AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #1 Skrevet 28. desember 2018 Hva er greia med dette? Ser de ikke selv at det blir veldig rart og merkelig for de rundt.. Mener ikke noe frekt med dette, kjenner flere som har dyr men de behandler de som dyr ikke som en surrogatbaby. Anonymkode: ce72a...312
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #2 Skrevet 28. desember 2018 Hvordan behandler man kjæledyret sitt som en surrogatbabyen egentlig? Anonymkode: b71f6...459 2
Khloe P.T Skrevet 28. desember 2018 #3 Skrevet 28. desember 2018 Jeg har en stor hund, men den er absolutt babyen min. Vi koser, leker og hærjer. Han ligger på fanget om han vil (dvs tvers over fanget mitt fordi han er så stor). Jeg bruker ofte babystemme når vi koser - og jeg tror det er fordi jeg føler så enorm omsorg for han og han er veldig avhengig av meg. Jeg har tre ganske store barn i tillegg så han er ikke noe supstitutt. Jeg elsker han ❤️ Vil legge til at vi har klare regler, han vet til enhver tid hva han kan eller ikke kan gjøre. Han er en uproblematisk og velloppdratt stor "babyhund" 19
Gjest tooquiet Skrevet 28. desember 2018 #4 Skrevet 28. desember 2018 Hadde en katt i mange år, og han var gutten min. Dyr er herlige og gode og ha. Man blir som et familiemedlem. De fortjener å bli dullet med.
Ardwinna Skrevet 28. desember 2018 #5 Skrevet 28. desember 2018 Jeg duller med kattene mine, godsnakker med babystemme til dem og omtaler meg som "mor", og jeg blir knyttet til kjæledyr og anser dem som små familiemedlemmer. Mulig du ville ha oppfattet dette som at jeg behandler dem som menneskebabyer, men jeg er fullstendig klar over at de er katter og ikke babyer. At det ser merkelig ut for andre driter jeg i. Det er mye andre mennesker gjør som jeg synes er merkelig, uten at jeg legger meg opp i det. 12
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #6 Skrevet 28. desember 2018 Fordi de er et familiemedlem og jeg elsker de ❤️❤️ Anonymkode: 25cdf...9d9 20
Hmmmmmm Skrevet 28. desember 2018 #7 Skrevet 28. desember 2018 Jeg har en liten hund som er «sønnen jeg aldri fikk» hehe. Livet hadde vært fattig uten han. Han fortjener et godt liv. Hvorfor skulle andre synes det var ubehagelig? 11
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #8 Skrevet 28. desember 2018 TS har kanskje aldri hatt dyr? Anonymkode: 64f47...9a6 17
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #9 Skrevet 28. desember 2018 Man duller med dyrene sine som om de var barn, fordi følelsene man har for dem ofte minner om eller tilsvarer de følelsene man har for barn. Verre er det ikke. Dersom «de rundt» har problem med at noen elsker dyrene sine, så er det faktisk «de rundt» sitt problem. Mennesket har godt av å vise litt ekstra kjærlighet, om så «bare» er til et dyr. Anonymkode: cba87...61c 15
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #10 Skrevet 28. desember 2018 Hvordan behandler man egentlig dyr som en baby? Forklar meg det. Ikke skifter jeg bleie på katten, den ligger heller ikke å raper over skulderen min etter at den har spist. Det jeg derimot gjør er å snakke til katten med teit stemme, noe mange gjør med de fleste dyr *å så søt og god du er da, jaaa det er du det*, koser ekstremt mye med den og leker med den. Pus får kvalitetsfor og helsesjekker, vaksiner og ellers det som trengs. Jeg bruker penger på ny sele om det trengs, i tilleg har den masse leker for å unngå for mye skader på ting ellers intill hu får gå ut alene. Tror ikke du klarer å se forskjell på entusiastisk dyreeier og en som bare har et dyr av vane. Man behandler ikke dyr som noe menneske bare fordi man bryr seg masse om det. Anonymkode: 5c92b...59c 13
Gjest hind Skrevet 28. desember 2018 #11 Skrevet 28. desember 2018 Hvis du tenker på de mest ekstreme så er de vel den moderne versjonen av skrullen som gikk rundt med babydukken sin i barnevogn før i tida.
