Krevende hund og ny baby

[Gjest Vanlig fyr]

10 minutter siden, xinnia said:

En dominant hund er en trygg hund! 

Ehh nei, dominant sier kun om hunden er villig til å kjempe for status eller ikke 

[Gjest Vanlig fyr]

16 minutter siden, Tabris said:

Du kan ikke bruke positiv forsterkning (eller straff, for den saks skyld) når du jobber med følelser som redsel. Operant betingnig hører sammen med atferder som er viljestyrt (lydighetsøvelser, triks osv). Når atferden blir følelsesstyrt (styrt av, her, redsel) så er den ikke lenger viljestyrt og bevisst på samme måte.

Vi kan dermed ikke f.eks belønne aggresjon ved å gi godbiter når hunden utagerer. Hunden er ikke rasjonell i en slik situasjon og tenker ikke "da skal jeg utagere mer fordi da får jeg godbiter". På samme måte som man ikke belønner bjeffing når man gir godbiter når man trener på bjeffing på lyder (f.eks dørklokken). Man får faktisk mindre bjeffing når man gir godbiter ved lyder som hunden bjeffer på, ikke mindre. Fordi atferden bjeffing er følelsesstyrt, ikke viljestyrt.

Vi jobber altså med årsaken til utageringen og jobber med følelsen av redsel og utrygghet i stedet for å fokusere på selve utageringen, som bare er et symptom.

Høres nesten ut som du copy+paster fra en bok. 

 

Jo, du kan ofte bruke positiv forsterkning når det kommer till redsel. Ofte er mosjon noe som kan gi hunden mer selvtillit på lik linje det er for oss mennesker, men hvis man er vant til å jobbe med selskaphunder eller hunder som er avlet for beleilighet så kan det kanskje virke vanskelig. 

 

 

 

[Tabris]

47 minutter siden, Vanlig fyr said:

Jo, du kan ofte bruke positiv forsterkning når det kommer till redsel. Ofte er mosjon noe som kan gi hunden mer selvtillit på lik linje det er for oss mennesker, men hvis man er vant til å jobbe med selskaphunder eller hunder som er avlet for beleilighet så kan det kanskje virke vanskelig.

Positiv forsterkning betyr at du tilfører noe som forsterker en atferd, dvs øker sannsynligheten for at den gjør det mer. Dvs at hvis hunden blir redd og bjeffer på en lyd og du gir en godbit, så skulle atferden bjeffing da øke i frekvens. Evt. skulle frykten øke. Ingenting av dette skjer. I stedet så får man mindre bjeffing (kan gjerne gi deg en video som viser hvor jeg trener på akkurat dette hvis du ønsker å se det i praksis). Dermed er det per definisjon ikke positiv forsterkning.

Det er fordi bjeffing av frykt ikke er viljestyrt i samme forstand som f.eks å sette seg. Bjeffingen er bare et symptom på årsaken, som er usikkerhet. Ved å gi godbit hver gang hunden hører den lyden den blir skremt av, så vil man over tid endre assosiasjon til hva lyden betyr. (Motbetinging på fagspråk). I stedet for at det er noe skummelt (og som dermed fører til bjeffing) så får hunden etterhvert en mer positiv assosiasjon til lyden. Ergo blir redselen redusert og dermed også bjeffingen.

Dette er ikke noe moderne hundetrenere har funnet på. Dette er universelle læringslover, som er pensum i studier som f.eks psykologi og vernepleier. 

 

(Nei, jeg kopierer ikke fra en bok, men er med og skriver faginnhold i tillegg til at jeg jobber som hundeinstrutør og problematferdstrener, dermed er jeg vant med å skrive på den måten).

