Få barn nummer 3, ja eller nei?

[AnonymBruker]

Har to barn og er i tvil om vi skal ha flere eller ikke. Nå har vi en på to år og en på ett år. Vi ønsker ikke ett til barn akkurat nå, men kanskje om noen år. Hva gjorde at dere bestemte dere for nummer tre? Fordeler/ulemper med det? Det gjelder for så vidt dere med kun to barn også, hva var grunnen til at dere ikke valgte og få en til? Blir man noen gang helt ferdig med barn? Tenker man at nok er nok? 

Vi trenger ikke bestemme oss enda heldigvis, men ønsker og tenke nøye gjennom dette. Vi er i midten av 20-årene, så har god tid sånn sett. Men blir også litt usikker på om man bør vente så lenge, da aldersforskjellen vil bli større for hvor lenger vi venter... Redd det skal bli for mange år i mellom til at de skal få mye glede av hverandre. Ser at de vi har leker mer og mer sammen og aldersforskjellen er ikke så stor, så tenker de vil være på samme sted etterhvert....

Anonymkode: a64c8...340

[Nerine_]

Har tre barn, og jeg/vi følte at nok er nok etter nummer tre. Jeg tror det er tilfeldig om søsken leker godt sammen når aldersforskjellen er liten, våre gjør sjeldent det. Om dere ikke føler dere sikre, ville jeg ventet og sett. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nerine_ skrev:

Har tre barn, og jeg/vi følte at nok er nok etter nummer tre. Jeg tror det er tilfeldig om søsken leker godt sammen når aldersforskjellen er liten, våre gjør sjeldent det. Om dere ikke føler dere sikre, ville jeg ventet og sett. 

TS: 

Har du barn med større aldersforskjell enn ett år? Hvordan glede har de av hverandre? 

Anonymkode: a64c8...340

[AnonymBruker]

Kjekt med ca 2 år mellom. Vi stoppet på 3, det bare føltes rett. Jeg kunne ikke orket verken en til graviditet, en til fødsel el en tilbarseltid til. Forstår heller ikke hvordan vi skulle klart å følge opp flere ettersom de vokser til.

Anonymkode: 882c2...7ad

[Nerine_]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: 

Har du barn med større aldersforskjell enn ett år? Hvordan glede har de av hverandre? 

Anonymkode: a64c8...340

Har to år mellom to av våre, de er såpass ulike at de kun leker litt sammen. De kan spille litt playstation innimellom, men det er det. Sånn generelt, så er det mer krangling enn leking🙄 men hadde de hatt flere like interesser hadde aldersforskjellen vært helt super. Hadde jeg skulle tatt valget på ny, hadde jeg kanskje satt pris på en ny babyepoke som ikke kom så tett på de, men det blir bare "synsing". 

Endret 30. desember 2018 av Nerine_

[Lusetrollet]

Vi valgte å få nr 3 da de to eldste gikk på småskoletrinnet. Var ikke klar før det. De to eldste er til god hjelp, og finner ofte på ting med lillebroren. Lillebroren synes storesøskene er de kuleste i verden. Så tross noen års aldersforskjell har de mye glede av hverandre. Lillebroren har sklidd inn i de rutinene som var, og er med på det som skjer. Kjekt med storesøsken som kan være til hjelp under småbarnsperioden. Får min del hadde det blitt for mye stress med 3 tette, orket ikke tanken på fler da de to eldste var små. Studerte i tillegg, så det passet ikke med fler i den perioden.

[AnonymBruker]

Vi valgte å stoppe etter to sønner. Verdens flotteste gutter, men vi føler oss helt ferdige med barn. De er i dag 7 og 4 år. 

Anonymkode: 6962e...c25

[AnonymBruker]

Vent med å ta avgjørelsen om et par år. Da har dere bedre grunnlag for hvordan dere ser ting foran dere.

Anonymkode: 4345e...a49

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vent med å ta avgjørelsen om et par år. Da har dere bedre grunnlag for hvordan dere ser ting foran dere.

Anonymkode: 4345e...a49

Enig! Midten av tjueårene og to barn under to år, dere har jo god tid til å finne ut hva som passer dere! Det er ikke slik at jo tettere barn jo bedre søskenforhold.

Så vent og se. Vi endte på fire, og da yngste var født følte vi oss 100% ferdig.

Anonymkode: 8eb7c...378

[AnonymBruker]

Vi har fått tre barn i løpet av 5,5 år. Vi følte oss rett og slett ikke ferdig med to, og vi syntes det var lite stress og bare kos med de to vi hadde.

Nå er nr.3 snart ett år, og vi har  forsåvidt kommet mer ovenpå og føler vi mestrer det nå, men dette året har vært tøft. 

Hovedgrunnene til det, er at de to eldste har blitt eldre og krever mer enn de gjorde da vi bestemte oss for å prøve å få en til (De var 4 og nesten 2 da vi ble gravide).

I tillegg har det å få tre barn gjort vår økonomiske situasjon mye vanskeligere. Vi måtte kjøpe større bil- 7-seter, fordi vanlig 5-seterbiler ikke har plass til tre småbarnsseter ved siden av hverandre. Det har 7-setere. Og det er dyrt. Vogna vi brukte til de to første måtte byttes ut, og vi ser også at boligen vi bor i nå blir veldig trang, og må derfor oppgradere til større hus. Det koster.

Vi valgte også permisjon med 80% lønn for å få lengst mulig permisjon- og det ville jeg aldri gjort igjen. 