Aragorn ll Elessar Skrevet 28. desember 2018 #12 Skrevet 28. desember 2018 Mennesker som gjør det burde sperres inne på et mental sykehus siden det er der de hører hjemme. Ja man skal behandle dyr bra men de skal ikke behandles som de er mennesker (barn) fordi de er ikke mennesker (barn) 2
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #13 Skrevet 28. desember 2018 Jeg har ikke noe problem med de som duller og snakker mykt til dyrene sine. Men jeg synes det er litt sært når hunden har eget klesskap og outfit of the day, samt at de "sportstrillene" for hunder, som ser ut som barnevogner uten beinhull er helt fjernt. Da heller det liksom litt over i barnslig dukkelek. Anonymkode: 44caf...9be 11
Rødbrus Skrevet 28. desember 2018 #14 Skrevet 28. desember 2018 Jeg kan ikke uttale meg om katter, men mine barn har vokst opp med 3 hunder, og jeg er like glad i dem alle, om de går på 2 eller 4 ben. Hvorfor ikke velge begge delene? 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #15 Skrevet 28. desember 2018 Oppfølging: har møtt ett menneske som lot hunden delta i samtalen og forventet respons. Typ hun dama med Feng i Side ved Side, men ikke like drøyt. Hun stilte spørsmål via hunden. "Tassen lurer på om du vil ha litt mer kaffe. Jaa, det gjør han. Men det er ikke du som må hente kaffe, Tassen. Vil du at mamma skal? Vil du? Jaaa" "Vel, om du spør Tassen så tror han at du burde slå til å reise på en date nummer to med ham der." ...har aldri opplevd eller sett katteeiere være så sprø. Anonymkode: 44caf...9be 5
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #16 Skrevet 28. desember 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke noe problem med de som duller og snakker mykt til dyrene sine. Men jeg synes det er litt sært når hunden har eget klesskap og outfit of the day, samt at de "sportstrillene" for hunder, som ser ut som barnevogner uten beinhull er helt fjernt. Da heller det liksom litt over i barnslig dukkelek. Anonymkode: 44caf...9be Haha ja da har det bikket over 😅 Anonymkode: 5c92b...59c
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #17 Skrevet 28. desember 2018 Grensa for meg er når man bruker "barnevogn" og klær på hunden. Alt annet er bare koselig ❤️ Anonymkode: c581c...9e3
Rødbrus Skrevet 28. desember 2018 #18 Skrevet 28. desember 2018 Minsten på 8 måneder har til og med respekt i dyreflokken, og de er skikkelig forsiktige med han, selv om han krabber bort og drar dem i ørene og i pelsen og halen og roooooper så høyt han kan Kaysa slipper han til og med under for å die. Det er litt ekkelt igjen. Men vi er tross alt en flokk alle sammen.
Gladgutten79 Skrevet 28. desember 2018 #19 Skrevet 28. desember 2018 (endret) Stor forskjell på katt og hund, en katt har et stort ego, en hund er kjempegla i folk, sine egne og andre... Endret 28. desember 2018 av Gladgutten79 2
Kittykat Skrevet 28. desember 2018 #20 Skrevet 28. desember 2018 Har selv to katter og de er babyene mine. Det vil de alltid være. Jeg snakker til de, av og til snakker de til og med tilbake til meg. Jeg kan bruke baby stemme når jeg snakker til de også. Og jeg kaller meg selv for "mamma" til dem, siden jeg tross alt er "matmor". De er en del av familien og vi har blitt ekstremt glade i dem 😍😘 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå