Hva skal jeg gjøre? Ufør

[AnonymBruker]

Dette må du regne med at tar lang tid, spesielt om du skal søke 100% ufør. Går nok litt lettere om du søker 50% ufør, og du får jobbe de 50% i jobben du har.

Først må du gå sykemeldt i 1 år, da 50% eller mer, så er det over på AAP.

Og veien er lang, jeg har holdt på i 13 år nå, jeg hadde maks uflaks, ble syk under studier. Eller jeg har vært syk hele livet, men de sykdommene ble kraftig forverret da, og jeg fikk en til. Så jeg har 200 000 i inntekt, og har 2 tenåringer jeg er alene med. I din verden så kan umulig jeg klare meg.

Anonymkode: 40242...de1

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi grunnen til jeg må bli ufør ikke er fordi jeg er lat, men pga varige skader av noe som andre har påført meg? Jeg synes det var virkelig lite forståelsesfulle svar her, jeg har masse gjeld og det er ikke bare meg det går utover hvis jeg plutselig bare tjener 1/3 av hva jeg tidligere har gjort...

Det jeg ville ha svar på var om man tjener mer på 100% uføretrygd enn 50% uføretrygd + jobb, men hvis inntektsgrensen er det samme så tjener man vel mer på 100% uføretrygd? 

Anonymkode: ac056...c14

Wow. Jeg er også uføre. Ung uføre faktisk. Rakk aldri å komme meg ut i arbeid,og vet du hva årsaken er? Hold deg fast nå...jeg er uføre grunnet sykdom.  

 

Anonymkode: c4801...fca

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi grunnen til jeg må bli ufør ikke er fordi jeg er lat, men pga varige skader av noe som andre har påført meg? Jeg synes det var virkelig lite forståelsesfulle svar her, jeg har masse gjeld og det er ikke bare meg det går utover hvis jeg plutselig bare tjener 1/3 av hva jeg tidligere har gjort...

Det jeg ville ha svar på var om man tjener mer på 100% uføretrygd enn 50% uføretrygd + jobb, men hvis inntektsgrensen er det samme så tjener man vel mer på 100% uføretrygd? 

Anonymkode: ac056...c14

Hvis du har blitt skadet av andre kan du gå til erstatningssøksmål. Det er faktisk ikke lett for noen å bli uføre. Faktisk er du best case scenario med godt grunnlag for maksinntekt på uføre i forhold til andre. Det er ikke slik at det er mer synd på de rike enn de fattige.

Anonymkode: bef91...8fc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Jeg er også uføre. Ung uføre faktisk. Rakk aldri å komme meg ut i arbeid,og vet du hva årsaken er? Hold deg fast nå...jeg er uføre grunnet sykdom.  

 

Anonymkode: c4801...fca

Hva i alle dager er dette for et slags svar? Det er da jeg også!

Anonymkode: ac056...c14

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva i alle dager er dette for et slags svar? Det er da jeg også!

Anonymkode: ac056...c14

Nettopp. Du er høyt utdannet,men misset poenget 

Anonymkode: c4801...fca

[Gent82]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Du er høyt utdannet,men misset poenget 

Anonymkode: c4801...fca

Godt mulig hun er bok-smart for det, da

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gent82 skrev:

Godt mulig hun er bok-smart for det, da

Sant! For den skarpeste kniven i skuffen virker det ikke som hun er

Anonymkode: c4801...fca

[Chantielle]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva i alle dager er dette for et slags svar? Det er da jeg også!

Anonymkode: ac056...c14

Jeg antar at  noen kan kjenne seg provosert av dine kommentarer,som går på at de som er rike blir straffet,at du ikke blir uførtrygdet pga at du er lat(underforstått at andre uføre er det fordi de er late).Veldig mange lever på minstesatsen for uføre,den er vel på ca 220 000 i året(brutto). Sånn i forhold til mange andre uføres livssituasjon,så stiller du langt sterkere.
Alle som blir rammet av sykdom som gjør de uføre blir 'straffet';det er slik det er. Man får være glad om man kan klare å fungere sånn nogenlunde i hverdagen uten jobb.
 

 

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men jeg er redd for hva det vil gjøre med meg å ikke gå i jobb overhodet...

Å miste sin arbeidsevne og bli ufør er en tøff prosess, en stor livsendring man bør forberede seg på.

[AnonymBruker]

Om majoriteten av de som svarer i denne tråden kan trekke hodet opp fra egen navle, så klarer de kanskje å forstå TS sin utfordring.

Ja, du har god lønn, og du er hovedforsørger i familien. Siden du er tidlig i 30-årene så antar jeg at du og mannen har kjøpt hus som dere fremdeles har ganske mye gjeld på? Hvis det er tilfellet, er det da så vanskelig å se og forstå at dersom huset må selges fordi inntekten går ned, så kan TS og mannen risikere å sitte med svært lite (om noe) egenkapital til ny bolig. TS mann er i jobb og dermed kan de heller ikke flytte langt ut i ødemarken for å finne rimelig nok bolig dersom mannen skal beholde jobben.

