er man ikke voksen før man har hus, bil osv?

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20 årene og jeg har opplevd motgang i livet med både jobb, utdanning og helse. Nå er jeg i en prosess hvor jeg forsøker å få orden på livet mitt og har begynt med utdannelse.  Det jeg synes er synd er at jeg har foreldre som egentlig har lave tanker om meg og skuffet over alt jeg ikke har fått til som mange på min alder har og alt jeg ikke eier. Det virker som det er de materielle verdiene som står høyest hos dem og ikke så mye hvordan jeg har det osv. De anser meg ikke som voksen pga av dette. Ikke kan jeg snakke så mye med dem heller for dem forstår meg ikke. De kommer begge fra trygge hjem og har gode jobber begge to. På mange måter føler jeg meg alene og ensom. Det er tungt å ha det sånn. 

Anonymkode: 61021...816

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-årene og har hus, bil og fast jobb. Føler meg fortsatt ikke voksen og tror ikke så mange andre ser på meg som en voksen heller. 

Anonymkode: 7e99f...c16

[Chantielle]

På meg så virker det som om dine foreldre ikke er helt voksne....
Tenke seg til å ha lave tanker om deg fordi du ikke eier ditt og datt,huff.
Du har kommet deg igjennom motgang og utfordringer og viser et voksent syn på det at du vil få orden på livet og skaffe deg utdannelse.Stå på!

[AnonymBruker]

Det er jo ikke det materielle som er viktig. Jeg er over 40, eier en liten leilighet med samboeren, har to sykler ingen bil. Har utover det kun ski og nødvendige klær. Men vi satser masse på opplevelser istedet for å betale lån

Anonymkode: dc4fc...265

[AnonymBruker]

Det å ‘være voksen’ syns jeg man kan dele opp i mange ulike situasjoner og/eller følelser. 

Jeg er i slutten av tyve årene. Gift, venter barn nr 2, eier enebolig sammen med mannen, og vi har begge fast jobb med sikker inntekt og stabil økonomi. På disse områdene føler jeg meg voksen, og vet at jeg er den voksne. 

Mens i andre situasjoner kan jeg føle at jeg over hodet ikke har nok erfaring eller kunnskap til å kalle meg selv voksen. Det handler om hva jeg føler, og jeg er sikker på at andre kan se meg som voksen tross for at jeg ikke føler meg som det i ulike situasjoner. Et eksempel kan være julaften, forberedelser, vertskap og matlaging. Dette er det fremdeles mamma og mormor som steller i stand i min familie. Her føler jeg meg som barnet. Ville fått panikk dersom jeg skulle være vertinnen. Jeg er ikke vant i en rolle som vertinne, og jeg ville ikke følt meg trygg. 

Anonymkode: ac929...95c

[Gjest tooquiet]

Jeg er i trettiårene leier leilighet og har bil. Selv om jeg ikke har hus, mann og barn, ser jeg på meg selv som voksen, for livet går ikke alltid som planlagt og det er helt ok, og bryr meg ikke om hva andre synes om det. Man må gjøre det som føles rett for seg selv.

[AnonymBruker]

Voksen er noe man er, ikke noe man har.

Anonymkode: 2461c...2bf

[BerntHulken]

Begrepet "voksen" er relativt.

Så hvis definisjonen på voksen er å eie hus og bil, vil det da si at folk i steinalderen aldri ble voksne?