Krevende hund og ny baby

[Gjest AvocadoMelon]

Det er veldig sårt og skrive dette og jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter... kanskje råd  

Jeg og samboer har hatt en hund nå i 6 år. En hund som hele tiden har vært krevende.. vi sosialiserte han godt med hunder og mennesker. Han var hele tiden var for fremmede men aldri aggressiv. Han kom i puberteten og gikk fra å være var til å gjøre mer utfall mot fremmede, ikke bare fremmede men også noen i familien som han aldri har likt. Han bjeffer og bykser mot fremmede og noen familiemedlemmer. Han er en hund som må ta ting i sin tid og at han for oppmerksomhet fra fremmede gjør han usikker. Vi har prøvd å sakt til folk som kom på besøk at ingnorer hunden. men det er ikke så lett når han står og bjeffer mot deg.. da har de gjerne satt seg ned å sett han inn i øynene og strekt frem hånden. Da er det gjort, du er herved nå en fiende av hunden. Han er mer usikker på menn. Vi valgte å kastrere han når han var 2 etter råd fra en hundetrener. Hunden har aldri bitt noen.

- Bjeffer på hunder på tur. Går bare overens med rolige hunder. Nå har vi ingen hunder å sosialisere han med noe som er trist. 

- Familemedlem (mann)  har nå etter 6 år endelig fått klappe hunden. Denne mannen har bare ignorert hunden i alle år og etter 6 år har hunden tenkt det var greit å selv ta kontakt. Mannen tenkte da at endelig at var hunden trygg på han og tok kontakt neste gang selv som resulterte i utfall.

Familemedlem (mann) har søkt oppmerksomhet fra hunden og vært litt hard mot han, hunden gjør utfall - bjeffer, bysker mot og knurrer på vedkommende. 

- Ei venninne som hunden var trygg på klappet han på magen en gang, dette likte han ikke og han gjør nå utfall mot henne.

- Eldre familemedlem som har begynt å gå rart har han begynt å knurre på.

- Vi kan ikke ha besøk av fremmede mennesker hjemme. 

Hunden stirrer veldig på mennesker han synes er truende... de sitter da for eksempel i sofaen og når de reiser seg gjør han utfall.

Mange tenker nok at vi gidder å holde ut med en så krevende hund.. Hjemme i trygge omgivelser med meg og samboer er han en trygg, hengiven, leken og glad hund. Noe som gjør at vi har holdt ut med resten av galskapen hans. 

Nå har vi fått en baby og det var mange tanker rundt hunden og åssen han kom til å være rundt babyen. Han har utrolig nok etter å ha vært litt usikker akseptert babyen.. men jeg er hele tiden usikker på han. Om han en dag gjør noe mot babyen.. og jeg merker at når hunden er ute av huset slapper jeg mer av med babyen.

Babyen gjør enda ikke så mye ut av seg men det er ikke lenge til h*n begynner å krabbe... jeg vil da aldri føle meg trygg på hunden. ( Noe man selvfølgelig heller ikke skal med en baby ) 

Man tenker at da er det vel bare og sette hunden bak en grinn eller på et annet rom eller noe.. dette ville gjort hunden veldig ulykkelig. Han er en skygge hund - en som alltid er der det skjer og sammen med oss. Har noen ganger måtte satt han på et rom da det plutselig kommer noen på besøk og dette resulterer i hyling, hopping på dør og bæsj og tiss inne på rommet. 

Om alt skulle gått greit med babyen og hunden at han akspeterte henne så føler jeg enda dette vil gå utover babyens barndom. Vi kan ikke invitere kjente med barn på playdate, eller invitere venner hjem fra barnehagen. Da kan ikke hunden være hjemme... 

Hunden har til nå styrt mye av livet vårt, vi har mistet mye sosialt men slått oss til ro med at sånn er det bare fordi vi er så utrolig glad i hunden. 

Ser jo nå når jeg skriver dette at dere kommer til å si avliv eller omplasser.. men det sitter så langt inne, jeg greier ikke å tenke på det uten å få tårer i øynene.. men jeg ser jo spesielt nå etter at babyen har kommet at dette hadde gjort livet vårt mye enklere. 

 

 

[AnonymBruker]

Dette høres fryktelig slitsomt ut, jeg hadde gitt den opp for lenge siden! 

Anonymkode: f6756...d0c

[Tabris]

Èn ting er hvor vanskelig dette er for dere og med tanke på ny baby, men det som også må telle her er hundens livskvalitet. Hvis hunden er så redd hver gang den ser et menneske på tur eller familimedlemmer på besøk, hvordan har hunden det da egentlig? Èn ting er hvis dette hadde skjedd en sjelden gang, alle kan tåle å bli redde en gang eller to i løpet av året. Men se for deg at du er oppriktig redd hver gang du går utenfor døren - og i tillegg kan det rett som det være komme skumle folk på besøk også, så du kan ikke en gang føle deg ordentlig trygg i eget hjem.

Dette er ikke en hun som bør omplasseres. Da må det i så fall være til noen som bor på en gård langt fra folk hvor hunden kan leve i fred uten å treffe på noen, verken inne eller på tur. 

Hvis dere velger å beholde, så vil jeg på det sterkeste anbefale at dere tar kontakt med en oppdatert atferdsterapeut som bruker moderne metoder og få hjelp og verktøy til å jobbe med dette videre. Kanskje også kombinert med angstdempende medisin fra veterinær.

[LadyGrey]

Får jeg spørre hvilken rase hunden er? 

