Krevende hund og ny baby

[Gjest AvocadoMelon]

Det er veldig sårt og skrive dette og jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter... kanskje råd  

Jeg og samboer har hatt en hund nå i 6 år. En hund som hele tiden har vært krevende.. vi sosialiserte han godt med hunder og mennesker. Han var hele tiden var for fremmede men aldri aggressiv. Han kom i puberteten og gikk fra å være var til å gjøre mer utfall mot fremmede, ikke bare fremmede men også noen i familien som han aldri har likt. Han bjeffer og bykser mot fremmede og noen familiemedlemmer. Han er en hund som må ta ting i sin tid og at han for oppmerksomhet fra fremmede gjør han usikker. Vi har prøvd å sakt til folk som kom på besøk at ingnorer hunden. men det er ikke så lett når han står og bjeffer mot deg.. da har de gjerne satt seg ned å sett han inn i øynene og strekt frem hånden. Da er det gjort, du er herved nå en fiende av hunden. Han er mer usikker på menn. Vi valgte å kastrere han når han var 2 etter råd fra en hundetrener. Hunden har aldri bitt noen.

- Bjeffer på hunder på tur. Går bare overens med rolige hunder. Nå har vi ingen hunder å sosialisere han med noe som er trist. 

- Familemedlem (mann)  har nå etter 6 år endelig fått klappe hunden. Denne mannen har bare ignorert hunden i alle år og etter 6 år har hunden tenkt det var greit å selv ta kontakt. Mannen tenkte da at endelig at var hunden trygg på han og tok kontakt neste gang selv som resulterte i utfall.

Familemedlem (mann) har søkt oppmerksomhet fra hunden og vært litt hard mot han, hunden gjør utfall - bjeffer, bysker mot og knurrer på vedkommende. 

- Ei venninne som hunden var trygg på klappet han på magen en gang, dette likte han ikke og han gjør nå utfall mot henne.

- Eldre familemedlem som har begynt å gå rart har han begynt å knurre på.

- Vi kan ikke ha besøk av fremmede mennesker hjemme. 

Hunden stirrer veldig på mennesker han synes er truende... de sitter da for eksempel i sofaen og når de reiser seg gjør han utfall.

Mange tenker nok at vi gidder å holde ut med en så krevende hund.. Hjemme i trygge omgivelser med meg og samboer er han en trygg, hengiven, leken og glad hund. Noe som gjør at vi har holdt ut med resten av galskapen hans. 

Nå har vi fått en baby og det var mange tanker rundt hunden og åssen han kom til å være rundt babyen. Han har utrolig nok etter å ha vært litt usikker akseptert babyen.. men jeg er hele tiden usikker på han. Om han en dag gjør noe mot babyen.. og jeg merker at når hunden er ute av huset slapper jeg mer av med babyen.

Babyen gjør enda ikke så mye ut av seg men det er ikke lenge til h*n begynner å krabbe... jeg vil da aldri føle meg trygg på hunden. ( Noe man selvfølgelig heller ikke skal med en baby ) 

Man tenker at da er det vel bare og sette hunden bak en grinn eller på et annet rom eller noe.. dette ville gjort hunden veldig ulykkelig. Han er en skygge hund - en som alltid er der det skjer og sammen med oss. Har noen ganger måtte satt han på et rom da det plutselig kommer noen på besøk og dette resulterer i hyling, hopping på dør og bæsj og tiss inne på rommet. 

Om alt skulle gått greit med babyen og hunden at han akspeterte henne så føler jeg enda dette vil gå utover babyens barndom. Vi kan ikke invitere kjente med barn på playdate, eller invitere venner hjem fra barnehagen. Da kan ikke hunden være hjemme... 

Hunden har til nå styrt mye av livet vårt, vi har mistet mye sosialt men slått oss til ro med at sånn er det bare fordi vi er så utrolig glad i hunden. 

Ser jo nå når jeg skriver dette at dere kommer til å si avliv eller omplasser.. men det sitter så langt inne, jeg greier ikke å tenke på det uten å få tårer i øynene.. men jeg ser jo spesielt nå etter at babyen har kommet at dette hadde gjort livet vårt mye enklere. 

[AnonymBruker]

Her vet du selv hva du må gjøre. 

