«Jeg har det ille», «Nei vent, jeg har det verre enn deg», «Huff, jeg har det hvertfall verst»!!

[AnonymBruker]

«Jeg sliter psykisk»

»Jeg er midt i et samlivsbrudd»

»Hallo, jeg ble mishandlet som barn»

»Nei, vent, jeg har så mye angst at jeg ikke kommer meg ut av døra»

»Ja, men du har hvertfall venner. Jeg har ingen»

»Ja, du lever hvertfall. Jeg har ingen livskvalitet» 

«Åja, men jeg har ikke hatt et sosialt liv på 15 år»

Det virker som om det mange steder er en konkurranse om hvem som har det aller verst. Kan man ikke bare forstå at folk har det vondt på sin måte med det de strever med? Uansett om det er økonomi, ensomhet eller psykisk sykdom eller andre ting? Hvorfor må man sammenligne?

Anonymkode: 57e23...373

[SoWhat?]

Fordi de liker seg i offerrollen. Eller liker og liker. De kommer seg ikke ut av den. De har det verst, punktum. Skjer hele tiden her inne

[AnonymBruker]

Sammenligning blir noen ganger brukt for å lette trykket ditt. Problemet er at det for meg har virket mot sin hensikt. Jeg føler heller på en skam for at jeg er deprimert, jeg får diagnosen. 
Det er mye jeg har sluppet unne eller ikke har måttet oppleve enda, eller kommer til å oppleve. 
Jeg er enkelt og greit deprimert, men det er like hemmende nesten som fysisk sykdom. Bare at folk ser det ikke. 
Steller meg før jeg går ut blandt folk, og har en slank litt trent kropp og et bra utseende, og folk reagerer med "hvorfor er du deprimert? du er så flott og slik" .. som om det er et selvfølge at hvis man ser bra ut så skal livet gå på skinner? 
Det er det færreste som vet hvordan det er å være deprimert når man ikke er det selv. Se totalt svart på fremtiden. 


Jeg synes også det er slitsomt at folk skal sammenligne. 

Anonymkode: 34df9...4a0

[AnonymBruker]

Det funker på noen men ikke alle. 

For min egen del syns jeg det er en trøst at andre kanskje har opplevd verre ting enn meg. Får hvertfall opp øynene mine og mitt eget «lille»problem og fokuserer heller på løsning enn problemet. 

Men det kommer an på hvordan det blir fortalt. 

Anonymkode: aec25...beb

[AnonymBruker]

Noen ganger kan det være med på å sette ting i litt perspektiv og. At det enkelte klager over er rett og slett bagateller og ting normale folk skal kunne takle uten å bruke samtlige rundt seg som krisepsykolog eller anse seg som noe offer. 

En annen ting er at folk har en lei tendens til å klage "nedover". De finner ofte en som har det faktisk enda verre for å legge ut om sine ting. 

Anonymkode: b24c0...d29

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

«Jeg sliter psykisk»

»Jeg er midt i et samlivsbrudd»

»Hallo, jeg ble mishandlet som barn»

»Nei, vent, jeg har så mye angst at jeg ikke kommer meg ut av døra»

»Ja, men du har hvertfall venner. Jeg har ingen»

»Ja, du lever hvertfall. Jeg har ingen livskvalitet» 

«Åja, men jeg har ikke hatt et sosialt liv på 15 år»

Det virker som om det mange steder er en konkurranse om hvem som har det aller verst. Kan man ikke bare forstå at folk har det vondt på sin måte med det de strever med? Uansett om det er økonomi, ensomhet eller psykisk sykdom eller andre ting? Hvorfor må man sammenligne?

Anonymkode: 57e23...373

Folk får komme segmi terapi der fremtiden blir viktigere enn fortiden. Sykdomsprat, enten det er psykisk eller fysisk sykdom, er utmattende, lite interessant og neativt å drive å snakke om med alle og enhver. Like lite fruktbart er denne typen stadig "tyt" i tråder på forumet. 

Anonymkode: ebee9...287

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enkelt og greit deprimert, men det er like hemmende nesten som fysisk sykdom. Bare at folk ser det ikke. 
Steller meg før jeg går ut blandt folk, og har en slank litt trent kropp og et bra utseende, og folk reagerer med "hvorfor er du deprimert? du er så flott og slik" .. som om det er et selvfølge at hvis man ser bra ut så skal livet gå på skinner? 

