hvordan lære seg å leve med at man alltid vil være litt sett ned på?

[AnonymBruker]

Livet skjer fortere enn jeg rekker å leve, og min fysiske kropp eldes mye fortere enn det mentale. Med andre ord, enkelte tinge er bare ikke akseptabelt lenger når man er så og så gammel, og man må kutte ut enkelte ting fordi man rett og slett er for gammel. 
Jeg har ikke utdannelse, og nå begynner jeg å bli så gammel at å starte på et studie rett og slett ikke er motiverende. 
Men hvordan bare lære seg å godta at man var for svak til å klare det man hadde lyst til? for svak til å stå imot diagnosen? 
dine søsken har ikke diagnosen, ikke mesteparten av familien heller..... men den valgte meg. 
Når du er den med dårligst råd, dårligst jobb, og alltid har vært litt lavstatus? 

Anonymkode: ed9a4...7f6

[AnonymBruker]

Da er det på tide å begynne å være seg selv, og ikke den alle andre, som familien og samfunnet for eksempel, har prøvd å presse en til å være!

Anonymkode: 7ab69...3b7

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du blir sett ned på eller er det bare noe du tenker?

Jeg vet ikke hvilken diagnose du har, men synes ikke du skal se ned på deg selv når du tross alt har utfordringer andre ikke har. Dessuten er ikke status i seg selv mye å ha på, viktigere er å trives. 

 

Anonymkode: 3c7bb...96c

[Gjest Monsieur Beau]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet skjer fortere enn jeg rekker å leve, og min fysiske kropp eldes mye fortere enn det mentale. Med andre ord, enkelte tinge er bare ikke akseptabelt lenger når man er så og så gammel, og man må kutte ut enkelte ting fordi man rett og slett er for gammel. 
Jeg har ikke utdannelse, og nå begynner jeg å bli så gammel at å starte på et studie rett og slett ikke er motiverende. 
Men hvordan bare lære seg å godta at man var for svak til å klare det man hadde lyst til? for svak til å stå imot diagnosen? 
dine søsken har ikke diagnosen, ikke mesteparten av familien heller..... men den valgte meg. 
Når du er den med dårligst råd, dårligst jobb, og alltid har vært litt lavstatus? 

Anonymkode: ed9a4...7f6

Du tenker som en som muligens har angst, depresjon eller bare dårlig selvtillit/selvbilde. Dette kan du gjøre noe med. Du kan fint, som alle andre, skaffe deg et liv som du selv føler er bra. Dette handler om hvordan du tenker, hvordan du har begrensende overbevisninger som hemmer deg. Går du til psykolog? Du trenger noen som støtter deg i å se verdien av deg selv. Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver, det har vært perioder i livet jeg tenkte slik som deg. Heldigvis kan man komme seg ut av det. 

Og du, kutt ut det derre lavstatus tullet..... vi snakker om deg som menneske her. Blir forbanna hver gang jeg hører noen bruke det. Det samme går for bruken av ordet "liga", "nivå" osv osv.... man klassifiserer ikke verdien av mennesker.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Monsieur Beau said:

Du tenker som en som muligens har angst, depresjon eller bare dårlig selvtillit/selvbilde. Dette kan du gjøre noe med. Du kan fint, som alle andre, skaffe deg et liv som du selv føler er bra. Dette handler om hvordan du tenker, hvordan du har begrensende overbevisninger som hemmer deg. Går du til psykolog? Du trenger noen som støtter deg i å se verdien av deg selv. Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver, det har vært perioder i livet jeg tenkte slik som deg. Heldigvis kan man komme seg ut av det. 

Og du, kutt ut det derre lavstatus tullet..... vi snakker om deg som menneske her. Blir forbanna hver gang jeg hører noen bruke det. Det samme går for bruken av ordet "liga", "nivå" osv osv.... man klassifiserer ikke verdien av mennesker.

Jeg er enig i dette, men desverre så er det ikke sånn det fungerer i realiteten.

I det virkelige liv er man i høy grad klassifisert etter liga, nivå, status, verdi...

Jeg vil nesten gå så langt som å kalle disse tingene den menneskelige valuta, og den er noe vi alle er slaver av, med mindre vi velger gå helt utenom samfunnet.

Anonymkode: 7ab69...3b7

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, TS?

Anonymkode: 39097...f76

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du, TS?

Anonymkode: 39097...f76

27

Anonymkode: ed9a4...7f6

[ajarRun]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet skjer fortere enn jeg rekker å leve, og min fysiske kropp eldes mye fortere enn det mentale. Med andre ord, enkelte tinge er bare ikke akseptabelt lenger når man er så og så gammel, og man må kutte ut enkelte ting fordi man rett og slett er for gammel. 
Jeg har ikke utdannelse, og nå begynner jeg å bli så gammel at å starte på et studie rett og slett ikke er motiverende. 
Men hvordan bare lære seg å godta at man var for svak til å klare det man hadde lyst til? for svak til å stå imot diagnosen? 
dine søsken har ikke diagnosen, ikke mesteparten av familien heller..... men den valgte meg. 
Når du er den med dårligst råd, dårligst jobb, og alltid har vært litt lavstatus? 

