Respekt og det å like

[Gjest Anonymous]

Her er noen spørmål som opptar meg akkurat nå:

1. Er respekt en følelse? Hvis det er det, så er respekt noe man ikke kan bestemme seg for å ha eller vise. Hvis det ikke er en følelse så burde det ikke være fryktelig vanskelig å bestemme seg for å respektere eller vise respekt. Kansje ligger skillet i det å respektere (føle) eller vise respekt (noe man kan bestemme seg for)?

2. Dette spørsmålet dreier seg om språklig begrepsinnhold. Hva -betyr- det å like? Betyr å like en person at du liker å være sammen med den personen eller å ha et tett forhold til han eller ho, på en eller annen måte? Eller betyr å like at du synes det er en flott person med mange gode sider, men du har ikke nødvendigvis nok til felles med han eller ho til at dere liker å ha en tett relasjon eller å være i hverandres selskap.

3. Hva er viktigst - å like eller å respektere? Jeg tror når det gjelder venner, så er det viktigst å respektere. Du må like vennene dine også, men du trenger ikke like dem like mye som du trenger å respektere dem. Når det gjelder kjæresteforhold tror jeg det er litt annerledes - da er det viktigere å like, tror jeg.

Å ikke like betyr ikke å mislike. Å ikke like kan bety nøytralitet.

Kan dere ikke skrive ned hva dette får dere til å tenke

[Milly:)]

1. Jeg tror respekt er en følelse. Man kan ikke velge å ha respekt for noen hvis man rett og slett ikke har det. Men man kan velge å vise respekt for noen man ikke respekterer (selv om det ikke alltid er så lett).

2. Det å like kan vel være forskjellige ting. Enten er det slik du sier, man synes en person har gode sider, man liker den personen. Det kan også være at man liker å være sammen med en person, eller at man liker personen - har følelser for personen.

3. Jeg tror det henger litt sammen, hvis man liker noen respekterer man dem. Men man trenger ikke å like dem man respekterer. Jeg tror det er viktig å både like og respektere venner og kjærester.

Den var nå bare det jeg tenkte om saken i alle fall

[Gjest Anonymous]

For meg er respekt både noe man viser og noe man føler. Man kan godt ha det ene uten det andre.

For eksempel kan jeg opptre respektfullt overfor en person som innehar et embede, uten nødvendigvis å føle respekt for personen. Jeg kan definitivt bestemme meg for å opptre respektfullt, uten at det må ligge noen følelse bak.

[Gjest lurven]

jeg respekterer bare de som respekterer meg

[Gjest SumoBryter]

Respekt er noe som må fortjenes, like syns jeg har en annen mening. Går det ann å like noen du ikke respekterer, Ja! Men mangelen på respekt vil gjøre det vanskelig for en å være sammen med en person selv om man skulle like henne eller ham. En person må vel oppfylle en del krav fra ens egen person for at man skal kunne gi personen respekt.. Noen mennesker har dog helt merkelige krav for dette har kulturelle forskjeller bla...

[Gjest gjesta]

1, " Å respektere et annet menneske innebærer å vie dette mennesket omtanke, ta hensyn til det og å vise det aktelse. Ordet respekt er knyttet til en erkjennelse av - og en ærbødighet for - et grunnleggende menneskeverd hos hvert enkelt individ."

tatt fra link: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/12/12/417322.html

2, Det å like er, feks personer du synes om eller musikk du liker å høre på.

3, Respektere.

[Gjest gjest1]

1. For meg respekt både en følelse og en holdning:

- Det kan oppstå som en følelse når jeg møter et menneske jeg umiddelbart respekterer for dets verdier, syn og prinsipper.

- Men det er også en holdning, i at man kan gå ethvert menneske i møte med respekt. Da blir det slik at respekt er ikke noe man gjør seg fortjent til, men mangel på respekt er noe man gjør seg fortjent til.

Jeg er for øvrig ikke enig i det du sier om at dersom respekt er en følelse, så kan man ikke bestemme seg for å ha eller vise. Jeg mener vi har kontroll over følelsene våre. Kanskje ikke de umiddelbare som oppstår iløpet av et par sekunder, men deretter har vi makt til å styre følelsene. Følelser er ikke noe som "bare skjer" oss. Det er knyttet til sinnstemning, kropp og egenvilje. Det er med andre ord noe vi lar skje oss.

