Skilt og ikke snakket med eks på 6,5 år

[AnonymBruker]

Vi har felles barn som han valgte bort samtidig som vi ble separert. Nå har han kontakt med barna igjen, de er 19 og 22 så dette velger de selv. Begge bor for seg selv, så noen kontakt mellom eks og meg er ikke nødvendig av noe slag.

Jeg kjenner på en svært vondt følelse av at jeg en dag må være tilstede sammen med eksen. Han har vært en skikkelig ussel person mot barna og meg. Jeg virkelig misliker han sterkt.

Det høres nok helt teit ut, men jeg kunne gjerne havnet i koma enn å møte han i bursdag og andre selskaper med barna. Jeg kjenner på en enorm depresjon og angst for å treffe han igjen. Jeg er redd for min reaksjon hvis han snakker til meg. 

Hvordan skal jeg løse dette, så jeg slipper å grue meg?

Anonymkode: 26bbd...df4

[AnonymBruker]

Henger meg på denne. Har litt yngre barn enn deg,men er i samme situasjon.. 

Anonymkode: a9509...75f

[Gjest BearMama]

Du går til psykolog og får bearbeidet de vonde følelsene. På den måten kan du tilgi han og komme deg videre. 

Med å tilgi mener jeg ikke at du skal gå til han å si at du tilgir han.

 Tilgivelse handler om å slippe de vonde følelsene for din egen del slik at du kan komme deg videre. Du kan plutselig tenke og se han uten å føle noe. Og på den måten kan du da være i samme rom som han uten å føle at verden raser sammen.

Du vil ikke bare få det lettere rundt han, men få bedre livskvalitet fordi du slipper å bære på en bitter fortid som spiser deg opp.

 

[tirben]

Må du møte ham da? Jeg har ikke snakket med min eks på mange år,  og har heller ikke noe ønske om det.  Han er en ikkeperson for meg.  Vårt barn møter ham i ny og ne, men heller ikke h*n har så mye til overs for ham.  

[Ulrikke]

Jeg skjønner at du har vonde følelser, og jeg skjønner at han ikke har oppført seg greit!

MEN: barna dine har valgt ham i livene sine. Ikke bli den mora som lager baluba når det blir bryllup og barnedåper og nekter å være i samme rom som barnas far/barnebarnas bestefar. Ikke sett barna deres i en sånn "skvis". Ikke lek martyr (selv om du for alt jeg vet har grunn til det).

Her må man tenke lenger. Dette er mange år siden. Siden dere ikke har hatt kontakt har de sannsynligvis blitt liggende som en skorpe over et sår. Du har ikke kommet videre.

Du ønsker ikke for deg selv å gå resten av livet med en vond følelse, du ønsker ikke at dette skal oppta dine tanker for alltid fremover! Så ta tak i det! Jobb med deg selv! Klarer du det ikke alene, så ta kontakt med fastlegen, enten kan du bruke h*n som samtalepartner, eller så kan h*n henvise deg! Skill mellom det dine barns far har gjort eller ikke gjort tidligere, og forhold deg til ham som en nøytral person, en kollega du ikke har særlig mye med å gjøre eller en nabo du diskuterer været med over hekken.... Han fortjener ikke at du bruker så mye tanker og energi på ham, og du fortjener også mye bedre enn å "henge fast" i disse tankene!

Ikke minst fortjener barna dine, selv om de er voksne, å ikke måtte velge mellom sine foreldre i årene framover. Du trenger ikke se ham ofte, men i store begivenheter vil barna ønske dere begge der. La dem få det, og jobb med deg selv allerede fra nå av sånn at du er forberedt når det skjer! Det går ikke over av seg selv, når det har grodd fast sånn må du gjøre en kraftig innsats selv! Men gjør det for barna dine, og ikke minst for deg selv!

[Gjest O.G.]

Vet ikke hva jeg skal si til at ungene har kontakt med faren nå. Han sviktet dem jo.

Endret 1. januar 2019 av O.G.

[AnonymBruker]

Ungene er voksne og velger selv. Det er forskjell på å ha kontakt med han sporadisk kontra hver dag... min ex oppførte seg dårlig da vi skilte oss etter 16 år og tre felles barn. I starten gikk jeg igjennom traumet hver gang jeg traff han- hatet han. Jeg måtte ta ett oppgjør med meg selv så jeg har tilgitt han- men ikke glemt. 

Anonymkode: 048a5...faa

[AnonymBruker]

Det høres ut som du kan ha godt av å snakke med en psykolog for å bearbeide de vonde følelsene. Jeg skjønner at det føles urettferdig at barna vil ha kontakt med han hvis han har sviktet dem og du har gjort all jobben, men ved å være "slem" mot han kommer du bare til å drive vekk barna dine.

Anonymkode: 9689c...a5d

[AnonymBruker]

Om det bare er 6,5 år siden brudd så husker jo barna dine det meste som har skjedd om det noensinne var synlig for dem, og de har iallefall ikke glemt at ham sviktet dem totalt.

Men nå er de nok blitt voksne på flere måter, og klarer skille mellom ham som fraværende biologisk far og en god pappa. 

Med mindre det er snakk om vold, trusler/voldtekt så tenker jeg at traumene ikke er store nok til at du skal måtte ta fullstendig avstand i noen få timer iløpet av livet om så blir aktuelt. 