Nå har vi valgt å få barn senere enn dere (vi var 33 da førstemann kom), så vi kunne ikke vente med nr 3, syntes vi. Jeg vet ikke hva vi ville gjort om vi var yngre, men om vi tenkte og følte som nå, ville vi tenkt at det er koselig å ha søsken nært i alder. Men nå følte vi jo oss også klare for en til. Dersom dere, TS, ikke gjør det, bør dere vente og se an.

 

Masse lykke til uansett hva dere bestemmer dere for 

Anonymkode: 736c5...82b

[AnonymBruker]

Her har vi nr.2 på vei. Det vil være to år forskjell på barna når minste blir født. Jeg kan se for meg enda fler barn etterhvert, men om det kommer fler blir isåfall alderforskjellen mellom nr.2 og 3 større enn mellom 1 og 2. Jeg blir så dårlig under graviditeten, og orker ikke tanken på en runde til allerede snart igjen. Så jeg tenker minst fem år i mellom nr.2 og eventuelt nr.3.

Anonymkode: e47b0...098

[AnonymBruker]

Vi hadde aldri orket tre små i bleier. Her fikk vi førstemann veldig tidlig i forholdet og alder. Og så fikk vi to små mange år etterpå. Synes det er nok med en tenåring og en på  1år  og en på 3 år. I deres tilfelle ville jeg kanskje ventet til yngste vår 3-4 år. Dere er jo så unge så ville ikke stresset. Husk at dere skal leve og nyte livet litt mens barna vokser opp. Ikke bare leve i en boble med kontakt rutiner og hverdagsmas. 

Anonymkode: 7788c...e29

[AnonymBruker]

Vi har fire, men kunne med fordel stoppet på to. 

Elsker ungene mine, men har helt mistet meg selv i morsrollen  

Mange barn er dyrt, og selv om vi tjerner likt som folk flest, så går vi sjelden i store pluss når mnd er slutt. 

Anonymkode: ee065...304

[AnonymBruker]

Har fire. veldig glad for det.Var mykje arbeid men så kjekt nå som dei begynner å bli store. Ser og at det er jentene som tar mest initiativ til at alle fire skal vere saman( to er utflytta)Har sjølv berre eit søsken og synest det er litt stusselig. 

Anonymkode: 482fe...158

[Arkana]

Vi ønsket oss alltid tre barn. Har ikke noen god grunn til hvorfor, to var bare for lite og fire for mange. Vi valgte å få dem tett og er veldig glad for det. Etter nr 3 følte jeg meg ferdig, igjen egentlig ingen spesielt god grunn til det, vi er bare fornøyde med barneflokken slik den er nå.  Dere trenger jo ikke bestemme dere nå. La tanken modnes så vil dere nok komme til et punkt hvor enten lysten på en til blir stor nok eller hvor dere føler at det er bra nok som det er.  

[AnonymBruker]

Vi stoppet på to. Til tross for at barna alltid har vært medgjørlige og greie, så var er det nok. Jeg ønsker å gi god oppfølging til barna mine, og ved siden av å ha en karriere og et godt samliv med mannen min, så holder to barn for oss.

Selv om det finnes fordeler med tre barn, så finnes det også fordeler med to. Eksempelvis skal det ikke undervurderes hvor herlig det er å ha en voksen per barn. Dette blir veldig tydelig når vi er på ferie, men også i hverdagen hjemme: Dersom det er svømmestevne og danseoppstilling samme kveld, så kan foreldrene dele seg slik at begge barna får en voksen blant publikum. Dette hadde selvsagt ikke vært mulig om et tredje barn hadde basar med korpset samme kveld. Det er også svært praktisk med alle mulige "pakkeløsninger" for familier, som ofte er beregnet på en familie med to voksne og to barn.

Angående aldersforskjell så vil jeg påpeke at min bror og jeg lekte svært mye og veldig bra sammen i barndommen, og det er nesten fire år mellom oss. Så man kan leke godt med noen år mellom også. Men nå var jo dette på 80-tallet, og man lot seg kanskje underholde lettere på den tiden

Anonymkode: 8e05c...873

[blomst12]

Vi har 3 barn. To tette og siste som kom e3år etter.  Eldste er 4,5 yngste er 4 mnd. Som ei over her sa så følte jeg 2 var lite og 4 mye. Selvom siste var litt planlagt så har jeg alltid ønska meg 3. Og overgangen fra 2 til 3 er til nå heeeelt uproblematisk. Var tøffere for vår del fra 1 til 2 barn!

Men dere trenger absolutt ikke bestemme dere ennå nei!

[AnonymBruker]

Vi har nok med to!

Anonymkode: 8c577...f79

[AnonymBruker]

Vi valgte å stoppe på to, av flere grunner.

1. Vi synes babytida er mer slitsom enn koselig.

2. Jeg blir veldig dårlig av å være gravid (og det er da vanskelig å følge opp de barna man allerede har).

3. Vi ønsker å ha tid til å følge opp de to vi har, og samtidig å tid til oss selv, tid til trening og hverandre.

4. Det ville vært mye vanskeligere å få barnevakt til alle barna hvis vi hadde hatt tre stykker. (Vi er heldige som har barnas besteforeldre i nærheten, og de passer gjerne begge to ved behov.)

Må legge til at våre barn har et veldig nært forhold og leker mye sammen, selv om det er tre år mellom dem. Det er nesten så jeg ville vært redd for at et søsken til ville ødelagt for det fine forholdet de har.

Anonymkode: 814d6...dcd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke slik at jo tettere barn jo bedre søskenforhold.

Veldig viktig kommentar, virker som de fleste tror at for å få glede av hverandre og ha et tett forhold så må de ha færrest mulig mnd/år mellom seg. 

Anonymkode: 08dcf...e33