Vi trenger råd om vår datter på 4 år som blir så redd

[Missdia]

Vår datter er nå 4 år gammel, hun er en svært energisk jente full av liv og krutt. hun er veldig sta og vet alltid hva hun vil og ikke vil. Den siste uken har vi opplevd noe vi ikke helt vet hvordan vi skal takle. Det skjer som regel ved leggetid, hun legger seg ned i senga og vi leser bok, plutselig spretter hun opp og virker veldig redd, hun blir litt blek i ansiktet sitt og ser ut i rommet. Når vi da prøver å prate med henne begynner hun bare å gråte og kaster seg rundt halsen enten til meg eller mannen min. Viktig å si at dette er lenge før hun har sovnet. vi tar henne da gjerne med ned for vi får ikke roet henne, hun virker angstfull og klager på vondt i magen. Det vi stusser på er at hun vil ikke da at vi skal snakke med henne, om vi prøver å snakke rolig med henne bare svarer hun ikke snakk til meg og prøver vi å snakke med henne da begynner hun å hyl gråte og gå bort fra oss. Normalt vil vel barna ha trøst men i slik situasjon vil ikke hun det. det roer seg etter kanskje 15 minutter men vi kan ikke snakke om det med henne den kvelden da sier hun bare ikke snakk med meg. men vi kan snakke om helt andre ting med henne det går bra bare ikke som sagt de første 15 minutter. Har noen av dere opplevd dette før og har dere noen tips og råd om hva vi gjør og hvorfor hun oppfører seg slik?

[Minya]

Du er helt sikker på at hun ikke slokner mens dere leser? At hun ikke snakker i søvne?
Husker hun noe av det etterpå?

Dette høres ganske likt ut noe som skjedde med min søster omtrent på den alderen, bare at hun gikk i søvne og gjorde litt rare ting, mamma fikk ikke kontakt med henne, hun ble helt skrekkslagen og prøvde å vri seg ut av armene på mamma og skrek helt til hun kastet opp, men kom så til seg selv igjen etterpå, helt uten å huske noe av det.

Mamma fant først utav det da hun leste til sykepleien mange år seinere, det er en form for natteterror, og går over av seg selv ettersom ungen blir litt eldre, men det kan oppleves veldig skremmende for foreldrene der og da.

[AnonymBruker]

Mulig det er nattskrekk. Google det og se om du kjenner det igjen.

Anonymkode: 334f1...bb8

[Missdia]

Det har ingenting med nattskrekk å gjøre da det som sagt er lenge før hun har sovnet. Nattskrekk har vi opplevd flere ganger med henne. Det er noe helt annet. Da klager hun ikke på om vi snakker med henne. 

[Missdia]

7 minutter siden, Minya skrev:

Du er helt sikker på at hun ikke slokner mens dere leser? At hun ikke snakker i søvne?
Husker hun noe av det etterpå?

Dette høres ganske likt ut noe som skjedde med min søster omtrent på den alderen, bare at hun gikk i søvne og gjorde litt rare ting, mamma fikk ikke kontakt med henne, hun ble helt skrekkslagen og prøvde å vri seg ut av armene på mamma og skrek helt til hun kastet opp, men kom så til seg selv igjen etterpå, helt uten å huske noe av det.

Mamma fant først utav det da hun leste til sykepleien mange år seinere, det er en form for natteterror, og går over av seg selv ettersom ungen blir litt eldre, men det kan oppleves veldig skremmende for foreldrene der og da.

Ja vi er helt sikre på at dette er før hun sovner, nattskrekk har hun hatt før og det utarter seg annerledes

[AnonymBruker]

Kan dere snakke om det på dagen? Hva svarer hun da? 

Anonymkode: 8a1cc...491

[Missdia]

Ja har prøvd men da har hun ignorert det og vil liksom ikke svare på det. Roe seg unna på en måte. Er veldig rart men var kanskje i 15 minutter men om man venter feks 2 timer og prøver å spørre sier hun bare ikke snakk med meg, alt annet kan man snakke om. Hun er våken nå fortsatt og i godt humør. 

[Kitcat]

Hva sier hun om dette i etterkant, når hun har roet seg?

uansett, siden det skjer når dere er tilstede og alt er «trygt» ville jeg stått fast på å roe henne i sengen. Selv om det kanskje tar lang tid de første gangene. Snakk beroligende, vær tilstede, men ikke la henne stå opp og komme ned. Ikke avfeie redselen, men bare vente det ut. Tar dere henne vekk fra rommet, kan det signalisere til hennes ubevissthet at dere mener det faktisk ER noe å frykte der. Jeg kan se for meg at det kanskje er en form for angst, du kan kanskje høre med helsesøster?

[Missdia]

Hun sier feks nå at jeg vil ikke snakke om det i dag vi kan snakke om det i morgen. Om vi da venter til i morgen vi hun bare affeie det og prate det bort. Virker som en form for angst ja men er det vanlig på en 4 åring da?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Missdia skrev:

Hun sier feks nå at jeg vil ikke snakke om det i dag vi kan snakke om det i morgen. Om vi da venter til i morgen vi hun bare affeie det og prate det bort. Virker som en form for angst ja men er det vanlig på en 4 åring da?