Anonymkode: f09b8...370

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos psykolog for dette opptil flere runder. Problemet er at underveis i disse årene så har det dryppet små stikk ang hva han har gjort og som er blitt gjort med denne dama og hennes barn, spesiellt med hennes sønn.

Dette er såre punkter for både barna og meg, da dette er ting vi snakket om å gjøre sammen som familie før han stakk. Det har helt ærlig virket som at alt som vi skulle gjøre har vært uhyre viktig å proklamere høyt om så spesiellt barna fikk vite dette.

Nå som han har forlatt denne dama, så er barna våre det viktigste i hele verden. Han åpner flittig lommeboka for middager ute, gaver de ønsker seg utenom jul eller bursdag. Jeg er utrolig glad for dette, men jeg føler gan kjøper barna nå. 

Han er en som ikke kan leve alene, så det er ny dame i bildet allerede. Han og henne finner på mye sammen med barna og det er også positivt.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal klare å gjennomfør en bursdag sammen med han. Sønnen vår har bursdag om 3.5 mnd og han skal ha en liten sammenkomst hvor både jeg, eksen og nye dama hans vil dukke opp.

Jeg vil ha en oppskrift på hbordan jeg skal klare å gjennomføre dette. Jeg tuller ikke, men jeg håper jeg enten havner på sykehus eller dør så jeg slipper det enda jeg forguder barna våre.

Anonymkode: 26bbd...df4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært hos psykolog for dette opptil flere runder. Problemet er at underveis i disse årene så har det dryppet små stikk ang hva han har gjort og som er blitt gjort med denne dama og hennes barn, spesiellt med hennes sønn.

Dette er såre punkter for både barna og meg, da dette er ting vi snakket om å gjøre sammen som familie før han stakk. Det har helt ærlig virket som at alt som vi skulle gjøre har vært uhyre viktig å proklamere høyt om så spesiellt barna fikk vite dette.

Nå som han har forlatt denne dama, så er barna våre det viktigste i hele verden. Han åpner flittig lommeboka for middager ute, gaver de ønsker seg utenom jul eller bursdag. Jeg er utrolig glad for dette, men jeg føler gan kjøper barna nå. 

Han er en som ikke kan leve alene, så det er ny dame i bildet allerede. Han og henne finner på mye sammen med barna og det er også positivt.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal klare å gjennomfør en bursdag sammen med han. Sønnen vår har bursdag om 3.5 mnd og han skal ha en liten sammenkomst hvor både jeg, eksen og nye dama hans vil dukke opp.

Jeg vil ha en oppskrift på hbordan jeg skal klare å gjennomføre dette. Jeg tuller ikke, men jeg håper jeg enten havner på sykehus eller dør så jeg slipper det enda jeg forguder barna våre.

Anonymkode: 26bbd...df4

Hjelper det om du kan ha med deg en venninne  til denne sammenkomsten?  

Jeg gikk gjennom en vond skilsmisse for noen år siden, bare det å treffe eksen gjorde meg uvel. Noen felles vennen av oss inviterte oss på fest noen år etter bruddet.  Dette gikk faktisk bra, vi prata litt sammen og det ble ingen drama.

Anonymkode: 6d365...c9e

[AnonymBruker]

On 1/1/2019 at 11:32 AM, tirben said:

Må du møte ham da? Jeg har ikke snakket med min eks på mange år,  og har heller ikke noe ønske om det.  Han er en ikkeperson for meg.  Vårt barn møter ham i ny og ne, men heller ikke h*n har så mye til overs for ham.  

De har jo felles barn, og barn blir voksne (TS sine barn er strengt tatt allerede voksne). Etter hvert vil det komme til barnebarn, og da blir det dåp, bursdager, konfirmasjon... kanskje blir det et par bryllup i tillegg. Når man har barn sammen så er det vanskelig å ikke møtes igjen. 

Anonymkode: 38144...832

[AnonymBruker]

Jeg har samme forhold til min eks, far til mitt eldste barn. Jeg har likevel klart en konfirmasjon, og er innstilt på å klare bryllup og andre store begivenheter, som for eksempel dåp av fremtidige barnebarn. Da er også resten av familien til stede, og jeg har mental backup. 

Mindre begivenheter som fødselsdagen, der ikke resten av familien er tilstede, er ikke aktuelt. Det blir for tett og nært, og jeg klarer det ikke. 

Heldigvis har eldste barn respektert det, så min familie og min eks sin familie har feiret ulike dager. 

Jeg anbefaler at du snakker med barna dine. Dette har ingenting med dine følelser for barna å gjøre, men med følelser og angst for din eks, og det er viktig at du respekterer dine følelser rundt dette også. Barna dine er så store at det burde være mulig å ta det opp med dem. 

Anonymkode: 8e496...b87

[tirben]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har jo felles barn, og barn blir voksne (TS sine barn er strengt tatt allerede voksne). Etter hvert vil det komme til barnebarn, og da blir det dåp, bursdager, konfirmasjon... kanskje blir det et par bryllup i tillegg. Når man har barn sammen så er det vanskelig å ikke møtes igjen. 

Anonymkode: 38144...832

Mitt barn er også voksen.  I et eventuelt bryllup skal jeg nok greie å oppholde meg i samme selskap som ham.  En barnedåp er mer intim, og da tviler jeg sterkt at far vil ønske å komme.  Han vil ikke risikere å sitte sammen med meg, min familie og vårt barns svigerfamilie, hvor alle vet hvordan han har behandlet oss. Det har han ikke guts til!!