Vil du risikere at hunden skader babyen? Eller noen av barnets venner, når h*n blir eldre? Vil du ikke kunne ha besøk av andre med babyer og små barn? 

En nabo av oss hadde en slik «krevende» hund som «egentlig bare var snill og god» (i følge naboen. Resten av nabolaget var ikke helt enige...) En dag bykset denne hunden fram og bet en tilfeldig forbipasserende til blods. Hunden lever ikke i dag, og nabolaget kjennes plutselig tryggere ut. 

Var jeg deg ville jeg forsøkt å omplassere først, i og med at hunden faktisk ikke har bitt noen. Sørg for at hunden havner hos noen uten barn som har lite besøk. 

Ikke risiker at hunden skader babyen din. Jeg skjønner at du er glad i hunden, men babyen kommer faktisk først. 

Anonymkode: 432de...af7

[AnonymBruker]

Jeg ville heller avlivet enn å omplassere enn så krevende hund. 

Anonymkode: 06b2e...033

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville heller avlivet enn å omplassere enn så krevende hund. 

Anonymkode: 06b2e...033

Tror du hunden heller vil avlives enn å omplasseres? Hun må jo i alle fall gi det en sjanse! Blir helt matt over hvordan mange mennesker ser på dyrs verd. 

Anonymkode: 4b566...b8f

[AnonymBruker]

Forstår at dette er vanskelig. 

Selv mener jeg at å ha dyr er en enorm forpliktelse som de fleste mennesker ikke ser dimensjonene av. Skaffer man seg et dyr, forplikter men seg til alltid å ta vare på det, til den dagen det dør naturlig, eller den dagen det er DYRETS beste å dø. 

Det er bl. a. derfor jeg ikke har dyr selv, for jeg vet at den forpliktelsen er ikke jeg moden for, og jeg vil ikke ha livet til et uskyldig dyr på samvittigheten. 

Jeg forstår veldig godt at du er bekymret for sikkerheten og baby. 

Problemet er at folk gir jo bort dyr til omplassering på grunn av at de vil på to uker ferie, så derfor er det vanskelig å få omplassert for de som faktisk trenger det. Veldig synd. 

Du er i alle fall moralsk forpliktet til å prøve absolutt alle mulige alternativ. 

Anonymkode: 4b566...b8f

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du hunden heller vil avlives enn å omplasseres? Hun må jo i alle fall gi det en sjanse! Blir helt matt over hvordan mange mennesker ser på dyrs verd. 

Anonymkode: 4b566...b8f

Selv jeg som er hunde elsker vil eller anbefale å avlive denne hunden, fremfor omplassering. 

 

Anonymkode: 18d28...1cc

[Gjest Vanlig fyr]

1 hour ago, AvocadoMelon said:

Det er veldig sårt og skrive dette og jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter... kanskje råd  

Han bjeffer og bykser mot fremmede og noen familiemedlemmer. Han er en hund som må ta ting i sin tid og at han for oppmerksomhet fra fremmede gjør han usikker. 

- Bjeffer på hunder på tur. Går bare overens med rolige hunder. Nå har vi ingen hunder å sosialisere han med noe som er trist. 

vært litt hard mot han, hunden gjør utfall - bjeffer, bysker mot og knurrer på vedkommende. 

- Ei venninne som hunden var trygg på klappet han på magen en gang, dette likte han ikke og han gjør nå utfall mot henne.

- Eldre familemedlem som har begynt å gå rart har han begynt å knurre på.

- Vi kan ikke ha besøk av fremmede mennesker hjemme. 

Hunden stirrer veldig på mennesker han synes er truende... de sitter da for eksempel i sofaen og når de reiser seg gjør han utfall.

Man kan aldri vite siden hunder har personlighet slik som mennesker, men det virker som om du har en hund uten lederskap. Altså hunden tror at det er han som er flokkleder og skal derfor beskytte deg fra alt og alle. Jeg får inntrykk av at du har en brukshund? 

Som sagt, man kan aldri vite men jeg tipper mosjon og klart lederskap er hva hunden trenger.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at dette er vanskelig. 

Selv mener jeg at å ha dyr er en enorm forpliktelse som de fleste mennesker ikke ser dimensjonene av. Skaffer man seg et dyr, forplikter men seg til alltid å ta vare på det, til den dagen det dør naturlig, eller den dagen det er DYRETS beste å dø. 

