. 

Anonymkode: 7ff8b...07c