Er det virkelig så vanskelig å se dette istedet for å spytte og sparke på TS? 

Mange av kommentarene i tråden høres ut som de skylder ren og skjær misunnelse på TS inntekt fremt il nå, eller ren skadefryd. Begge deler er høyst usjarmerende egenskaper.

Anonymkode: 56f88...538

[AnonymBruker]

Ts fremstår som lite sympatisk. Jeg klarer ikke å synes synd på et menneske som har hatt god inntekt og nå sliter fordi hun må innrette seg etter sitt nye liv der hun fortsatt vil få utbetalt det dobbelte av hva unge uføretrygdede mennesker for. 

At hun med den lange utdannelsen ikke evnet å tenke langsiktig nok til å tegne en uføreforsikring er og ganske så merkverdig.

Medfølelse har jeg med de stakkars menneskene som ikke er friske nok til å komme seg lenge nok ut i jobb slik at de kan får seg en bedre utbetaling enn minsetsatsen.

Anonymkode: a60fa...7c0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om majoriteten av de som svarer i denne tråden kan trekke hodet opp fra egen navle, så klarer de kanskje å forstå TS sin utfordring.

Ja, du har god lønn, og du er hovedforsørger i familien. Siden du er tidlig i 30-årene så antar jeg at du og mannen har kjøpt hus som dere fremdeles har ganske mye gjeld på? Hvis det er tilfellet, er det da så vanskelig å se og forstå at dersom huset må selges fordi inntekten går ned, så kan TS og mannen risikere å sitte med svært lite (om noe) egenkapital til ny bolig. TS mann er i jobb og dermed kan de heller ikke flytte langt ut i ødemarken for å finne rimelig nok bolig dersom mannen skal beholde jobben.

Er det virkelig så vanskelig å se dette istedet for å spytte og sparke på TS? 

Mange av kommentarene i tråden høres ut som de skylder ren og skjær misunnelse på TS inntekt fremt il nå, eller ren skadefryd. Begge deler er høyst usjarmerende egenskaper.

Anonymkode: 56f88...538

TS, fremstår ikke så veldig sympatisk hun heller. Og jeg klarer ikke å finne så mye medfølelse med henne, da jeg selv må leve på 200 000 i året, er alene og må forsørge 2 barn. Jeg mangler 20 studiepoeng for å få min bachelorgrad, som hadde gitt meg 500 000 i året minst. 

Hvis TS blir 50% ufør, så har hun fortsatt inntekt på 400 000 fra jobb, så får hun 50% ufør, så tjener vel mannen ok og, selv om han ikke tjener 800 000 i året. Tipper de vil ha en samlet inntekt på 900 000-1 mill. Blir man syk, så må man faktisk endre livet sitt drastisk. Alle går jo ned i inntekt når de blir uføre. 

Anonymkode: 40242...de1

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om majoriteten av de som svarer i denne tråden kan trekke hodet opp fra egen navle, så klarer de kanskje å forstå TS sin utfordring.

Ja, du har god lønn, og du er hovedforsørger i familien. Siden du er tidlig i 30-årene så antar jeg at du og mannen har kjøpt hus som dere fremdeles har ganske mye gjeld på? Hvis det er tilfellet, er det da så vanskelig å se og forstå at dersom huset må selges fordi inntekten går ned, så kan TS og mannen risikere å sitte med svært lite (om noe) egenkapital til ny bolig. TS mann er i jobb og dermed kan de heller ikke flytte langt ut i ødemarken for å finne rimelig nok bolig dersom mannen skal beholde jobben.

Er det virkelig så vanskelig å se dette istedet for å spytte og sparke på TS? 

Mange av kommentarene i tråden høres ut som de skylder ren og skjær misunnelse på TS inntekt fremt il nå, eller ren skadefryd. Begge deler er høyst usjarmerende egenskaper.

Anonymkode: 56f88...538

Godt svart, AB. Sitter igjen med samme følelse som deg etter å ha lest de andre innleggene. Hver og en av oss har vårt eget ståsted. Vi har basert våre handlinger på bakgrunn av vårt stådsted. Det har TS også. Hun har tatt valg på bakgrunn av seg selv og sin livssituasjon. Nå må hun ufrivillig ta nye valg. Ikke gi henne pepper fordi hun har høyere inntekt enn hva jeg og mange andre kan drømme om 

Anonymkode: f3a2f...3a9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt svart, AB. Sitter igjen med samme følelse som deg etter å ha lest de andre innleggene. Hver og en av oss har vårt eget ståsted. Vi har basert våre handlinger på bakgrunn av vårt stådsted. Det har TS også. Hun har tatt valg på bakgrunn av seg selv og sin livssituasjon. Nå må hun ufrivillig ta nye valg. Ikke gi henne pepper fordi hun har høyere inntekt enn hva jeg og mange andre kan drømme om 

Anonymkode: f3a2f...3a9

Men Ts indikere at andre som har fått uføre er late og at hun fortjener mere fordi hun har en god utdannelse.

