Utro venninne!

[Gjest Anonymous]

Fikk for ett par mnd siden vite at min venninne gjennom alle år har hatt ett forhold på si i to år. Hun har vært gift i tre år, og hun og mannen har to døtre sammen.

Mannen hennes er en veldig kjekk mann, snill og redelig. En type person som alle liker. Jeg liker dem begge veldig godt, men det er hun jeg har ett nært forhold til. Problemet mitt er at jeg nå ikke helt vet hvordan jeg skal oppføre meg overfor han, og hva jeg skal si til henne. Treffer dem begge nesten daglig, og jeg syns ikke det gjør mye godt når jeg liksom er hyggelig overfor han. Etter jeg fikk vite dette føles alt så falskt, noe det ikke var før....

Merker at jeg tar mer og mer avstand.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonym nå!

[Gjest Bellatrix]

Snakk med venninnen din, forklar at du synes det hele høres veldig feil ut og få henne til å tenke gjennom om hun skal fortelle det til mannen sin. Si også at du synes det hele er vanskelig.

[Gjest Violetta]

Jeg hadde blitt utrolig skuffet om jeg hadde oppdaget noe sånt om henne. Det hadde jeg også sagt klart i fra om, og samtidig sagt at dette jo går ut over flere enn henne. Blant andre deg...

Ville tatt en alvorsprat med venninnen så snart som mulig.

[FANNY]

Jeg synes ikke noe om å legge seg opp i andre menneskers seksual-liv, det være seg venninner, venner o.l med mindre de ber om råd/hjelp.

Hvordan et ekteskap/samliv funker er det bare 2 stykker som vet. : de to som er i det.

Jeg har ingen tro på å fortelle andre mennesker hvordan de skal leve livene sine.

Hvis en venn ber om hjelp eller råd kan du selvfølgelig si din mening, ikke før. Der har du meg.

[Gjest lilletroll]

Snakk med venninnen din, forklar at du synes det hele høres veldig feil ut og få henne til å tenke gjennom om hun skal fortelle det til mannen sin. Si også at du synes det hele er vanskelig.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke noe om å legge seg opp i andre menneskers seksual-liv, det være seg venninner, venner o.l med mindre de ber om råd/hjelp.

Hvordan et ekteskap/samliv funker er det bare 2 stykker som vet. : de to som er i det.

Jeg har ingen tro på å fortelle andre mennesker hvordan de skal leve livene sine.

Hvis en venn ber om hjelp eller råd kan du selvfølgelig si din mening, ikke før. Der har du meg.  

[glaciera]

Enig med Fanny og Cyan. Dette har du ingenting med før hun evt spør deg til råds. Gjør hun det må du natruligvis gi uttrykk for din ærlige mening, men da helst om saken og ikke henne.

Du vet ikke hvordan forholdet er mellom henne og mannen, eller mellom henne og inntrengeren, og det er sikkert mye om hennes innerste sjelsliv som du ikke kjenner til heller.

Hvis du ikke føler du kan være venn med henne mer så får du heller se i øynene at du er mer dømmesyk enn en trofast venn og ta konsekvensen av det.

[Gjest Embla s]

Jeg er sååååå enig med Fanny, Cyan og Glaceria!!

Du er hennes venninne. Du har fått vite noe om henne som du har problemer med å takle. Det er selvfølgelig vondt og vanskelig for deg, men dine følelser i forhold til dette må du selv finne ut av. Når det gjelder ting som følelser, samliv og seksualitet kan du neppe forvente at veninnen din skal foreta store avgjørelser for seg og sine nærmeste fordi du syns hennes livsvalg er ubehagelige...

men jeg har full forståelse for at du syns det er vanskelig å omgås dette venneparet etter at du fikk vite dette.

