Ser ikke lyst på livet...

[AnonymBruker]

Så. Vi er inne i et nytt år. Jeg kjenner ingen glede over det.

Lever med en mann som ikke har tatt sin tørn på hjemmebane, i snart 12 år. Lyset har gått opp for han nå, men det var dessverre for sent. Jeg er på grensa til deprimert, og sliter meg gjennom dagene. Følelsene for han er borte. Tror jeg. 

Ønsker å komme ut av forholdet, men har ikke gutsen som skal til. Hvor starter jeg? Vi har hus og hytter, 2 barn sammen. Hund og katt. 

Anonymkode: 0aeba...765

[AnonymBruker]

 Vil også ut av mitt ekteskap. Kanskje er han årsaken til at jeg får tilbakefall av depresjoner. Han er sint, skriker og kjefter. Alt er min feil, skriker han. Jeg lager et helvete mener han... jeg orker ikke å gå... blir så mye styr, men at det hadde vært best for alle... ja.  

Anonymkode: 35b5d...1da

[nordlending]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lyset har gått opp for han nå, men det var dessverre for sent. 

Hvordan er han nå? 

[AnonymBruker]

5 timer siden, nordlending skrev:

Hvordan er han nå? 

Han bidrar litt mer, jeg ser at han virkelig prøver. Det kunne vært nok til å gi forholdet en sjanse for noen år tilbake, men jeg er kommet dit at det ikke spiller noen rolle. Han har merket det, og jeg tror det skremmer han, for plutselig ser jeg en mann litt mer på tilbudssiden. Det er første gang.

Nå begynner ting å bli enklere i forhold til ungene, de er større og klarer seg mer selv. Men årene har satt sin preg på min psyke. 

TS 

Anonymkode: 0aeba...765

[Gjest BearMama]

Ville gått til psykolog om du føler deg deprimert. Fått sortert tanker og prioriteringer og funnet meg selv litt igjen. Så ville jeg forsøkt parterapi og samtaler med FK. Om du etter det føler det likt så må du prioritere egen lykke og ta ut separsjon. Beste er å hyre en dyktig advokat som kan veilede deg i prosessen. 

Beste er at en av dere flytter ut av huset inntil det er solgt, men kan være lurt å at vente med å selge til sommeren slik st overgangen for barna ikke blir like brutal. Alle verdier opparbeidet siden dere ble gift og overskudd av salg deles likt. Prøve å finne dere leiligheter/hus i samme område slik at samarbeid om barna blir enklere og de slippe å pendle langt, bytte skoler etc. 

Barna merker jo om dere er ulykkelig og da er det bedre å bli lykkelig på hver deres kant. Det viktigste er hvordan dere håndterer dette ovenfor dem. Brudd trenger ikke å bi traumatisk om foreldrene snakker sammen og snakker med barna på en positiv og konstruktiv måte. At en har en god tone og er fleksible mht samvær og setter barna foran egne behov.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Vil også ut av mitt ekteskap. Kanskje er han årsaken til at jeg får tilbakefall av depresjoner. Han er sint, skriker og kjefter. Alt er min feil, skriker han. Jeg lager et helvete mener han... jeg orker ikke å gå... blir så mye styr, men at det hadde vært best for alle... ja.  

Anonymkode: 35b5d...1da

Det høres slitsomt ut. Har du barn? Isåfall planlegger du kanskje å gå når barna er store? 

TS 

Anonymkode: 0aeba...765