Dette. De få gangene jeg har åpnet meg og fortalt litt, er det dette som skal trekkes frem: "Du ser jo alltid så bra ut, er så sminket og fin på håret, kler deg så bra". Det er ei maske, og folk ser ikke hvor fæl jeg er når jeg sitter hjemme i en krok og gråter i timesvis. Jeg steller og kler meg bra fordi jeg vil slippe å bli sett på som et deprimert vrak. Hender jeg begynner å gråte på jobb, men da har jeg sminke i bakhånd som kan rette opp i rennende maskara og rød nese. Ingen merker noe, og slik skal det forbli.

Anonymkode: f10b1...880

[AnonymBruker]

Hehe. Dette kunne vært sitater fra selskapet jeg var i i går. Mens de som alle burde vite at faktisk har det veldig ille (nylig mistet mannen, nylig offer for voldtekt...) sitter stille med tårer i øynene uten at noen andre enn meg (tror jeg) legger merke til det. Takk og pris for at det skjer noe med stemningen når man setter på dansemusikk og begynner å røre seg 😊 

Anonymkode: 8dac3...ef2

[AnonymBruker]

Jeg kan i hvert fall... 

Anonymkode: 42d26...323

[Måbarefåsiat...]

Også er det forskjell i hvordan folk tar ting. Noe som sender noen i kjelleren, takler andre (tilsynelatende) bedre. 

Jeg har vondt og er deprimert. Det betyr ikke at jeg har det verst i verden og har det grønnjævlig hele tiden. Men jeg har mange rundt meg som sliter, og da må jeg noen ganger smøre litt på for å bli sett. Ellers trekker de meg enda lenger ned. 

[SoWhat?]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger kan det være med på å sette ting i litt perspektiv og. At det enkelte klager over er rett og slett bagateller og ting normale folk skal kunne takle uten å bruke samtlige rundt seg som krisepsykolog eller anse seg som noe offer. 

En annen ting er at folk har en lei tendens til å klage "nedover". De finner ofte en som har det faktisk enda verre for å legge ut om sine ting. 

Anonymkode: b24c0...d29

Sånt fungerer når en har det greit. Da kjenner man på en takknemlighet fordi en har det bra, når så mange sliter. Er en deprimert så hjelper det vel lite at andre forteller om sine verre plager. Kan fungere på meg når jeg får mine greier. Henger fremdeles litt igjen fra et par hendelser så angsten kan kjennes. DA kan jeg tenke at "fyf...så jævli det må være å ha det sånn hele tiden!" Jeg kan fort få sympati med de som sliter fordi jeg har opplevd det selv som sagt, men også fordi jeg kom meg på beina og har det veldig bra det meste av tiden. En som sliter med angst, depresjon osv bør jo bli møtt med aksept og forståelse uansett om andre har mistet begge bein og armer og har pf. For å sette det på spissen.

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke at andre har det verre om man selv har det vondt. Da får man det bare enda vondere fordi man synes synd på dem og i tillegg får skyldfølelse for hvordan vi selv har det.

Anonymkode: 57e23...373

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en fyr som er veldig rik, sunn, frisk, pen kone, fine barn, pent hus, fine biler, hytte ved sjøen og på fjellet.. han er den største mobberen som finnes. Og ååå, det er så synd på han hele tiden.. 🙄 han har det såååå fælt.. ja, stakkars mobbere som blir holdt utenfor fordi de mobber.. 🙄🙄

Anonymkode: 04d9d...068

[Gjest O.G.]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe. Dette kunne vært sitater fra selskapet jeg var i i går. Mens de som alle burde vite at faktisk har det veldig ille (nylig mistet mannen, nylig offer for voldtekt...) sitter stille med tårer i øynene uten at noen andre enn meg (tror jeg) legger merke til det. Takk og pris for at det skjer noe med stemningen når man setter på dansemusikk og begynner å røre seg 😊 

Anonymkode: 8dac3...ef2

Dette.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe. Dette kunne vært sitater fra selskapet jeg var i i går. Mens de som alle burde vite at faktisk har det veldig ille (nylig mistet mannen, nylig offer for voldtekt...) sitter stille med tårer i øynene uten at noen andre enn meg (tror jeg) legger merke til det. Takk og pris for at det skjer noe med stemningen når man setter på dansemusikk og begynner å røre seg 😊 

Anonymkode: 8dac3...ef2

Satt folk og sammenlignet lidelser i et selskap? Virkelig?

Anonymkode: 57e23...373