2. Liker er et begrep som kan ha mange innholdsbegrep. Generelt betyr det å like et menneske, at jeg trives sammen med denne personen. Men er det snakk om det motsatte kjønn og jeg er singel, kan det like gjerne bety at jeg er romantisk interessert i personen - uten at jeg trenger å vite noe om hvorvidt jeg virkelig trives sammen med dette mennesket. Det språkelige begrepsinnholdet varierer altså etter situasjonen.

3. Respekt er alltid viktigst, både i vennskap og kjærlighetsforhold. Jeg har likt menn som, etter jeg ble bedre kjent med dem, jeg ikke klarte respektere like mye lenger. Da forsvant også den romantiske interessen. Jeg kan mislike deg, men like fullt respektere deg. Men jeg kan ikke like deg, uten å respektere deg. Respekt er grunnleggende for etthvert meningsfylt forhold mellom mennesker.

[glaciera]

Respekt kan man vise og/eller føle. Man kan vise respekt uten å føle det, og føle det uten å vise det.

Jeg synes det er viktig å vise respekt i de fleste sammenhenger, mange ganger selv om man ikke nødvendigvis føler det så sterkt. For eksempel synes jeg statsministeren er en dust, men jeg ville likevel vise ham stor respekt hvis jeg møtte ham. Og det synes jeg er riktig! At man skal være så usminket ærlig til enhver tid synes jeg er tull. Man skal være blid og høflig i de aller aller fleste sammenhenger for å få samfunnet og hverdagen til å bli så smidig og ålreit som mulig, og spare den usminkede ærligheten til situasjoner som virkelig krever det.

Jeg har respekt for alle og enhver som ikke har bevist gjentatte ganger at det er ufortjent.

Å "like" spenner i min verden fra å ikke ha noe imot noen, til å være helt besatt av noen. Det er få mennesker jeg virklig misliker.

Og vennene mine? Vel, jeg både liker og respekterer dem og synes nok begge deler er nødvendig for å utvikle alle de relasjonelle dimensjonene som et vennskap består av.

[Gjest Embla s]

jeg tror at jeg tror (!!) at:

1.respekt er mer et trekk ved den som respekterer en ved den man har respekt for. Jeg tror at noen har (av ulike årsaker) lavere terskel for å respektere andre på generelt grunnlag, mens andre som har vanskeligere med å respektere andre, krever mer av den som skal respekteres - altså krever i større grad at noen gjør seg fortjent til å respekteres. Noen mennesker respekterer sine medmennesker uansett, noen respekterer de fleste bortsett fra de som er på en slik måte at de er vanskelig å respektere, mens andre igjen respekterer bare de som er "sterkere enn dem", "større enn dem", "klokere en dem" osv.

2 Å like: Hvorvidt jeg liker noen har sammenheng med hvilke relasjon jeg har/må ha til vedkommende. Eks kan jeg like en av de som sitter i kassa på Rema der jeg handler, uten at jeg vet så mye om henne. Men jeg liker henne i den situasjonen jeg har noe å gjøre med henne. Hvis jeg derimot skulle begynne å jobbe sammen med henne, er det ikke sikkert at jeg ville likt henne lenger. Det vil si at jeg sier at jeg liker de jeg føler jeg fungerer sammen med i forhold til det forventede utifra situasjonen. En venninne liker jeg spesielt godt hvis hun deler fortrolige ting med meg, mens slik intimitet kunne virke motsatt fra f.eks. en kollega.

Så lenge folk oppfyller minstekrav i forhold til situasjonen og mine forventninger, liker jeg dem. Og jeg liker i utgangspunktet alle. Ingen jeg har kontakt med trenger å gjøre noe for at jeg skal like dem - jeg liker dem i utgangspunktet.

Når det gjelder å ikke like noen, skal det for meg mye til. Jeg kan tenke at en person er litt irriterende, kjedelig eller dum, men det betyr overhodet ikke at jeg liker vedkommende noe mindre. Og hvis jeg tenker at jeg ikke liker en person er det som regel flyktig. Hvis jeg skal misslike noen permanent, må denne personen være (i mine øyne) svært slu, utnyttende, frekk og egoistisk/egosentrisk. Mennesker som er slik liker jeg ikke, men de er det heldigvis få av!

Også er det kategorien mennesker jeg ikke liker å være sammen med. Det har ingen sammenheng med om jeg liker dem eller ikke! men noen mennesker trives jeg ikke sammen med - finner ikke noen kjemi og syns det er kjedelig eller tungt å snakke med de. De unngår jeg helst, men jeg kan godt like de allikevel.

