Hvordan godta at man er asosial?

[AnonymBruker]

Er det flere her som føler en slags sorg over at man er asosial?

Jeg får fort nye venner, men mister de like fort som jeg fikk dem. Og det står bare på meg. Jeg synes det holder å møtes 1 gang i løpet av en måned, maks. Jeg "liker" ikke bilder på Face og jeg bruker sjeldent Snap. Jeg kan bruke dagevis på å svare på meldinger og skjønner jo selv at jeg er en dårlig venn sånn sett. Jeg trenger bare ekstremt store doser alene-tid.

Men jeg ønsker å orke alle de tingene man forventer av venner i dag. Jeg vil så gjerne finne på flere ting med vennene mine enn jeg gjør, men har virkelig ikke energien til det. Det er sårt når jeg skjønner at et vennskap er over, når jeg har mistet en eller flere personer jeg likte å bli kjent med.

Jeg vil så gjerne, men orker ikke. Er vi fler?

(Jeg har noen venner fra jeg var liten. Vi har egentlig vokst fra hverandre, men jeg prøver så godt jeg kan å holde liv i vennskapene fordi jeg er redd for å bli helt alene. Har ikke familie og ønsker ikke barn.)

Anonymkode: 2facf...b99

[AnonymBruker]

Jeg synes alt hadde vært greit med unntak av at du ikke svarer på meldinger. Ellers burde du si fra til folk at du er slik, da er det lettere å forstå. 

Anonymkode: 936c3...4eb

[Chantielle]

Hvordan godta at man er asosial...tja,jeg forsøkte å bli mer sosial,men det ble kun slitsomt,tappet meg for energi.Var en lettelse når jeg 'bestemte' meg for at det er viktig at man er som man er,ikke streber etter å endre seg for å tilpasse seg andre De som kjenner meg,godtar meg og at det er slik det er.Gode venner gir hverandre 'rom' for det å være noe 'annerledes' enn hva de feks selv er.Det samme gjelder selvsagt for meg ovenfor dem,de har sine 'greier' de også.

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært helt greit å møtes en gang i mnd, ikke aktiv på fb, Snap etc, men om du ikke svarte på meldinger før det var gått flere dager, og da kun med en avvisning, ville jeg jo tenkt du ikke var særlig interessert i vennskap.

Du bør nok forklare vennene dine dette! Da er det iallefall mye større sjanse for at de ikke forsvinner. Og legg til at du liker å bli kjent med dem, Selvom du ikke orker å være så sosial som mange andre. Du får jo venner lett, så du har sikkert mange gode egenskaper de setter pris på.

Og pass på at selv om du ikke svarer så fort eller orker noe så ofte, så tar du initiativ i blant selv også. Det er iallefall veldig viktig for meg at jeg ikke er den eneste som viser interesse og initiativ, da regner jeg simpelthen med at jeg ikke er så viktig for den andre personen (med mindre h*n har forklart meg noe som forandrer det inntrykket). Slik jeg leser innlegget ditt hadde det altså ikke vært fordi du er for lite sosial jeg (evt) hadde forsvunnet, men fordi jeg hadde tolket det som manglende interesse / ønske om gjensidig vennskap fra din side.

Anonymkode: 1248c...993