Hvorfor er ikke dette et alternativ for fedme

[mjaus]

En ting jeg lurer litt ekstra på er hvorfor ekstremt overvektige, altså folk som er snakk om kan få alle slags helseproblemer snarest mulig ikke får noe akutt hjelp. 

Når folk som sliter med ekstrem undervekt/anorexi og diverse blir med engang tatt hånd om og helsetjenester setter i gang å jobbe for dem. kanskje bli innlagt å slikt for å lære dem gradvis opp til å spise mer å finne ut av problemet deres, men hvorfor gjelder ikke dette ekstremt overvektige heller. det finnes ofte mange grunner til at ekstremt overvektige spiser som de gjør. Depresjon foreksempel. trøstespising. begge deler er jo spiseforstyrrelser. men hvorfor blir det ikke gjort tiltak for overvektige, at de blir "tvangs" innlagt for å begynne å gå ned i vekt eller få orden og stell på livet sitt.

Dette har jeg helt aldri skjønt, hvorfor om en sykelig overvektig person er innom legen så blir den bare fortalt at "nei du burde begynne å spise sunnere" så får den gå ut igjen å leve "normalt" mens om en sykelig undervektig person går inn til legen så er det tiltak snarest mulig, hvorfor er helsen til undervektige "vitkigere" enn overvektige sin

Hva er deres tanker rundt dette? 

[Thyra]

Ekstremt undervektige som ikke spiser har større akutt dødsrisiko enn overvektige. Overvekt er farlig over tid. Er kroppen underernært nok kan man dø på kort sikt. 

[AnonymBruker]

Mine tanker rundt det? 

jeg tenker: gratulerer. Du har visst brukt nøtten din og vil ha respons på hjernen din. 

Jeg lurer på, når du observerer noe, tar du med alle de 100.000 variablene med i betraktning? Eller føler du deg stolt over å catche et ‘dilemma’, for å belyse, hva da? At du klarer å sammenligne?

Da har du en lang vei å gå. Du må også sammenligne hjertevafler og traktorvafler. 

Er det urettferdig at vi forbinder vafler med hjerteformet utgave, eller  burde noen fortelle dem om at traktorvafler finnes? 

Sånn for å øke nivået. 

Anonymkode: 9ee7e...c30

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine tanker rundt det? 

jeg tenker: gratulerer. Du har visst brukt nøtten din og vil ha respons på hjernen din. 

Jeg lurer på, når du observerer noe, tar du med alle de 100.000 variablene med i betraktning? Eller føler du deg stolt over å catche et ‘dilemma’, for å belyse, hva da? At du klarer å sammenligne?

Da har du en lang vei å gå. Du må også sammenligne hjertevafler og traktorvafler. 

Er det urettferdig at vi forbinder vafler med hjerteformet utgave, eller  burde noen fortelle dem om at traktorvafler finnes? 

Sånn for å øke nivået. 

Anonymkode: 9ee7e...c30

hæ?

Anonymkode: 2dc26...46a

[mjaus]

8 timer siden, Thyra skrev:

Ekstremt undervektige som ikke spiser har større akutt dødsrisiko enn overvektige. Overvekt er farlig over tid. Er kroppen underernært nok kan man dø på kort sikt. 

En 45 år gammel mann på 260kg har like stor akutt dødsrisiko

[282_NaughtySpark]

Fordi dødeligheten ved overvekt er langsommere enn dødeligheten ved undervekt.

Ingen vil hjelpe en person som spiser seg i hjel, mens alle vil, i det minste prøve, å hjelpe en person som er tydelig syltynn og undervektig.

Forstå det den som kan.