Det er bl. a. derfor jeg ikke har dyr selv, for jeg vet at den forpliktelsen er ikke jeg moden for, og jeg vil ikke ha livet til et uskyldig dyr på samvittigheten. 

Jeg forstår veldig godt at du er bekymret for sikkerheten og baby. 

Problemet er at folk gir jo bort dyr til omplassering på grunn av at de vil på to uker ferie, så derfor er det vanskelig å få omplassert for de som faktisk trenger det. Veldig synd. 

Du er i alle fall moralsk forpliktet til å prøve absolutt alle mulige alternativ. 

Anonymkode: 4b566...b8f

Å la hunden leve til den dør er ikke noe jeg støtter i noe tilfelle. Har jobbet på dyreklinikk og så mange hunder og katter går rundt å har store smerter i flere år fordi eier ikke vil avlive. Gråt ofte etter jobb, så jævlig er det å se gamle dyr lide når de kan avlives. 

Anonymkode: ad5df...2ea

[AnonymBruker]

Leste du ikke "... dyrets beste å dø"? Tilfellene du nevner faller jo innenfor dette. 

Anonymkode: 4b566...b8f

[addict]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du hunden heller vil avlives enn å omplasseres? Hun må jo i alle fall gi det en sjanse! Blir helt matt over hvordan mange mennesker ser på dyrs verd. 

Anonymkode: 4b566...b8f

Vet du? Ja, jeg tror også at hunden har best av å bli avlivet. Den er åpenbart plaget med utrygghet, og det har den vært i mange år til tross for at det virker som om TS og familien virkelig har prøvd å lage trygge rammer. En så utrygg hund vil ha værre av omplassering. Det er ikke et godt hundeliv å være så mye på vakt og å være så utrygg. Det krever ekstremt erfarne hundeeiere med alt til rette, og sjansen for å finne det er også svimlende liten.

[AnonymBruker]

Du har en engstelig og redd hund som jeg tenker at fortjener noen som er bedre til å lese og forstå ham!

Anonymkode: db758...62d

[Ulrikke]

Jeg har hund og barn (som ikke er baby lenger, men vi hadde hund fra før hun ble født).

I deres tilfelle ville jeg brukt tid og penger på en "privat" hundeinstruktør hjemme hos dere. Rett og slett for å få hjelp til å se hvor problemet ligger og om noe kan gjøres og evt. hva.

Slik du beskriver det hadde jeg avlivet hunden. Det er lett for oss å si som ikke er følelsesmessig involvert.... Å avlive en hund er det verste jeg har gjort. Allikevel legger denne hunden såpass begrensninger i hvordan dere kan leve livet deres, samtidig som hunden sannsynligvis ikke har det helt bra selv.

Men for å kunne tenke at man har "prøvd alt" ville jeg først fått profesjonell hjelp hjemme til å se hva som evt. kan gjøres...

[AnonymBruker]

1 time siden, addict skrev:

Vet du? Ja, jeg tror også at hunden har best av å bli avlivet. Den er åpenbart plaget med utrygghet, og det har den vært i mange år til tross for at det virker som om TS og familien virkelig har prøvd å lage trygge rammer. En så utrygg hund vil ha værre av omplassering. Det er ikke et godt hundeliv å være så mye på vakt og å være så utrygg. Det krever ekstremt erfarne hundeeiere med alt til rette, og sjansen for å finne det er også svimlende liten.

Så du tenker at om hunden hadde kunnet velge, så ville den valgt å dø? 

Anonymkode: 4b566...b8f

[AnonymBruker]

Hvorfor er babyen viktigere enn hunden? Mennesker er ikke perfekte bare fordi vi har brukt de siste hundre årene på å perfeksjonere vår evne til forsøpling og forurensning.

Anonymkode: f98b2...c8f

[addict]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du tenker at om hunden hadde kunnet velge, så ville den valgt å dø? 

Anonymkode: 4b566...b8f

Hadde hunden min fått velge så hadde hun jaget biler på E6 og stått på bordet nå for å spise opp sjokoladen og restene etter middagen.

 

Heldigvis klarer vi å skjønne hva det beste valget for hunden er slik at den har det bra, noe som er vår plikt som hundeeier. En hund som er i 100% beredskap hele tiden og reagerer med agresjon har det ikke bra - spesielt i en omplasseringssituasjon. Det er ikke så vanskelig å forstå.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er babyen viktigere enn hunden? Mennesker er ikke perfekte bare fordi vi har brukt de siste hundre årene på å perfeksjonere vår evne til forsøpling og forurensning.

Anonymkode: f98b2...c8f

Babyen er ikke bødvendigvis viktigere enn hunden, men i dette tilfellet vil ikke hunden trives med ett nytt menneske, sannsynligvis. Etterhvert som babyen blir større blir det også mer besøk av barnets venner. Dette skaper mye utrygghet for denne hunden, som sliter endeø allerede. Jeg er ikke særlig god på hund, har veldig sterk allergi, men sv det ts skriver ville jeg forhørt meg med noen som kan hjelpe for å finne ett nytt, stabilt hjem til denne hunden. Ett hjem med 1-2 godt voksne mennesker som er gode på hunde dressering. Hunden har det ikke godt, og den trenger hjelp. Når ts har fått baby er det vanskelig å gi mye tid til ett individ.

Jeg hadde nok ikke avlivet, men her jeg bor vet det dyrehospitalet har noen de er godt kjent med som kn hjelpe i slike tilfeller. Ett familiemedlem står i beredskap for å hjelpe hunder, som ikke har det så greit av en eller annen grunn.

Anonymkode: 2330d...884

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Babyen er ikke bødvendigvis viktigere enn hunden, men i dette tilfellet vil ikke hunden trives med ett nytt menneske, sannsynligvis. Etterhvert som babyen blir større blir det også mer besøk av barnets venner. Dette skaper mye utrygghet for denne hunden, som sliter endeø allerede. Jeg er ikke særlig god på hund, har veldig sterk allergi, men sv det ts skriver ville jeg forhørt meg med noen som kan hjelpe for å finne ett nytt, stabilt hjem til denne hunden. Ett hjem med 1-2 godt voksne mennesker som er gode på hunde dressering. Hunden har det ikke godt, og den trenger hjelp. Når ts har fått baby er det vanskelig å gi mye tid til ett individ.

Jeg hadde nok ikke avlivet, men her jeg bor vet det dyrehospitalet har noen de er godt kjent med som kn hjelpe i slike tilfeller. Ett familiemedlem står i beredskap for å hjelpe hunder, som ikke har det så greit av en eller annen grunn.

Anonymkode: 2330d...884

SELVFØLGELIG er babyen viktigere enn hunden!

I dette tilfellet hadde jeg ikke nølt engang, du sier selv at du slapper mer av uten dyret i hus. Det vil være trist og vanskelig å kvitte seg med et dyr du har blitt så glad i, men å risikere ditt barns trygghet over en hund du vet du ikke kan stole på er virkelig ikke verdt det. 

Når man blir forelder må barna komme først, kjæledyrene kommer sist.

Anonymkode: bad80...09e

[AnonymBruker]

1 time siden, addict skrev:

Hadde hunden min fått velge så hadde hun jaget biler på E6 og stått på bordet nå for å spise opp sjokoladen og restene etter middagen.

 

Heldigvis klarer vi å skjønne hva det beste valget for hunden er slik at den har det bra, noe som er vår plikt som hundeeier. En hund som er i 100% beredskap hele tiden og reagerer med agresjon har det ikke bra - spesielt i en omplasseringssituasjon. Det er ikke så vanskelig å forstå.

Jeg jobber med mennesker med ekstrem altoppslukende angst, og langt de fleste av disse har likevel et sterkt ønske om å fortsette å leve. 

Jeg har ingen grunn til å tro at hunden skulle føle det annerledes. 

Anonymkode: 4b566...b8f

[addict]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med mennesker med ekstrem altoppslukende angst, og langt de fleste av disse har likevel et sterkt ønske om å fortsette å leve. 

Jeg har ingen grunn til å tro at hunden skulle føle det annerledes. 