Endret 31. desember 2018 av Tabris

[Chantielle]

2 timer siden, Tabris skrev:

Èn ting er hvor vanskelig dette er for dere og med tanke på ny baby, men det som også må telle her er hundens livskvalitet. Hvis hunden er så redd hver gang den ser et menneske på tur eller familimedlemmer på besøk, hvordan har hunden det da egentlig? Èn ting er hvis dette hadde skjedd en sjelden gang, alle kan tåle å bli redde en gang eller to i løpet av året. Men se for deg at du er oppriktig redd hver gang du går utenfor døren - og i tillegg kan det rett som det være komme skumle folk på besøk også, så du kan ikke en gang føle deg ordentlig trygg i eget hjem.

Dette er ikke en hun som bør omplasseres. Da må det i så fall være til noen som bor på en gård langt fra folk hvor hunden kan leve i fred uten å treffe på noen, verken inne eller på tur. 

Hvis dere velger å beholde, så vil jeg på det sterkeste anbefale at dere tar kontakt med en oppdatert atferdsterapeut som bruker moderne metoder og få hjelp og verktøy til å jobbe med dette videre. Kanskje også kombinert med angstdempende medisin fra veterinær.

Dette. Kunne ikke fått vært mer enig. 
Du har god kompetanse ang. adferd,har jeg fått med meg 🙂 

[xinnia]

1 time siden, Vanlig fyr skrev:

Ehh nei, dominant sier kun om hunden er villig til å kjempe for status eller ikke 

En dominant hund behøver ikke å kjempe om status - ikke gidder den det eller. 

[Tabris]

20 minutter siden, Nettvenn said:

Dette. Kunne ikke fått vært mer enig. 
Du har god kompetanse ang. adferd,har jeg fått med meg 🙂 

Takk! Jeg synes jo det er kjempespennende, det er derfor jeg har tatt utdannelse og jobber innen det.

[Gjest Vanlig fyr]

16 minutter siden, xinnia said:

En dominant hund behøver ikke å kjempe om status - ikke gidder den det eller. 

Hunder er ikke mennesker. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Vanlig fyr skrev:

Hunder er ikke mennesker. 

Og du er verken en hund eller en ulv. 

Anonymkode: 29cf1...936

[Totto]

Føler jeg bare må svare da vi har en historie som ligner veldig. Vi fikk en Yorkmix, da 9 mndr,gammel, fra Gran Canaria. Han og to søstre ble av eieren levert til vetrinær for avliving rundt 4 måneder gamle. Disse hadde nok bare  vært en pest og plage for dem etter en tyvparring. Vetrinæren samarbeider med et pensjonert par, nordmenn som bor mesteparten av året der nede, å valpene ble satt i forsterhjem inntil sterilisering og vaksineringer var i orden før de ble tatt med til Norge. Vi endte da opp med en av disse skjønne valpene. Det var  et lite skrekkslagent vesen vi fikk i hus. Han turde  ikke se på oss. Neste dag fotefulgte han meg, å følte seg ganske trygg på meg, men mannen i huset fikk ikke klappe han før det var gått ca 6 måneder. Han var redd det meste og særlig fremmede. Ute på tur måtte vi ha god avstand til både mennesker og dyr, kom de for tett på kunne han snappe etter dem. Besøkende fikk forbud mot å se på han i det hele tatt og holde hendene i lomma. Smått om senn kom han selv smygende for å snuse på dem, men fortsatt ingen klapp eller øyekontakt. Vi introduserte smått om senn, noen av gangen, inn i livet vårt på samme måte. Vi hadde etter hvert en liten krets mennesker han ble veldig trygg på, å takler nå ganske godt nye mennesker. Han oppsøker dem nå selv!  De får til og med lov å løfte han og bære litt, de vi kjenner godt. Etter 4 år skaffet vi en oss en liten hund til. Denne er nå 14mndr. å har hjulpet mye for å bygge opp selvtillitten til den andre. Som du skjønner er dette tidkrevende arbeid å få en så engstelig hund trygg. Masse trygghet, tålmodighet og kjærlig må til. Er nok litt redd  det kan bli for mye i den sistuasjonen du er i nå.