3. Hva er viktigst - like eller respektere? jeg klarer ikke å rangere de to. Men jeg unngår mennesker jeg ikke liker og prøver å ikke ha noen relasjon til de. Så for meg er vel det å like (altså fravær av misslike) en forutsetning for både kjæreste og venn. En kjæreste er jeg også nødt til å ha respekt for. Jeg trenger ikke ha voldsom respekt for en venn.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for alle innspilla. Jeg tenker på dette ennå.

Hvis man kan mislike å være sammen med eller omgås personer man liker, går det an å like å være sammen eller omgås personer man misliker?

Hvor vanskelig eller krevende er det å vise respekt for noen man ikke føler respekt for? Dersom man gjør dette, er det å være falsk? Kan det være slitsomt på samme måte som det å måtte framstå som hyggelig når man egentlig er sur og lei?

Hm.

Et anna ord som dukker opp her er tolerant.

[Gjest Embla s]

Tusen takk for alle innspilla. Jeg tenker på dette ennå.

Hvis man kan mislike å være sammen med eller omgås personer man liker, går det an å like å være sammen eller omgås personer man misliker?

Hvor vanskelig eller krevende er det å vise respekt for noen man ikke føler respekt for? Dersom man gjør dette, er det å være falsk? Kan det være slitsomt på samme måte som det å måtte framstå som hyggelig når man egentlig er sur og lei?

Hm.

Jeg tror det kan gå an å like å være sammen med personer man missliker - til en viss grad, i visse situasjoner. Men ser ikke helt vitsen med å gjøre det? En person man ikke liker trenger jo ikke å være ubehagelig å være sammen med? Det spørs jo hvorfor du ikke liker vedkommende?

Det med respekt tror jeg kommer an på hva du legger i respekt. Den indre følelsen av å ikke ha respekt for noen tror jeg ikke kan rokkes ved kun fordi man vil det. Men det er godt mulig å behandle folk med respekt selv om man ikke respekterer personen. Tror jeg

[Gjest Embla s]

ps: hva tror du selv om disse tingene da?

[Gjest Anonymous]

Det er et stort tema, Hix.

Her er noen spørmål som opptar meg akkurat nå:

Er det lov å spørre 'hvorfor' og 'på grunn av hva' dette opptar deg 'akkurat nå'?

Da kunne man grepet fatt i roten av tanken og sett videre på den.

Personlig ser jeg på Respekt som en eksestensiell 'nødvendighet'.

Det å like 'alt/alle' derimot, er ingen 'nødvendighet', men å like 'noe/noen' skulle man kansje kunne si ville være det?

Stort og godt tema, Hix

[Gjest Bellatrix]

1. For meg respekt både en følelse og en holdning:

- Det kan oppstå som en følelse når jeg møter et menneske jeg umiddelbart respekterer for dets verdier, syn og prinsipper.

- Men det er også en holdning, i at man kan gå ethvert menneske i møte med respekt. Da blir det slik at respekt er ikke noe man gjør seg fortjent til, men mangel på respekt er noe man gjør seg fortjent til.

Jeg er for øvrig ikke enig i det du sier om at dersom respekt er en følelse, så kan man ikke bestemme seg for å ha eller vise. Jeg mener vi har kontroll over følelsene våre. Kanskje ikke de umiddelbare som oppstår iløpet av et par sekunder, men deretter har vi makt til å styre følelsene. Følelser er ikke noe som "bare skjer" oss. Det er knyttet til sinnstemning, kropp og egenvilje. Det er med andre ord noe vi lar skje oss.

2. Liker er et begrep som kan ha mange innholdsbegrep. Generelt betyr det å like et menneske, at jeg trives sammen med denne personen. Men er det snakk om det motsatte kjønn og jeg er singel, kan det like gjerne bety at jeg er romantisk interessert i personen - uten at jeg trenger å vite noe om hvorvidt jeg virkelig trives sammen med dette mennesket. Det språkelige begrepsinnholdet varierer altså etter situasjonen.

3. Respekt er alltid viktigst, både i vennskap og kjærlighetsforhold. Jeg kan mislike deg, men like fullt respektere deg. Men jeg kan ikke like deg, uten å respektere deg. Respekt er grunnleggende for etthvert meningsfylt forhold mellom mennesker.

Enig i alt.