Anonymkode: c4801...fca

[AnonymBruker]

Sukk. Slutt å vær så misunnelige på de som har opparbeidet seg gode trygderettigheter, selv om de innimellom kan komme med teite formuleringer (om å være lat, men hun møter seg selv i døra nå. Sånt er ofte ubehagelig). Siden uføretrygd blir regnet fra det man beviselig kunne ha tjent om man ikke var syk vil ts få (eller «fortjene») mer enn en som aldri har bevist at de klarte å tjene noe som helst. Kanskje ikke så rettferdig, men samtidig har ts sin innsats gitt mer tilbake til samfunnet enn en som aldri har hatt noen jobb. Ts sin problemstilling er helt reell, og det er ikke mange som tar lett på å rive opp familien fra et hjem og område de har etablert seg i, selv om ts har mer penger enn andre i tilsvarende situasjon er utgiftene gjerne også høyere (pga bosted). Det er også sannsynlig at en abeidsgiver ikke vil strekke seg for å tilrettelegge for høytlønnet deltidsarbeid, og at ts blir nødt til å finne en annen stilling. Nav er dessverre heller ikke spesielt gode til å finne arbeidsplasser til personer med høy kompetanse og helseutfordringer. 

Sjekk med arbeidsplassen din, ts. Arbeidsgivere som lønner svært godt er ofte rause med forsikringsordningene, og gode uføreforsikringer kan være verdt ekstremt mye penger. Undersøk nøye om du er dekket, eller om det feks er karanteneordninger ved kjent sykdom som gjør at du trenger å bite tennene sammen en stund til. Og husk at det er en lang og ubehagelig prosess før du kanskje blir innvilget uføretrygd.

Anonymkode: e71e3...e6d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig ikke, men legen anbefalte 100% men jeg er redd for hva det vil gjøre med meg å ikke gå i jobb overhodet... Så jeg ønsket selv bare 50% men vet ikke hva som er best

Anonymkode: ac056...c14

IKKE gå for 100%. Ihvertfall ikke hvis det er psykisk du sliter. En jobb betyr så utrolig mye for psyken. Jeg har vært sykmeldt lenge og merker at tiltross for at jeg ikke hadde noe valg (tung depresjon, greide ikke ta vare på meg selv i det hele tatt) så er det kjempeviktig for meg å vite at jeg skal tilbake på jobb. Jeg har en jobb å gå tilbake til. Mening i hverdagen, kolleger, utfordringer osv. Selv om jobben er krevende gir det meg også mye. 

Du har god tid til å legge av et par hundretusen før du får igjennom uføretrygd. Hva med å legge av 200 00 hvert år frem til du får innvilget, så har du noe å gå på? Det burde du greie på din inntekt. Vi lever i et vanvittig heldig samfunn, og det er bare å innse at du må endre livsstilen. Det greier dere fint! 

Anonymkode: 2cb4f...778

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men Ts indikere at andre som har fått uføre er late og at hun fortjener mere fordi hun har en god utdannelse.

Anonymkode: c4801...fca

Det gjør hun da virkelig ikke! Det er flust med tråder her inne som ensidig fokuserer på at "uføretrygdete er egentlig ikke uføre, de er bare late snyltere" og jeg synes at hun har allerede på første side fått mange usympatiske svar, ikke rart hun har behov for å presisere at dette er ikke noe hun har valgt. 

Hvis man mister jobben, får mann arbeidstrygd regnet utifra inntekten, hun tenkte muligens at uføretrygd ble regnet på tilsvarende måte. 

Jeg skjønner uansett veldig godt at hun er frustrert, hvem av dere som svarer ville synes det er ok å risikere å miste hjemmet deres og måtte flytte barna vekk fra skole og venner? Jeg vet at jeg ville ikke synes det og klart det er enorm stressfaktor for en som allerede er i en sårbar situasjon. 

Anonymkode: 4a781...1e5

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sukk. Slutt å vær så misunnelige på de som har opparbeidet seg gode trygderettigheter, selv om de innimellom kan komme med teite formuleringer (om å være lat, men hun møter seg selv i døra nå. Sånt er ofte ubehagelig). Siden uføretrygd blir regnet fra det man beviselig kunne ha tjent om man ikke var syk vil ts få (eller «fortjene») mer enn en som aldri har bevist at de klarte å tjene noe som helst. Kanskje ikke så rettferdig, men samtidig har ts sin innsats gitt mer tilbake til samfunnet enn en som aldri har hatt noen jobb. Ts sin problemstilling er helt reell, og det er ikke mange som tar lett på å rive opp familien fra et hjem og område de har etablert seg i, selv om ts har mer penger enn andre i tilsvarende situasjon er utgiftene gjerne også høyere (pga bosted). Det er også sannsynlig at en abeidsgiver ikke vil strekke seg for å tilrettelegge for høytlønnet deltidsarbeid, og at ts blir nødt til å finne en annen stilling. Nav er dessverre heller ikke spesielt gode til å finne arbeidsplasser til personer med høy kompetanse og helseutfordringer. 

Sjekk med arbeidsplassen din, ts. Arbeidsgivere som lønner svært godt er ofte rause med forsikringsordningene, og gode uføreforsikringer kan være verdt ekstremt mye penger. Undersøk nøye om du er dekket, eller om det feks er karanteneordninger ved kjent sykdom som gjør at du trenger å bite tennene sammen en stund til. Og husk at det er en lang og ubehagelig prosess før du kanskje blir innvilget uføretrygd.

Anonymkode: e71e3...e6d

Det er ganske mange jobber der man ikke gir noe til samfunnet, man bare har studert noe svært og flott eller jobber med noe som er svært og flott. Alle som jobber, gir noe til samfunnet. Men de fleste yrker med lav lønn er de som gir mest til samfunnet. Hjelpepleiere, sykepleiere osv osv osv. 

Vet om flere som jobber hundre prosent i krevende yrker med et krevende liv og med kroniske smerter og ødeleggende sykdommer, som jobber til de ikke klarer mer og kommer så inn i NAV karusellen. Og det er så knusende at de faktisk må selge hus osv, og leve på en så lav standard at om man kun var fysisk syk så blir man psykisk syk, familieoppløsning osv osv, også klager denne damen på at ho må kanskje ned litt i såkalt inntekt? Når det er to med gooooodt over guennomsnittsinntekt og hun er villig til å jobbe til tross for denne sykdommen hun nå har, om hun ikke får leve i den standarden hun er vant til. 

dette er provoserende!!!

Anonymkode: c0ba8...674

[AnonymBruker]

Ts du får som nevnt kun uføretrygd av inntekt opp til 6G. Det kan vikrke kjipt for oss som tjener over det, men samtidig er jo uføretrygd (og andre statlige stønader) noen man skal ha for å overleve, ikke for å "levet livet" på det offentliges regning. Jeg skal ikke uttale meg om hva du tjener mest på, når folk bruker det som begrunnelse for å få ufør i en bestemt prosent tenker jeg at de ikke er så veldig syk.... Dersom du mener du er i stand til å jobbe 50% så bør du vel forsøke det først, du får uansett ikke ufør direkte uten nå ha gått gjennom AAP prosessen (ja det finnes noen får unntak, men det er ikke folk som velger om de vil bli ufør).

At dere har kjøpt hus og lagt dere til en livsstil etter inntekt er forståelig, det gjør de fleste enten inntekten er høy eller lav. Men når det da blir endring i inntekt så sier det seg selv at livsstilen ofte må endres, sånn er det bare selv om det ikke er det du helst vil. Det er lurt å ha tanke for hvordan man skal klare seg om inntekten endres, enten som følge av sykdom eller arbeidsledighet. Som velutdannet og i god jobb er jeg som andre har skrevet før forunderet over at du ikke ha uføreforsikring? At dere må flytte til en billigere bolig, kjøre billigere bil, reise mindre eller hva enn dere bruker penger på betyr jo ikke at livet trenger å bli dårlig. Så lenge familien holder sammen og har det bra så er vel det det viktigste? At helsen blir ivaretatt er vel viktigere enn stort hus?

Du fremstår veldig usympatisk gjennom tråden, kaller andre uføre for late og mener du som "rik" bør får mer penger, tror jeg ville lagt det fra meg i videre samtaler med både nav, helsevesenet og andre folk rundt. Du er ikke sykere enn andre som får ufør, de er ikke mer lat enn deg, og det koster ikke mer å gi deg mat i magen og tak over hodet enn andre med ufør. Håper det er usikkerheten din som snakker og ikke ditt egentlig jeg. 

Anonymkode: 7b3ce...acf

[AnonymBruker]

Har du uføreforsikring privat eller via arbeidsgiver? 

Anonymkode: c6772...57e

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er det vel helsen som bestemmer uføregraden og ikke hva man tjener mest på?

Ja og nei. Det er faktisk inntektstapet som avgjør uføregraden. Med så høy inntekt er sannsynligheten høy for at TS blir 100% ufør, selv om hun har restarbeidsevne. Men 100% ufør betyr ikke at man ikke får lov til å jobbe. Det vil alltid lønne seg å jobbe.

Anonymkode: 6469d...3d8