Anonymkode: 4b566...b8f

For en sammenligning 😜

[AnonymBruker]

10 hours ago, AvocadoMelon said:

Det er veldig sårt og skrive dette og jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter... kanskje råd  

Jeg og samboer har hatt en hund nå i 6 år. En hund som hele tiden har vært krevende.. vi sosialiserte han godt med hunder og mennesker. Han var hele tiden var for fremmede men aldri aggressiv. Han kom i puberteten og gikk fra å være var til å gjøre mer utfall mot fremmede, ikke bare fremmede men også noen i familien som han aldri har likt. Han bjeffer og bykser mot fremmede og noen familiemedlemmer. Han er en hund som må ta ting i sin tid og at han for oppmerksomhet fra fremmede gjør han usikker. Vi har prøvd å sakt til folk som kom på besøk at ingnorer hunden. men det er ikke så lett når han står og bjeffer mot deg.. da har de gjerne satt seg ned å sett han inn i øynene og strekt frem hånden. Da er det gjort, du er herved nå en fiende av hunden. Han er mer usikker på menn. Vi valgte å kastrere han når han var 2 etter råd fra en hundetrener. Hunden har aldri bitt noen.

- Bjeffer på hunder på tur. Går bare overens med rolige hunder. Nå har vi ingen hunder å sosialisere han med noe som er trist. 

- Familemedlem (mann)  har nå etter 6 år endelig fått klappe hunden. Denne mannen har bare ignorert hunden i alle år og etter 6 år har hunden tenkt det var greit å selv ta kontakt. Mannen tenkte da at endelig at var hunden trygg på han og tok kontakt neste gang selv som resulterte i utfall.

Familemedlem (mann) har søkt oppmerksomhet fra hunden og vært litt hard mot han, hunden gjør utfall - bjeffer, bysker mot og knurrer på vedkommende. 

- Ei venninne som hunden var trygg på klappet han på magen en gang, dette likte han ikke og han gjør nå utfall mot henne.

- Eldre familemedlem som har begynt å gå rart har han begynt å knurre på.

- Vi kan ikke ha besøk av fremmede mennesker hjemme. 

Hunden stirrer veldig på mennesker han synes er truende... de sitter da for eksempel i sofaen og når de reiser seg gjør han utfall.

Mange tenker nok at vi gidder å holde ut med en så krevende hund.. Hjemme i trygge omgivelser med meg og samboer er han en trygg, hengiven, leken og glad hund. Noe som gjør at vi har holdt ut med resten av galskapen hans. 

Nå har vi fått en baby og det var mange tanker rundt hunden og åssen han kom til å være rundt babyen. Han har utrolig nok etter å ha vært litt usikker akseptert babyen.. men jeg er hele tiden usikker på han. Om han en dag gjør noe mot babyen.. og jeg merker at når hunden er ute av huset slapper jeg mer av med babyen.

Babyen gjør enda ikke så mye ut av seg men det er ikke lenge til h*n begynner å krabbe... jeg vil da aldri føle meg trygg på hunden. ( Noe man selvfølgelig heller ikke skal med en baby ) 

Man tenker at da er det vel bare og sette hunden bak en grinn eller på et annet rom eller noe.. dette ville gjort hunden veldig ulykkelig. Han er en skygge hund - en som alltid er der det skjer og sammen med oss. Har noen ganger måtte satt han på et rom da det plutselig kommer noen på besøk og dette resulterer i hyling, hopping på dør og bæsj og tiss inne på rommet. 

Om alt skulle gått greit med babyen og hunden at han akspeterte henne så føler jeg enda dette vil gå utover babyens barndom. Vi kan ikke invitere kjente med barn på playdate, eller invitere venner hjem fra barnehagen. Da kan ikke hunden være hjemme... 

Hunden har til nå styrt mye av livet vårt, vi har mistet mye sosialt men slått oss til ro med at sånn er det bare fordi vi er så utrolig glad i hunden. 

Ser jo nå når jeg skriver dette at dere kommer til å si avliv eller omplasser.. men det sitter så langt inne, jeg greier ikke å tenke på det uten å få tårer i øynene.. men jeg ser jo spesielt nå etter at babyen har kommet at dette hadde gjort livet vårt mye enklere. 

Dette har allerede gått for langt Ts! Du har et uskyldig barn i hus sammen med en hund som er totalt nervevrak. Du kan like gjerne la ungen leke med en ladd pistol og håpe på at den ikke skyter seg selv, som å holde på sånn som du gjør må; fornekter det du allerede vet.

klartekst fra meg: hunden må ut. 

Hilsen dyrlege 

Anonymkode: 3da03...999