Jeg har en slave

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det vet du utmerket godt.

Anonymkode: 7e3e4...8a0

Rolig nå...

Husk noen bare bidrar uten å holde telling og regnskap.

Det er dere som lever livet her inne på pornoforumet som driver med slikt.

Anonymkode: ac891...f26

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Rolig nå...

Husk noen bare bidrar uten å holde telling og regnskap.

Det er dere som lever livet her inne på pornoforumet som driver med slikt.

Anonymkode: ac891...f26

?

Anonymkode: 7e3e4...8a0

[Sparkling_Pink]

Om tråden har som tema normalisering av BDSM.. står vi ovenfor følgende hindringer:

Fortolkning av mijø-tendenser, fortolkning av forskning, fortolkninger av hverdagssamspill med barn og familie og venner tilstede;

Sentrale spørsmål er: Hva er et samtykke og når er det nødvendig å gi det? Hva kan gjøres ovenfor mennesker med dragning mot BDSM som mener at det har sammenheng med adferds- og mentale - forstyrrelser hos de involverte? Hvordan balansere erotikken inn eller ut av samspill utenfor ekspisitt erotikk? Og hva av dette kan foregå med barn i nærheten?

Fra min sidelinje har jeg sett at dragningen mot BDSM ikke er noe som er tillagt personlig "valg" eller samfunnsmessige "moter". Det er en grunnleggende forutgående eksisterende dragning som trer i kraft innad i partnerdannelser av korte eller lengre art. Om homofili blir brukt som et godt undersøkt sammenligningsgrunnlag, er det ingen direkte sammenheng mellom homofilien og mental lidelse. Inndirekte er det sterke sammenhenger: Å tilhøre en minoritet hvor en utfordrer ekeisterende pardannelser og erotiske normer kan for enkelte medføre sterke aversjoner for å akseptere seg selv, i tillegg til små signaler som gjør den affiserte annerledes fra den jevne masse, noe som medfører sterkere trykk i tennårene og  tidlig voksenliv. Psykiske plager øker da naturlig nok på i forhold til opplevd indre og samfunnsmessig trykk.

Homofile som har kommet seg over disse innledende og vanskelige rundene i livet, viser stor selvaksept, selvomsorg, har mot til å være tilstede i de tingene som betyr noe for dem, tørr å leve de livene de selv ønsker - og har en livskvalitet som er målbart bedre enn "normalbefolkninga". Om du fortsatt mener at BDSM-ere er syke... pr. deffinisjon. Revurder din holdning, da den kan ramme deg selv, en nær venn eller et familiemedlem. Det en ikke kan forandre, og som eksisterer, kan en i det minste akseptere og møte med nysgjerrig vennlighet.

Det er åpenbart at barn av homofile, f. eks. fedre, legger merke til at de har to fedre. Samtidig vil maktmessig overdragelse fra en forelder til en annen en også være synlig for barn og andre. Dette er ikke sexlek forran uskyldinge. Det er en del av menneskelig variasjon som en etter min smak kan utvikle bedre vokabular for. Jeg vet flerfoldige "normale" par hvor jeg er sikker på at det aldri er noen dypere samtale, diskusjon eller bevissthet rundt kommunikasjon og maktfordeling, og hvor den ene parten oppfører seg som en selvoppnevnt diktator. Jeg har allikevel ingen gode svar på hva og hvordan en skal håndtere og formulere seg for å skape bedre mennesker. Hovedtendensene er allikevel at foreldre som er gode på å kommunisere seg imellom, får tryggere barn med bedre utviklete interpersonlige og kommunikative evner.