Bryte m familien - erfaring ?

[AnonymBruker]

Noen som har valgt å bryte 100% m sin familie ? 

Anonymkode: 14105...d12

[Molimaki]

Hei.

Jeg har ikke lenger kontakt til min familie. Hverken mor, søsken, onkler, tanter, søskendebarn etc. Min far er her desverre ikke mere, han døde i 1996.

Jeg har ikke hatt en god oppvekst, og min mor fortsatte sin behandling af meg til trods for, at jeg er voksen, så for 2 år siden sagde jeg stop, og har ingen kontakt haft siden. Savner noen gange det å ha en familie, men savner ikke min familie.

 

[AnonymBruker]

Jeg har brutt 100% fra min pappa. Han har ikke vært sammen med mamma siden jeg var baby og jeg var der annenhver helg og litt i ferier. 

Han er en person som aldri skulle hatt ansvar for barn. Han misbrukte meg, mishandlet med psykisk og fysisk gjennom hele barndommen. Brøt med han da jeg var 16 etter å ha brutt sammen forran mamma som aldri hadde sett tegn på noe, jeg var tynget av skyld på grunn av ting pappa sa, så jeg skjulte det så godt jeg kunne, helt til jeg innså at alt dette var feil. 

Han forsøkte å ta kontakt med meg gjennom mamma flere ganger, men hun har hele veien sagt at dette er mitt valg og at hun ikke kommer til å gi min kontaktinfo eller annen info om meg til han. 

Jeg savner han ikke et øyeblikk. Har også byttet etternavn for at han ikke skal finne meg. 

Anonymkode: 9fdbc...090

[AnonymBruker]

Jeg blir psykisk nedbrutt av min familie.  

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Er glad i de og ønsker jo å bli anerkjent av de men nei. 

Anonymkode: 14105...d12

[Lauge]

Jeg har kontakt med tanter og onkler på mors side, men resten av familien snakker jeg ikke med. Far og hans familie har jeg 0 kontakt med. Mor sender meg en melding kanskje en gang i året, og søsknene mine treffer jeg aldri. 

Jeg er oppvokst med psykisk og fysisk mishandling, omsorgssvikt, m.m, så jeg har det helt klart bedre uten dem. 

[AnonymBruker]

Sikkert ikke svaret du er ute etter, men jeg er litt ute etter svar selv. Har selv ønske om å bryte mer kontakt med min far. Han har "mishandlet" psykisk i alle år. Og spesielt etter jeg fikk barn for 3 år siden. Prøver og kjøpe meg og min søster med penger, og hvis vi tar i mot bruker han det mot oss senere. Jeg arvet leilighet og han har kjøpt bil. Jeg har aldri spurt om noen av delene. Og nå bruker han det mot meg for alt det er verdt. Og det er ufattelig utmattende for meg. Jeg har nå kun kontakt med han for barnet mitt sin skyld, men jeg liker ikke at han er så mye alene med henne, da han mener alt jeg gjør i oppdragelsen er feil, så han skal fikse alt på et par dager i mnd. Det er også vanskelig når min søster vil være med han og øvrig familie på farssiden har selskaper osv. Og da han kommer på besøk en gang i mnd og har ikke noen annen plass å være enn hos oss. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat der. Jeg ønsker ikke at han skal bo hos oss. Men som sagt, vi snakker aldri sammen utenom da og han kommer kun for å være med barnebarnet. Jeg høres utakknemlig ut, men det ligger så mye mer bak enn det jeg skriver. 

Anonymkode: ef5ec...bae

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir psykisk nedbrutt av min familie.  

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Er glad i de og ønsker jo å bli anerkjent av de men nei. 

Anonymkode: 14105...d12

Jeg har det akkurat likt som deg på prikken... helt jævlig og jeg dør litt for hver dag som går... 💔

Anonymkode: 36c14...97e

[AnonymBruker]

Til alle dere andre som har lite eller ingen kontakt med familie..

hvordan løser dere hverdagen deres? Jeg er dessverre ufør så har ikke sosialt nettverk på jobb og heller ikke noe venner. 

Er dere da heldige at dere har en god jobb og mange gode venner slik at dere ikke savner det? 

 

Anonymkode: 36c14...97e

[Gjest BearMama]

Ja.

[Lauge]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til alle dere andre som har lite eller ingen kontakt med familie..

hvordan løser dere hverdagen deres? Jeg er dessverre ufør så har ikke sosialt nettverk på jobb og heller ikke noe venner. 

Er dere da heldige at dere har en god jobb og mange gode venner slik at dere ikke savner det? 

 

Anonymkode: 36c14...97e

God jobb og godt nettverk, men jeg er ikke heldig. Jeg har jobbet hardt for å få den jobben jeg har, og jeg har vært ganske på og aktiv sosialt for å kunne kompensere for manglende familie. Så heldig, nei

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg blir psykisk nedbrutt av min familie.  

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Er glad i de og ønsker jo å bli anerkjent av de men nei. 

Anonymkode: 14105...d12

Jeg følte det slik før, men har kuttet familien helt ut. I mange år ventet og håpet jeg at de skulle forandre seg, men det kommer aldri til å skje.

Ekte anerkjennelse kan bare komme fra mennesker som behandler deg bra.

16 hours ago, AnonymBruker said:

(...)Jeg høres utakknemlig ut, men det ligger så mye mer bak enn det jeg skriver. 

Anonymkode: ef5ec...bae

Det er ikke utakknemlighet å sette grenser for noen som prøver å "kjøpe" deg med dyre gaver du ikke ønsker.

Gavene du blir påtvunget har en høy pris: "Evig takknemlighet og lydighet".

Anonymkode: 690ce...aa5

[AnonymBruker]

Jeg brøt kontakten med min far og stemor, 3 søsken når jeg var ca 18 år. Han har aldri tatt del i livet mitt som barn, det var stemor som presset ham til å ha kontakt. 

For meg har dette vært vanskelig som barn da jeg alltid lurte på hvorfor han ikke ville ha noe med meg å gjøre og jeg skapte en illusjon av at han var nesten en «superhelt». Så kom den dagen jeg prøvde å ha kontakt med den familien, for å si det kort så er jeg glad jeg ikke vokste opp med den paranoide, sinte psykopaten han er. Tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv som den perioden jeg var i kontakt med ham. 

Mamman min har aldri sagt noe stygt om han, men jeg mistenker at han var langt i fra snill med henne når de var sammen. 2 av 3 av søsknene mine har alvorlige psyk. Diagnoser og jeg er ikke i tvil om at oppveksten deres er årsaken. 

Faren min fortalte meg som 17 åring at jeg bare kunne glemme å Arve noe fra ham, for alt han eier skulle stå på kona hans( veldig merkelig å si når jeg nesten ikke visste hva arv var på den tiden) samt skrev store lønnsbeløp på med for å få ut penger og betalte ikke skatt av de, så jeg ble som 17 åring skyldig 50000 i skatt ++++

så for meg er det best at den delen av familien min ikke er i livet mitt...

 

Anonymkode: 17185...ab3