1 barn

[Gråtass]

Til alle dere som har bare 1 barn...angrer dere på valget ? Vi har en datter på 6år. Bor langt unna andre barn,flytting er uaktuelt. Hun har SFO etter skolen så får lekt med andre barn i ukedagene. Men ferier og helger er utfordrende. Vi fikk bare henne,og sånn ble det. Enkelte korte øyeblikk ønsker jeg at hun hadde søsken,da jeg se hun fort kjeder seg bare sammen med oss. Vi finner på ting i helger og feirer,men det er jo ikke det samme som å leke med andre barn. Ønske ikke å være den mamman som alltid invitere mitt barn på besøk til andre....så langt i høst har ingen spurt om å få komme på besøk eller å bli med henne hjem. Jeg er villig til å kjøre henne lenger for besøk og jeg holder huset åpent for venner som vil komme.....jeg inviterer stort sett annenhver dag,men ingen kommer. I helgene  har alle planer med sine 2+barn. 

Hender det at du/dere angrer på valget om kun å få 1barn? 

[Nerine_]

Jeg har tre barn, men velger å svare siden jeg tenker at den delen med å invitere andre er relevant. Det er ofte begrenset hvor lenge søsken "gidder" å leke med hverandre, det gjelder iallefall våre. Våre er veldig ulike i forhold til interesser, så de kjeder seg fort selvom de er tre stykker. Her vi bor er det 2-3 områder der det bor masse barn, og alle leker med alle. Vi bor er stykke vekk fra disse plassene og opplever også dette med at våre ikke har noen å leke med i helger. Føler at jeg ikke kan spørre og "mase" hver eneste helg. Jeg savner hvordan det var før, når ingen hadde planer 24/7. Så jeg tenker at dere fort kunne hatt de samme tankene dere har idag, selvom dere hadde hatt flere barn. 

Endret 30. desember 2018 av Nerine_

[AnonymBruker]

Jeg har to, men hadde jeg ikke fått nummer to hadde jeg vært fornøyd med bare et barn. De er ikke like gamle, men tett i alder. De er ulike og krangler forholdsvis mye. Innimellom leker de sammen, men det meste av tiden har vi to veldig ulike barn med to veldig ulike behov. Når man har bare et barn er det mye enklere å følge opp alt mulig. Jeg angrer virkelig ikke på å ha fått to barn for jeg elsker dem begge to, men noen ganger tenker jeg på hvor mye lettere og roligere livet var med bare et barn. Det var også ganske fælt å føle på at man faktisk har mye mindre tid med barnet sitt fordi nummer to krever også sitt. 

Anonymkode: f8c83...b51

[AnonymBruker]

Ja, det hender at jeg angrer, men samtidig kunne jeg ikke gjort noe annerledes, siden jeg ikke har helse til å ta vare på flere. Vi har vært heldige, vi har flere barn i nabolaget, samt at bestevennen til barnet vårt er attpåklatt, slik at de på en måte har litt av det samme behovet for å ha jevnaldrende å være sammen med. Likevel hender det selvsagt at alle er opptatt i helger og ferier.

Vi inviterer nesten alltid med noen når vi skal på ting som kino, svømmehall osv for at vårt barn også skal få dele slike opplevelser med andre barn. Og til sommeren skal bestevennen være med oss på ferie, noe de gleder seg veldig til. Slike ting har selvsagt blitt lettere å få til etter hvert som de har blitt større, og de tar ofte initiativ til å spørre om det selv også nå.

Anonymkode: 03386...e2f

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og har hatt det kjempe fint! Har ikke hatt masse venner, men noen få, og gode foreldre som stilte opp som «lekekamerater». Syns det høres ut som at du gjør alt riktig og flott at du tilrettelegger for, og åpner huset for venner. 

Anonymkode: c5fd4...78f