Anonymkode: ed9a4...7f6

Motivasjon er ikke noe man trenger. Man trenger disiplin.

Jeg har mange diagnoser, jeg er fortsatt ikke sett ned på. Selv mer funksjonelle mennesker tjener mye mindre enn meg.

Du kan gjøre bedre, men du stopper deg selv. Det eneste som står mellom deg og det livet du vil ha, er deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er deg som ser ned på deg selv, og ikke andre.Og dette snakket om å eldes i en alder av 27 år,hallo? Da jeg var 27 fant jeg på en hel haug med " barnslige" ting, men kunne ikke bry meg mindre, så lenge man ikke skader noen, så gjør akkurat det som passer deg! Og et veldig godt råd, slutt å snakk deg selv ned.

Anonymkode: 5ab8e...a62

[AnonymBruker]

En ting til, ikke kunne utdanne seg fordi man er for gammel? Hallo, du er 27, ikke 60.

Anonymkode: 5ab8e...a62

[AnonymBruker]

14 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

Motivasjon er ikke noe man trenger. Man trenger disiplin.

Jeg har mange diagnoser, jeg er fortsatt ikke sett ned på. Selv mer funksjonelle mennesker tjener mye mindre enn meg.

Du kan gjøre bedre, men du stopper deg selv. Det eneste som står mellom deg og det livet du vil ha, er deg selv.

Hva jobber du med da? 

Ikke ts

Anonymkode: e3cd5...5e5

[Gjest Blondie65]

Jeg har tatt all min høyskole utdannelse i voksen alder - jeg var passert 40 da jeg begynte. 

Den eneste som mener at du er lavstatus, at det er for sent med utdannelse (osv) er du. Det kan du gjøre noe med.

Jeg aner ikke hva som er målet ditt, men hvis det utelukkende handlet om status og rikdom er det ikke rart du er skuffet når dette ikke er oppnådd.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg har tatt all min høyskole utdannelse i voksen alder - jeg var passert 40 da jeg begynte. 

Den eneste som mener at du er lavstatus, at det er for sent med utdannelse (osv) er du. Det kan du gjøre noe med.

Jeg aner ikke hva som er målet ditt, men hvis det utelukkende handlet om status og rikdom er det ikke rart du er skuffet når dette ikke er oppnådd.

Inspirerende Hva studerte du?

Anonymkode: a2624...c59

[Gjest Blondie65]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Inspirerende Hva studerte du?

Anonymkode: a2624...c59

Jeg har ingen fullført grad, men jeg har tatt administrasjon og ledelsesfag. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Jeg har ingen fullført grad, men jeg har tatt administrasjon og ledelsesfag. 

Var det vanskelig å få jobb etterpå, som er relevant?

Anonymkode: a2624...c59

[Gjest tooquiet]

Er vant til at folk ser ned på meg også, at de ikke tar meg alvorlig? Kjenner den følelsen. Prøver å ikke tenke over det selv om jeg  merker det, og prøve å ikke bry meg.

[AnonymBruker]

Min bror og min mamma begynte studere samtidig. Jeg ventet til jeg var 25 før jeg begynte studere. 
Mange av de jeg kjenner som tok utdanning rett etter videregående har byttet yrke og/eller tatt ny utdanning. Jeg ventet til jeg faktisk viste hva jeg ville bli. Det var mye mer motiverende for meg å vente litt for å være sikker på hva jeg skulle studere, enn å "studere første og beste ting". Jeg hadde ikke noe realistisk syn på studier og jobb da jeg var 18-20 år, og jeg hadde nok garantert hoppet av eller funnet nytt studie dersom jeg hadde begynt studere så tidlig.
Men du er forsåvidt yngre enn gjennomsnittsalderen i det som var mitt kull på studiet. 

Anonymkode: 91d36...160

[AnonymBruker]

Jeg begynte på graden jeg tar nå da jeg var 34 så det er absolutt ikke for sent om det er det du ønsker.

Jeg trodde du var i 50-årene sånn som du beskrev situasjonen. Ikke det at man skulle ha gitt opp da heller, men du er bare 27 år gammel.

Hvis du ønsker å ta en utdannelse så gjør du det. Begynn i det små og jobb mot de mål som passer for deg og drit mer i hva alle mener og sier.

Anonymkode: ab371...842

[Gjest Blondie65]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det vanskelig å få jobb etterpå, som er relevant?

Anonymkode: a2624...c59

Nei, tvert om. Jeg fikk jobb på grunn av flere av fagene jeg tok. 

[AnonymBruker]

Hei😀 Fokuser på dine styrker, ikke dine svakheter.

Jeg startet min utdannelse når jeg var 30. Har nå både bachelor og videreutdanning.

Og kjempespennende jobb.

Jeg har ADHD og jeg klarte det😀

Anonymkode: 2547d...036