[AnonymBruker]

De som har ordentlig fedme får jo operasjon eller oppfølging av det offentlige. Å være sykelig undervektig er mye farligere enn å være litt overvektig (som faktisk nesten de fleste er)

Anonymkode: e849f...041

[mjaus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som har ordentlig fedme får jo operasjon eller oppfølging av det offentlige. Å være sykelig undervektig er mye farligere enn å være litt overvektig (som faktisk nesten de fleste er)

Anonymkode: e849f...041

nå snakket jeg ikke om "litt overvektig" som jeg skrev, sykelig overvektig sånn spesielt menn i 40 års alderen har jo risiko for å dø når som helst. å jeg kjenner til en jeg han får ikke noen hjelp eller oppfølging, bare der han får stikke innom sykehuset i ny og ned å veie seg osv men synes det er ikke nok. i tillegg er han altfor overvektig til å bli operert pga narkose kan drepe han. Jeg personlig synes han burde fått daglig oppfølging av hva han spiser å hvor mye han er i aktivitet osv

[Nerine_]

2 timer siden, mjaus skrev:

En 45 år gammel mann på 260kg har like stor akutt dødsrisiko

Hvor har du der fra at en mann på 260kg ikke får hjelp fra det offentlige? 

Men igjen er man undervektig nok kan kroppen si stopp neste sekund. Og dette kan ha skjedd på meget kort tid. Selvom en overvektig såklart kan få hjerteinfarkt akutt, har ikke veien dithen vært like hurtig som for en ekstremt undervektig. 

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, ts, har tenkt på det mange ganger. 

Er selv veldig tjukk, veier 150 kilo, 180 høy, bmi i høyeste klasse. Da jeg var 30 kilo lettere ba jeg nærmest på mine knær om å bli henvist til overveltsklinikken. Nei, det var uaktuelt da jeg ikke har noen tilleggssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes osv. Legen sa «du er ung, det er lett å gå ned i vekt» og så ga hun meg SERIØST en lapp med linken «matprat.no». For å ikke glemme at hun skrev ut «dritepiller» til meg som var 17 år. Ingen hjelp da nei! Kunne endret mye. 

Nå er jeg i 20-årene og fikk etter tredje forsøk en henvisning til overvektsklinikken. Men helt ærlig, det utgjør ingen forskjell. Det er ikke mye hjelp for de tjukke i dagens samfunn. Jeg får time hos overvektsklinikken kanskje hver 3 måned. Der jeg får beskjed om «du kan spise sånn, ikke sånn» osv. Ting man egentlig vet, men som er vanskelig å gjennomføre. 

Så nei.. ikke vet jeg. Man må tydeligvis gjøre alt sånn selv. Undervektige får mye bedre oppfølging. Eneste de tilbyr er operasjon og det er for risikabelt  

Anonymkode: 4e36a...63a

[AnonymBruker]

3 timer siden, mjaus skrev:

En 45 år gammel mann på 260kg har like stor akutt dødsrisiko

Sannsynligvis vil han ikke falle død om uten forvarsler fra kroppen i forkant, som fks nyresvik, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, slag, uregelmessige hjerteslag, etc etc. En svært undervektig kan falle død om helt plutselig, i veldig mange tilfeller grunnet hjertestans.

Anonymkode: a698b...ecc

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Nerine_ skrev:

Hvor har du der fra at en mann på 260kg ikke får hjelp fra det offentlige? 

Men igjen er man undervektig nok kan kroppen si stopp neste sekund. Og dette kan ha skjedd på meget kort tid. Selvom en overvektig såklart kan få hjerteinfarkt akutt, har ikke veien dithen vært like hurtig som for en ekstremt undervektig. 

Men spiller det egentlig noen rolle hba som.dreper fortest? Bør man ikke forebygge? Hjelper man foreldre, hjelper man gjerne barna også.. 

Anonymkode: 4ca47...eea

[estrella]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg, ts, har tenkt på det mange ganger. 

Er selv veldig tjukk, veier 150 kilo, 180 høy, bmi i høyeste klasse. Da jeg var 30 kilo lettere ba jeg nærmest på mine knær om å bli henvist til overveltsklinikken. Nei, det var uaktuelt da jeg ikke har noen tilleggssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes osv. Legen sa «du er ung, det er lett å gå ned i vekt» og så ga hun meg SERIØST en lapp med linken «matprat.no». For å ikke glemme at hun skrev ut «dritepiller» til meg som var 17 år. Ingen hjelp da nei! Kunne endret mye. 