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som denne hunden har det noe bra. Nå er baby liten, men etterhvert vil barnet vokse, gjøre mer ut av seg og få venner på besøk. Små barn som er like uberegnelige som hunden, og det blir nok ikke bedre for denne hunden.  Noen ganger så er det beste omplassering (til de rette folkene) eller avlivning det beste.. 

Anonymkode: 11b7f...d2f

[AnonymBruker]

Omplassering, enten av hunden eller barnet. 

Anonymkode: 8676b...762

[SoWhat?]

Den hunden dominerer noe helt sykt, og den er jo ikke god. Unnskyld at jeg sier det Ts, men hvordan tør dere i det hele tatt å ha den med en ukjent baby? Omplasser den hunden før babyen begynner å røre seg på egenhånd sier jeg bare!

Ja, jeg vet at dere er glad i den! Men her må dere bruke hodet okke som. Det er ikke en gang sikkert at den kan bli omplassert en gang. Men dere må seriøst tenke på babyen og dens framtid i første rekke. Jeg har medfølelse for deg,men må være ærlig. Beklager ❤️

[AnonymBruker]

Avliv. Hund, ikke baby. Føler jeg må presisere det i dette underforumet. 

Anonymkode: a74ba...2ad

[SoWhat?]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avliv. Hund, ikke baby. Føler jeg må presisere det i dette underforumet. 

Anonymkode: a74ba...2ad

😆

[AnonymBruker]

Så utrolig trist:( Den trenger så mye trening at det blir umulig for dere, så jeg ville rådført meg med en hundetrener før hunden blir avlivet. 

Anonymkode: 781a7...8b4

[Brimi]

Men hva vil du og samboeren din? Det er det viktigste her. Har dere funnet ut av hvorfor hunden er som den er?

[Gjest Vanlig fyr]

Man kan aldri vite siden hunder har personlighet slik som mennesker, men det virker som om du har en hund uten lederskap. Altså hunden tror at det er han som er flokkleder og skal derfor beskytte deg fra alt og alle. Jeg får inntrykk av at du har en brukshund? 

Som sagt, man kan aldri vite men jeg tipper mosjon og klart lederskap er hva hunden trenger.

[AnonymBruker]

Jeg hadde kontaktet atferdsspesialist på hund før jeg hadde tatt noen videre avgjørelser vedrørende hunden. 

Anonymkode: 0dc0a...8fa

[HerKommerMummi]

3 minutter siden, Brimi skrev:

Men hva vil du og samboeren din? Det er det viktigste her. Har dere funnet ut av hvorfor hunden er som den er?

Nei, det er ikke det viktigste. Det viktigste er at babyen er 100% trygg og det er den ikke nå! Avlive er det eneste fornuftige her!

[LadyGrey]

1 minutt siden, Vanlig fyr skrev:

Man kan aldri vite siden hunder har personlighet slik som mennesker, men det virker som om du har en hund uten lederskap. Altså hunden tror at det er han som er flokkleder og skal derfor beskytte deg fra alt og alle. Jeg får inntrykk av at du har en brukshund? 

Som sagt, man kan aldri vite men jeg tipper mosjon og klart lederskap er hva hunden trenger.

Ut i fra det TS skriver så er hunden redd og usikker. Har ingenting verdens ting å gjøre med lederskap, flokk eller dominans. Hunden prøver kun å beskytte seg selv, den gjør utfall og bjeffer. 

[AnonymBruker]

Kontakt en god hundeskole. Der kan de hjelpe deg og hunden din. 

Anonymkode: ef7d3...b7d

[Gjest Hummel34]

Det vil ikke være forenelig med å ha denne hunden i ett småbarnsliv. Tenk bare på besøk, sykkel, leker, ski, plutselig løper ungene, hopper og danser. Skriker ut... unger er uforutsigbare. Tenk hvis en skulle sparke en leke bort i han eller noe. 

 

Dette vil redusere livskvaliteten dere så enormt: ungen fortjener ett normalt liv den også. Redd dette er en hund som vil slite med å bli omplassert 

[Brimi]

1 minutt siden, HerKommerMummi skrev:

Nei, det er ikke det viktigste. Det viktigste er at babyen er 100% trygg og det er den ikke nå! Avlive er det eneste fornuftige her!

Hunden har akseptert babyen og er dermed trygg. Ihvertfall akkurat nå. Dermed har de, enn så lenge, mulighet til å prøve å endre på hva det er som gjør hunden utrygg.

[Gjest Vanlig fyr]

6 minutter siden, Snorkfrøken said:

Ut i fra det TS skriver så er hunden redd og usikker. Har ingenting verdens ting å gjøre med lederskap, flokk eller dominans. Hunden prøver kun å beskytte seg selv, den gjør utfall og bjeffer. 

Det er din mening, som du presenterer som fakta. Du har ingen peiling på hva hunden tenker eller føler. 

[SoWhat?]

3 minutter siden, Snorkfrøken skrev:

Ut i fra det TS skriver så er hunden redd og usikker. Har ingenting verdens ting å gjøre med lederskap, flokk eller dominans. Hunden prøver kun å beskytte seg selv, den gjør utfall og bjeffer. 

Og du har god greie på hunder? Hvis du ikke ser at denne hunden er sykt (bokstavelig talt) dominerende, så vet ikke jeg. Den er helt klart lederen i hjemmet, og hadde dette vært redsel og usikkerhet, så ville den ha angrepet noen, og ikke kun gjort utfall. Men det er noen + her.