[nallemaja]

Jeg og venninna mi hadde faktisk en prat om dette temaet for en god stund siden. Vi ville liksom vite hva den andre ville gjøre om den ene var utro mot mannen sin. Begge var helt enige at vi hadde rett til å si fra at dette er dumt/slemt eller hva annet vi synes om saken, men å la den andre gjøre som hun vil og fortsette å være venner, og ikke si det til noen. Om det hadde vært en av mennene våre som ev. hadde vært utro var vi enige om å gi mannen beskjed om at man vet om det, og gi han valget om å fortelle det selv eller om jeg/hun skulle fortelle det til meg/henne...

Heldigvis har vi aldri fått bruk for "avtalen", men syns det er greit å vite hvor vi har hverandre uansett :-?

[Gjest Anonymous]

Enig med Fanny og Cyan. Dette har du ingenting med før hun evt spør deg til råds. Gjør hun det må du natruligvis gi uttrykk for din ærlige mening' date=' men da helst om [i']saken og ikke henne.

Du vet ikke hvordan forholdet er mellom henne og mannen, eller mellom henne og inntrengeren, og det er sikkert mye om hennes innerste sjelsliv som du ikke kjenner til heller.

Hvis du ikke føler du kan være venn med henne mer så får du heller se i øynene at du er mer dømmesyk enn en trofast venn og ta konsekvensen av det.

Syns nå her at det er du som virker dømmende da men... Jeg vet at hun elsker mannen sin, og ikke vil gå ifra han. Men hun føler at spenningen er helt borte og at de heller har fått ett rimelig tamt sexliv. Hun begjærer elskeren sin. Han er forelsket i henne, gir henne oppmerksomhet og får henne til å føle seg attraktiv. Her søker og får hun spenning. Noe som er vel forståelig for en ung kvinne. Det er ikke henne, men mannen hennes jeg tar mer og mer avstand fra, fordi jeg syns hele situasjonen blir litt falsk, om dere forstår. Jeg er ikke dømmesyk overfor henne i det hele tatt. Vi har vært bestevenninner siden vi var tre år, altså i nesten 30 år. Og har vært sammen i tykt og tynt hele tiden, er vanvittig glad i henne.

Anonym nå!

[Gjest Anonymous]

Har vært i denne situasjonen selv, dvs. i din venninnes situasjon, og mener følgende:

(Det spiller jo litt inn om hun vet at du vet, og om han vet hva hun driver med, men uansett...) ikke bland deg bort i dette uten at hun spør deg. Jeg hadde nok gjort henne oppmerksom på at jeg visste om det, men ikke noe mer uten at hun ba meg om råd. Overfor han hadde jeg prøvd å oppføre meg akkurat sånn som før, dette angår tross alt ikke deg. Og jeg synes du skal la være å dømme eller se ned på venninnen din. Du kan ikke sette deg inn i hennes situasjon, hvordan hun har det, hvorfor hun har gjort det hun har gjort osv. før du er der selv. Og en slik "kjedelig" situasjon som hun har havnet i kan faktisk ramme "gode" mennesker også. Du kan gjerne være uenig i det hun gjør, men prøv å støtte henne uansett hva hun velger å gjøre, det er tross alt hun som skal leve sitt liv videre også, ikke du. Jeg har lært at gode venninner er venninner som fortsetter å være "gode" også når man gjør feil eller kommer i dårlige situasjoner. Venninner som kun er venninner når alt "går på skinner", er ikke ordentlige venninner. Det er tross når ting er vanskelig i livet at man trenger mest støtte.

[Gjest Anonymous]

Det var hun som fortalte det til meg, og mannen vet ingenting. Jeg er ikke dømmende i det hele tatt. Forstår henne veldig godt. Hvorfor drar dere inn ordet dømme i det hele tatt, har jeg gitt noe som helst uttrykk for at jeg dømmer henne? Jeg har ikke for vane å dømme andre enn meg selv. Men men... Det eneste jeg lurte på her var hva jeg skulle si til henne, og hvordan takle situasjonen overfor han. Til henne har jeg tidligere sagt at hun må tenke seg godt om, og at hun må være forsiktig med tanke på prevansjon etc.

Trådstarter.