Nå er jeg i 20-årene og fikk etter tredje forsøk en henvisning til overvektsklinikken. Men helt ærlig, det utgjør ingen forskjell. Det er ikke mye hjelp for de tjukke i dagens samfunn. Jeg får time hos overvektsklinikken kanskje hver 3 måned. Der jeg får beskjed om «du kan spise sånn, ikke sånn» osv. Ting man egentlig vet, men som er vanskelig å gjennomføre. 

Så nei.. ikke vet jeg. Man må tydeligvis gjøre alt sånn selv. Undervektige får mye bedre oppfølging. Eneste de tilbyr er operasjon og det er for risikabelt  

Anonymkode: 4e36a...63a

Du vet sikkert om det, men sjekk ut frisklivssentrslen? Det er vår plan, se om vi kan være med på organisert trening (for tjukkaser) og kostholdskurs. Ironisk nok er jeg flink til kosthold, altså, jeg kan mye om ernæring og hva man skal gjøre. Jeg klarer bare ikke å gjennomføre det på egenhånd. Håper frisklivssentrslen kan hjelpe meg litt.

Som du sier, så er fastlegen dårlig hjelp..de kan veie meg en gang i mnd. Men det klarer jeg jo hjemme 😅. Mulig jeg er innafor operasjon, jada, da hadde jeg jo sikkert gått ned. Men jeg må jo fikse problemet i hodet, som gjør at jeg overspiser og har et destruktivt forhold til mat. Det vil jo ikke en operasjon løse 🙈. Da blir jeg jo sikkert bare tjukk igjen..etterhvert. 

[Nerine_]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men spiller det egentlig noen rolle hba som.dreper fortest? Bør man ikke forebygge? Hjelper man foreldre, hjelper man gjerne barna også.. 

Anonymkode: 4ca47...eea

Jo såklart er forebygging bedre enn å måtte behandle. Men man er jo selv ansvarlig for egen helse, og man må ta det vanskelige skrittet å be om hjelp. 

Endret 30. desember 2018 av Nerine_

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nerine_ said:

Jo såklart er forebygging bedre enn å måtte behandle. Men man er jo selv ansvarlig for egen helse, og man må ta det vanskelige skrittet å be om hjelp. 

Tenker nok at de som er sykelige overvektige møter større fordommer enn anoretikere. Vet av egen erfaring når jeg har vært hos legen (var ikke sykelig overvektig men var farlig nærme) for å snakke om overspising og hjelp (tenkte mer i lag av å bli henvist til spesialist av noe slag) var det jo bare at jeg måtte «spise mindre, kanskje gå uten mat et par dager og trene». Det var alt. 

Mens min venninne som sleit med anorexi hadde ikke nådd å bli sykelig undervektig før hun fikk masse hjelp og ble innlagt. Og selvfølgelig er jeg glad for at hun ble det  

Vi har ikke samme lege så kan jo være derfor, men møter større fordommer mot overvektige enn omvendt da. Merker det hos andre overvektige at de bare blir bedt om å skjerpe seg, mens undervektige må vi passe på. Begge (mener jeg) er like vanskelige å kurere, spesielt når man har gravd seg inn så dypt i det hullet de har. 