Jeg ville testet legging i et annet rom for å se hva som skjer da.

Finn på en unnskyldning for å sove i et annet rom (evt deres soverom) - at du skal støvsuge eller noe sånt i den duren.

Så følger dere alle like rutiner.

Om hun roer seg normalt da går det kanskje på ting hun er redd for, i den alderen har de ekstremt livlig fantasi.

Husker jeg selv var livredd for spøkelser, oppriktig superengstelig. Men trodde aldri jeg så noe på ordentlig. 

Anonymkode: ff8bb...815

[Missdia]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville testet legging i et annet rom for å se hva som skjer da.

Finn på en unnskyldning for å sove i et annet rom (evt deres soverom) - at du skal støvsuge eller noe sånt i den duren.

Så følger dere alle like rutiner.

Om hun roer seg normalt da går det kanskje på ting hun er redd for, i den alderen har de ekstremt livlig fantasi.

Husker jeg selv var livredd for spøkelser, oppriktig superengstelig. Men trodde aldri jeg så noe på ordentlig. 

Anonymkode: ff8bb...815

Det vi reagere på er dette med at hun ikke vil at vi skal prate med henne. Det er H a vi syntes er spesielt 

[AnonymBruker]

Ikke noe overgrep? Sover hun hos far eller andre?Om dette plutselig skjer litt før hun skal legge seg.. 

Har de snakket om skumle ting og historier i bhg?

 

Anonymkode: e0cb5...4ec

[Missdia]

Nei ingen overgrep nei og vi bor sammen her i huset. Hun er veldig redd for monstre sier hun, sikkert etter å ha sett monsterbedriften

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun har hatt mareritt før, og derfor er redd for å sove. Redd for å drømme den samme drømmen igjen. Jeg slet veldig med mareitt på den alderen hun er nå. Helt irrasjonelle ting, det verste var at en bjørn skulle hoppe gjennom vinduet... Kom ikke til å skje i "surburbia", men for meg var det en reel frykt.

Anonymkode: 0fabf...eb8

[Missdia]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at hun har hatt mareritt før, og derfor er redd for å sove. Redd for å drømme den samme drømmen igjen. Jeg slet veldig med mareitt på den alderen hun er nå. Helt irrasjonelle ting, det verste var at en bjørn skulle hoppe gjennom vinduet... Kom ikke til å skje i "surburbia", men for meg var det en reel frykt.

Anonymkode: 0fabf...eb8

Det vi lurer på er hvorfor hun ikke vil at vi skal prate og at hun begynner å hylgråte om vi prater med henne rolig, gir seg etter litt så lenge vi holder oss unna å spørre henne om hvorfor hun ikke vil at vi skal prate med henne men snakker om helt andre ting men dette først etter ca 10 til 15 minutter

[AnonymBruker]

Her hjalp det å ligge i sengen å være der til h*n sovnet.Men våknet på natten i blandt.Og kom inn. Da fikk h*n trøst og armkrok. Noen ganger sov jeg der inne når det stod på som verst og det hjalp og det gikk over.

Viktigste var å ikke snakke om det du tror de er redd for når de skal legge seg. 

Evt forklare på en gøy måte at de ikke fins ikke er farlig osv. 

Lykke til

Anonymkode: e0cb5...4ec

[Missdia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her hjalp det å ligge i sengen å være der til h*n sovnet.Men våknet på natten i blandt.Og kom inn. Da fikk h*n trøst og armkrok. Noen ganger sov jeg der inne når det stod på som verst og det hjalp og det gikk over.

Viktigste var å ikke snakke om det du tror de er redd for når de skal legge seg. 

Evt forklare på en gøy måte at de ikke fins ikke er farlig osv. 

Lykke til

Anonymkode: e0cb5...4ec

Er nettopp dette vi gjør og alltid har gjort ligger inne hos henne men problemet er jo som vi har skrevet at lenge før hun sovner blir hun meget redd, blek og klamrer seg til oss. Og vil ikke at vi skal snakke til henne...

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Missdia skrev:

Er nettopp dette vi gjør og alltid har gjort ligger inne hos henne men problemet er jo som vi har skrevet at lenge før hun sovner blir hun meget redd, blek og klamrer seg til oss. Og vil ikke at vi skal snakke til henne...

Høres ut som det er mer enn bare mareritt her da.. 

Må ligge noe mer bak om det er så ille.

Anonymkode: e0cb5...4ec

[Missdia]

Har jo ikke noe med mareritt å gjøre når hun ikke engang har sovnet nei. Men kan jo være at hun ikke vil vi skal prate om det med henne siden hun da blir mer oppmerksom og redd. Er litt sånn selv at man da helst vil slippe å snakke om ting om man ikke liker tanken feks

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke noe overgrep? Sover hun hos far eller andre?Om dette plutselig skjer litt før hun skal legge seg.. 

Har de snakket om skumle ting og historier i bhg?

 

Anonymkode: e0cb5...4ec

Overgrep var det første jeg også tenkte. Forhåpentligvis er det ikke det. 

Jeg ville tatt kontakt med helsestasjon. Mulig hun har angst for å sove. Kan noe ha fortalt henne noe skummelt om mørket i barnehagen elns eller har hun sett noe ubehagelig på TV?