Anonymkode: f3949...a21

[AnonymBruker]

Sykelige undervektige mennesker med anoreksi har nok en del viljestyrke (som de bruker fei). Mennesker som lider av fedme blir nok mer stigmatisert, og blir kanskje sett på som "ute av kontroll", "fråtsende" osv. Jeg tror nok at folk flest føler mer sympati for noen som sulter seg ihjel, enn for noen som spiser seg ihjel. Selv om begge deler kan være livsfarlig, og overspisingslidelse er en høyst reell spiseforstyrrelse. Jeg tror nok også at sykelig overvektige mennesker (som lider av en spiseforstyrrelse), og mennesker som lider av overspisingslidelse generelt bør få psykologisk behandling, rettet mot de underliggende årsakene, i stedet for å kun få informasjon om hvordan de skal gå ned i vekt. Denne hjelpen bør kunne bli tilbudt før vekten blir livsfarlig, altså ikke når vekten har nådd et "krisenivå". Har man ikke en sykdom som forårsaker overvekten bør man få hjelp med motivering, ansvarliggjøring og tips til vektnedgang, men ikke psykoterapi. For da bør man egentlig ta seg litt sammen, og det er bare noe en selv kan gjøre. 

Anonymkode: 7d0e7...55f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg, ts, har tenkt på det mange ganger. 

Er selv veldig tjukk, veier 150 kilo, 180 høy, bmi i høyeste klasse. Da jeg var 30 kilo lettere ba jeg nærmest på mine knær om å bli henvist til overveltsklinikken. Nei, det var uaktuelt da jeg ikke har noen tilleggssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes osv. Legen sa «du er ung, det er lett å gå ned i vekt» og så ga hun meg SERIØST en lapp med linken «matprat.no». For å ikke glemme at hun skrev ut «dritepiller» til meg som var 17 år. Ingen hjelp da nei! Kunne endret mye. 

Nå er jeg i 20-årene og fikk etter tredje forsøk en henvisning til overvektsklinikken. Men helt ærlig, det utgjør ingen forskjell. Det er ikke mye hjelp for de tjukke i dagens samfunn. Jeg får time hos overvektsklinikken kanskje hver 3 måned. Der jeg får beskjed om «du kan spise sånn, ikke sånn» osv. Ting man egentlig vet, men som er vanskelig å gjennomføre. 

Så nei.. ikke vet jeg. Man må tydeligvis gjøre alt sånn selv. Undervektige får mye bedre oppfølging. Eneste de tilbyr er operasjon og det er for risikabelt  

Anonymkode: 4e36a...63a

De du søker finnes allerede. Grete rhode, vektklubb, lavkarbo.no etc. 

På disse finner du likesinnede med samme mål, oppfølging og veiledning. Det finnes også ernæringsfysiologer. 

Man må gjøre litt jobb selv. Jeg kan godt være din motiveringsvenn om du vil. Har akkurat startet på vektklubb med mål om 25 kg mindre. Har gått ned tre ganger før, men perioder med psykiske utfordringer fører til overspising. 

Anonymkode: 3c1b4...f0d

[AnonymBruker]

Jeg syns nettet og samfunnet flommer over av tips, råd, grupper osv for overvektige. Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse med høy dødelighet. Det er klart at helsevesenet prioriterer disse. Det betyr ikke at det ikke er tilbud for sykelig overvektige(overvektsklinikken, frisklivssentralen, operasjoner osv)

Anonymkode: e849f...041

[Gjest Blondie65]

Nå mener også jeg at offentlig tilbud til overvektige hadde vært en god samfunnsinvestering. Gjerne FØR man blir så svær som 260 kg.

MEN: Anorexi rammer oftest unge mennesker som ødelegger seg selv i rakettfart dersom de ikke får hjelp. Det er en vesens forskjell i hjelpebehovet her. De er ofte faretruende nær døden når de får hjelp, mens de overvektige ikke er i en akuttsituasjon.

[stepbystep]

Jeg er enig med ts. Syklig overvekt er en psykisk lidelse akkurat som anoreksia. Som det hjelper fint lite for en som er Syklig overvektig å få høre at " du må bare spise mindre og trene mer" på lik linje som det ikke hjelper for en som er anoreksia å få " du må bare spise mer" 

 

Begge to sykdommene  så må de jobbe med tankemønstre og det psykiske, for at de skal bli friske. Og da trenger de eksperthjelp og verktøy for å få det til.